Kommunikasjon er noe som skjer hele tiden,
både verbalt og non- verbalt.
Gjennom arbeid, gjennom det jeg gjør som healer, så er kommunikasjon ett viktig
arbeidsredskap for meg.
Kommunikasjonen som blir brukt må være hensiktsmessig,
hvis ikke så kan jeg ikke gjøre en god jobb.
Kommunikasjonsprossessen som går mellom mennesker er omtrent slik
* Sender
*budskap
*mottaker
*tilbakeføring av budskapet
For å oppnå det resultatet bør man være klar over at budskapet er
blitt forstått riktig.
Når man står i usikre situasjoner er det ennå viktigere å få tilbakemldinger på
det budskap man har gitt, er forstått.
Hensynet til språk, hørselshemming etc er en grunnleggende basiskunnskap som vi alle må huske på.
Når vi har fortalt noe, så forventer man gjerne at det som er fortalt skal være mellom de som samtalen
dreide seg om..
Det kan være en urealistisk ting å forvente, og av erfaring så vet alle at ting blir viderefortalt.
Det vi da forventet er at det blir fortalt så riktig som mulig.
Og kanskje blir den fortalt tilnærmet riktig, meen betydningen av den er likevel forandret.
Tredjeparten som får høre det forteller da videre sin versjon av historien som var ment mellom to mennesker.
Hvor går grensen mellom forståelsen mellom behandler/pasient - lærer/elev?
Det er en knivsegg å gå på om det er feilkilder i kommunikasjonen,
og det som i utgangspunktet er en samtale/kommunikasjon mellom to eller tre personer forandrer seg, blir fortalt videre
med enn annen vektlegging enn det som først var anntatt?
Hvordan skal man løse opp i det?
Tie det i hjel, eller snakke det ut?
Hvem kan man stole på?
Og hva med tilliten?
Kommunikasjon som foregår på det nonverbale, kan være lettere å se,
fordi det er lettere å oppfatte det som skjer med mennesker,
og man kan følge de bevegelser som personen/ene har.
Vi kan ikke gjøre det når historiene blir viderefortalt.
Som mennesker har vi alle forskjellige referanserammer,
og vi forstår mye ut fra de rammer som vi er oppvokst med.
Og i livet vil vi møte dobbeltkommunikasjon flere ganger..
Da vil gjerne ord og handlinger ikke helt være i sammsvar med det
vi oppfatter, fordi ord og handlinger ikke er i sammsvar med hverandre.
Da er det ikke bare mottaker som kan bli forvirret, senderen kan også
bli usikker når den andre personen ikke forstår meneningen med det som blir sagt.
Jeg tror det reduserer mulighetene for en videre god kommunikasjon.
Er det mulig å bygge opp igjen en god kommunikasjon?
jeg bare spør..?
kanskje kalle det kommunikasjonsdansen
