Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg ble provosert av den første setningen i Ailo's nye forsideartikkel "Den vidåpne døren",
så istedenfor å legge en kommentar der - legger jeg den herved her:

Det er jo "sinnsykt" (og unnskyld uttrykket, men jeg finner ikke i øyeblikket et annet dekkende ord!)
i utgangspunktet å lese : "at de fleste mennesker kommer til den åndelige veien av egoistiske grunner".

Jeg mister litt pusten av konsekvensene.

Vi lever i en sprøyte gal verden hvis det er slik at alle skal tjene på alt - og alt skal være en god byttehandel.
Selv Gud.

Det vitner om et misforstått ego - fare beyond my imagination!

Hvor er det blitt av det høviske - det uselviske?

Og åpenheten : ikke rart at den er vanskelig å finne. De færreste er åpne - for de fleste tror de har mye å skjule.
For de er så redde. For seg selv.

For det er der åpenheten begynner.

Og for å finne den trenger man ro - og ro er snart et fremmedord i denne verden hvor det rundt om i de mange hjem
er så mye lyd fra forskjellige tekniske duppeditter at det ikke er "en ørens lyd å få".

"Den som selv lager mye lyd hører ikke annet" - er et gammelt og godt ordtak.

Jeg måtte le da jeg i innleggene på forsiden kom så langt som til Gunilla's kommentar på bakgrunn av Ailo's råd om
å sitte ned en time eller to hver dag i to uker - eller tre.

Hun skriver : "Dette er et veldig godt råd! På den måten lærer en å kjenne seg selv. Jeg begynte i 2003 og sitter fremdeles.
Hver morgen."

Og hun har så rett, så rett! Et veldig godt råd! Jeg sitter også hver morgen - og har gjort det i mange, mange år.
Hvorfor stoppe etter 2 - 3 uker Ailo? Hvorfor ikke gjøre det til en "uvane" for resten av livet?

Det er ikke lett i dagens samfunn å finne ro - hverken med verden - andre eller seg selv.
Det er så mye bråk - krav - lyder og energier overalt. De færreste har 5 min til overs i løpet av et døgn -
hvor de kan åpne bevisstheten mot åpenheten - mot døra inn til en selv.

Det å tillate seg selv å være i seg selv og ikke i tankene sine - være meg - ikke hjernen min - lære å styre hjernen -
ikke la den styre meg.

For å gjøre det må jeg tørre å se på meg selv - langt inne i hvitøyet - innse at alt har en grunn og tilgi i kjærlighet til selvet.

Et sammenbrudd er bare egoets uvilje og dårlige unnskyldning for å slippe å se på selvet.

Mot, ryggrad og integritet er nøkkelen til den høviske, uselviske kjærlig døra mot åpenheten.




Hexedoktor'n

Har du lest denne tråden om spirituell materialisme?

http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,6358.0

Hilsen sonja-masha


( Dette med to, tre uker er nok ment for begynnere )

De fleste handlinger vi gjør, ligger egoet bak.

Vi forholder oss til de sosialt aksepterte normene i samfunnet, fordi vi øsnker å være en del av samfunnet for å ikke bli utstøtt eller mislikt.  Altså egentlig en egoistisk handling.....

Hvis vi ikke forholder oss til de sosialt aksepterte normene i samfunnet, fordi vi ikke ønsker å identifisere oss med de, kan vi risikere å ikke bli sosialt akseptert og havne utenfor fellesskapet, noe som igjen setter oss i en situasjon der vi kan bli en outsider og miste vår livsvilje osv... og føre oss inn i en annen egoistisk setting.

Jeg tror ikke det er mulig å sette seg helt fri fra egoet, og tror ikke det er meningen eller.
En viss refleksjon over det er nok sunt til tider

Man tjener jo på å gå den åndelige vei, gjennom positive ringvirkninger inn i eget liv. Det ser jeg ingenting galt ved. Bare en fornøyd person til i verden. Blir vi mange nok så kan jo ting bli riktig bra. Dessuten, hvem er man nærmest om ikke seg selv. Det er den destruktive egoismen som er problemet. Når man tror at det er i ens interesse å ødelegge for andre på en eller annen måte. Men det tjener ikke en selv i det store og det hele, så da driter man jo egentlig på draget. Det tar jo litt tid å bli klar over de tingene i seg selv. Derfor er det vel egentlig fint om man er en stor egoist å begynne på denne veien, så får en anledning til å gjennomskue sin egen selvdestruktive "egoisme".

Egoet liker visst ikke å bli kalt egoistisk.

Og ja, vi lever i en sprøyte gal verden.
Hva annet enn egoisme er det som holder hjulene i gang? La oss mediterte oss inn i døden ved å glemme at kroppene våre trenger mat og varme (ironisk ment, må jeg legge til). Livet er egoets jag. Vi vil ha mer, mer, mer, helt til vi konkluderer med at vi i utgangspunktet ikke ble skapt for å tjene oss selv, og går lei av livet. Falne engler på denne klode har kanskje dratt hit for å få muligheten til å oppleve den illusoriske, kortvarige rusen av tilbe sitt ego, adskiltheten, og ikke Gud, opprettholdelsen av helheten.
Til slutt befinner den bortkomne engelen seg begravet i den dypeste elendighet og smerte, baksiden av medaljen. Prisen å betale er å bli en hjelpeløs tilskuer, tvunget til å bivåne sitt hjerte knuses mens det sakte, men sikkert overkjøres av en veivalser. Eller lignende.

Jorda har ordnet seg slik at barna hennes får ta hensyn til sine egobehov innenfor rammene av opprettholdelsen og videreutviklingen av helheten. Helheten er avhengig av at egobehovene tas hensyn til. Menneskene nærmer seg kanten av stupet som følge av at de ikke underordner seg og sine overdimensjonerte egoer Den Store Plan. Det må være balanse. Mellom å få og gi.


Menneskeheten har ved den frie viljes kraft en unik mulighet til å vise kjærlighet ovenfor alle tings sammenheng gjennom å velge en ydmyk levemåte. Er det målet? Andre arter har intet valg og det hadde heller ikke våre forfedre. Det er og var naturkreftene som ydmyket.


Men nok om det.

"Ofela":

Den Store Plan.

Mystisk. Hva er den?

"Ofela":

Menneskeheten har ved den frie viljes kraft en unik mulighet til å vise kjærlighet ovenfor alle tings sammenheng gjennom å velge en ydmyk levemåte.

Godt følt, godt tenkt, godt skrevet ... kort sagt: Godt!

Åå nå ble jeg lykkelig.

"Passopp":

"Ofela":

Den Store Plan.

Mystisk. Hva er den?

Det handler om å utvikle seg mot et felles mål. Veien er målet.

"Ofela":

"Passopp":

"Ofela":

Den Store Plan.

Mystisk. Hva er den?

Det handler om å utvikle seg mot et felles mål. Veien er målet.

Ennå mer mystisk!

"Passopp":

"Ofela":

"Passopp":

"Ofela":

Den Store Plan.

Mystisk. Hva er den?

Det handler om å utvikle seg mot et felles mål. Veien er målet.

Ennå mer mystisk!

Sånn skal det være.

Den store plan,

tanken om at noe er over oss, under oss
og tenker på andre ting enn at vi skal kjøpe melk

melk er også ganske mystisk
gress inn, melk ut
mat inn, melk ut
kjøtt inn, melk ut

Heksedoktir
Hvorfor begynte du veien?
Kjenner du deg ikke igjen i dette?
"Jeg trenger å vite!"
"Jeg trenger å forstå!"

Og er ikke alle individstyrte handlinger egoistiske.

Gjennom å gjøre det beste for andre håper jeg at andre blir litt gladere og hjelper sin neste.
Og så blir verden et bedre sted.
Og er ikke dette til bonus for meg og?

"Ofela":


Menneskeheten har ved den frie viljes kraft en unik mulighet til å vise kjærlighet ovenfor alle tings sammenheng gjennom å velge en ydmyk levemåte.

Den frie vilje? Er den fri egentlig? Eller sitter vi fast i andres ufrie vilje?

"Hjortedanser":


Heksedoktir
Hvorfor begynte du veien?
Kjenner du deg ikke igjen i dette?
"Jeg trenger å vite!"
"Jeg trenger å forstå!"

Selvfølgelig gjør jeg det. En av grunnene til at jeg befinner meg akkurat her akkurat nå! 

"Hjortedanser":


Og er ikke alle individstyrte handlinger egoistiske.

Hvis dette er tilfelle er vi virkelig ute å kjøre.

Snakk om dårlig karma! 

Hva er galt med ubetinget kjærlighet - uansett handling - ord og gjerninger?

Trodde det var målet.
Hvorfor ikke gjøre det til veien?




Hexedoktor'n

  Alle handlinger vi gjør er styrt utifra egoet.
  Det er forskjell på egoistisk og egoistisk, hehe 

  Jeg tror på menneskets frie vilje. Vi styres absolutt ikke utifra andres vilje, bare om vi velger det selv.

  Kjærlighet er ikke selvisk eller uselvisk, kjærlighet bare ER .

  Det er nå min mening .

"Hexedoktor":

"Hjortedanser":


Og er ikke alle individstyrte handlinger egoistiske.

Hvis dette er tilfelle er vi virkelig ute å kjøre.

Snakk om dårlig karma! 

Hva er galt med ubetinget kjærlighet - uansett handling - ord og gjerninger?

Trodde det var målet.
Hvorfor ikke gjøre det til veien?

Hva er forskjellen? Når veien er målet og målet veien?
Er ikke opplysning et egoprosjekt? Individet leder seg selv, for så å kunne bidra så godt hen kan til alles beste?
Selvoppofrelse av egen vilje?

Forkast tvilen, velg sjelen!
- Forgudet vekkelsespredikant, Andalondonium, 14. 12. 1982

Hei Hexedoktor

Jeg skjønner ikke hvorfor du reagerer så sterkt på setningen "at de fleste mennesker kommer til den åndelige veien av egoistiske grunner". Hvis f.eks. 80% kommer inn til den åndelige veien av egoistiske grunner, så er jo det de fleste.

Jeg kom inn i den åndelige veien av egoistiske grunner. Og jeg er her fremdeles av egoistiske grunner. Jeg har nemlig lyst til å bli mere glad i livet, og i meg selv. Jeg har lyst til å nyte livet sterkere. Jeg har lyst til å bli fylt med mere kjærlighet enn det jeg har opplevd til nå - for jeg vet det finnes. Og jeg kjenner den blir sterkere. Jeg har lyst til å utnytte livet. Jeg har alltid elsket naturen, og ønsker dypere kontakt med den. Jeg har lyst til å leve bekymringsløst. Jeg har lyst til å spre mere glede til mine omgivelser - gjerne healing også. Jeg har lyst til å inspirere folk til å bli den de er, og elske seg selv. Og alt dette tror jeg ligger i min åndelige vei. Men forhåpentligvis også mye, mye mer.

Mvh Siv

Ser ikke motsetningene?
Vi kommer fra hver vår plass av erfaring, arv og mer.
Om det er ego eller ikke som får meg til å gå min vei, og å finne fram i meg selv, spiller ingen rolle. Bare jeg kommer fram 
Gleden er på min side 
Jeg trenger deg og deg og deg og meg og meg og meg. Mangfoldighet om jeg sitter, står, går eller ligger.

Tusen takk for enkelhet og innsikt