Med lukkede øyne vandrer jeg i et svart rom, alene , med en dør i enden.Den står på klem og det lyser ett rødt skinn ut av dørsprekken. Stille vandrer jeg mot denne døren
fremme legger jeg en hånd på døren og åpner forsiktig, titter innenfor, og går inn.
Her inne er alt rødt, alt og intet har en tåkete rød form selv luften jeg puster inn.
Jeg vandrer innover i dette landskap, fremdeles alene. Kjenner motløsheten presser på og tårene triller på mitt kinn. Hjertet roper ut men ingen svarer. Alt er stille og tomt. Jeg er alene her inne. Bare ekkoet av mitt eget rop høres og ensomheten vokser
Med ett toner en lyssti frem foran meg, Den er kjent og kjær har sett den før skjønt da gikk det en foran men nå er den tom men den gir en god trygg følelse helt inn i ryggmargen og jeg føler meg ikke så alene lenger.
og rommet toner ut. . . . . .
Nydelig skrevet
