Sjaman.com – Forumarkiv

I går ettermiddag satte jeg meg i stolen for å slappe av litt mens middagen stod på ovnen. Jeg hørte på avslappende musikk, og hadde øynene igjen. Ca 5- 6 min senere kommer en brun kraftig arm farende mot meg, akkurat som den skulle gripe tak i meg. Må innrømme at jeg skvatt skikkelig, for jeg sov jo ikke..
Denne her opplevelsen minner meg om noe som hendte for 1 år siden. Da lå jeg i sengen min og sov. Midt mellom drøm og våken tilstand opplevde jeg at jeg kjente hender som grep fatt i anklene mine, og liksom ville rykke meg ut av senga. Det jeg husker er kalde hender, som klør som griper fatt. Jeg våknet med et rykk, og jeg sa til meg selv det var da svært så livaktig den opplevelsen skulle være..
Er det noen av dere som har en formening om hva dette var for noe?  :question:

Om innlegget er postet på feil plass, får dere moderatorer flytte den!  :whatthef:

Hej Maeve 

Har du tænkt på, at du måske skulle lade armen rører ved dig, istedet for at "stoppe den" ved at "vågne op"... (jeg ved godt du ikke sov)
Den har en betydning, men jeg tror ikke på, at nogen kan svare på dit spørgsmål... For vi ved jo ikke hvad armen vil med dig...
Det er kun dig selv, der kan finde ud af det, ved at "følge" med armen. Men vær ikke bange, for du kan altid "stoppe, hvis det bliver for meget... Så held og lykke

Hilsen Shamanen 

Takk for svar Shamanen, jeg får vel slutte å skvette til! Men nå vet jeg hva det var også, men der og da tenkte jeg det ikke... 

Hej Maeve 

Der er nogle gange vi skal have hjælp fra andre, - for at komme videre... det tror vi alle skal....

Hilsen Shamanen 

Hei!
Jeg har dessverre ikke noe svar å gi, men historien minnet meg om en opplevelse jeg hadde for en god stund siden.
Jeg lå på sofaen og bare slappet av, var ikke søvnig eller noe sånt. Lukket øynene og da sto jeg pluttselig ved en elv i en jungel. En indianer (så det ut som) sto og henta seg vann, og han kikket opp på meg med et forskrekka uttrytkk i  fjeset. Det hele varte bare et øyeblikk, men det var så merkelig for det var så helt klart, som om jeg virkelig var der. Og jeg er typen som har problemer med å visualisere ting, og sjelden ser noen klare bilder av noe som helst.
Så vi var nok like forundra, indianeren og jeg :-)

Det kan jeg tenke meg at både indianeren og du var like overrasket ja! Jeg har også vanskelig for å visualisere bilde, men når jeg bare slapper helt av og noen ganger dukker det bare opp et bilde, men skal nå huske på å ta tingene som de kommer. Si til meg selv at det er ikke noe å være redd for.. :whatthef:

Enig med Shamanen her, duften av parfyme er gjerne besøk. Må nesten fortelle, natt til torsdag i denne her uka jeg skulle legge meg for natten. Kom inn på soverommet og oppdaget at verandadøra var åpen. Jeg lukket den igjen for det var kaldt. Gemalen kom å la seg han også, og da spurte jeg han hvorfor han hadde satt opp verandadøra. Nei, han hadde ikke rørt den, det var sikkert meg. Men det var ikke meg, for den døra er håpløst å få åpnet. Neste dag spurte jeg mine tenåringsbarn om noen av de hadde åpnet døra. Nei var svaret.
Men så kom jeg på noe som skjedde samme dag mens jeg var alene hjemme, det var noen som gikk på loftet. Det lød et brak, men jeg reflekterte ikke videre over den lyden, og så ved et trylleslag kom det inn en herlig duft blomster.
Men nå vet jeg hvem det var etter besøket jeg hadde i formiddag av Narnina. Men "ånden" er gått over til andre siden etter hjelp fra Hege Elisabeth og hennes søster Randi Irene.
Det var tøft den perioden, men nå er han bare her for å se at alt står bra til her i gården! Koselig!! 

Ja, er det ikke forunderlig med disse duftene.

For flere år tilbake sto jeg ute på verandaen og malte.  Plutselig kjente jeg en duft (parfyme/etterbarberingsvann), jeg kikket rundt meg for å se om det var noen andre i nærheten, men det var det selvsagt ikke.  Ikke hadde jeg parfyme på meg der jeg sto med malingsspann og kost.  Etter en stund husket jeg hvem som hadde denne duften, det var en sjamanvenn av meg jeg ikke hadde sett på lenge.  En liten stund senere ringte telefonen, og hvem andre var det enn eieren av duften - min sjamanvenn - som ringte.

Hej Otorongo 

Stærk oplevelse 

Hilsen Shamanen