Pakkade sekk igår kväll (varm sjokolade, munnharpe, tromme, brummare, spekemat og vann till hunden) gikk in i skogen å satte mig ned å titta på stjernene. Kjempefint! Jeg ble så avslappet etter en lang og hard dag på jobben, så det vara nära at jeg somna. Tenkte jeg skulle tromme litt, men har man med sig en "liten" rottweiler- gutt som har spring i bena, så er det bare å gi opp å sitte å kose seg :-) Men det var veldi deili så lenge det varte. Satt å filosofera om menneskets plats her på jorden, tenkte på hur otroligt stort og mystiskt universum er, samt satt og kika etter småfolket. Jeg kunde ane dem i utkanten av vår lille åpning.
Jeg lurte på hvor verden og alle som bor i den/ på den er på vei. Vad kommer vi alle at utvikle oss til, bare fordi at vi har blitt mennensker av evolusjonen betyder ikke det at vi har sluttet å utvikle oss. Vad er vi om miljoner av år? Er det en mening med at vi har klimaforandringer? Vi er tross allt del i naturen, kanske naturen har skapt oss fordi at vi ska ha disse klimaforandringene, så at det kan komme noe nytt etterpå? Etter Ragnarok kjem en ny og balansert verden.