Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Hei.



Jeg er svært lite aktiv her på Sonen til vanlig, men nå har jeg ingen andre steder å henvende meg.



For en liten tid tilbake hadde jeg en erfaring som for meg virker svært uforklarlig.

Jeg sov alene ute i lavvo. Kl ca 0730 om morgenen bråvåknet jeg av at det brandt rundt meg. Det hvite reinskinnet som jeg lå på sto i full fyr. Eksplosjonsartet ild raste over hele skinnet, minnet om en gasseksplosjon å se til.

Ingenting annet brandt. Ikke klærne jeg hadde på. Ikke soveposen jeg hadde over meg. Det var mange timer siden bålet hadde slukket. Det var brannmerke på bakken etterpå som du faktisk kunne se fasongen på skinnet med bein og hale. Klare grenser og ingen andre svimerker noe sted.

Den lille biten som er igjen av skinnet minner mer enn noe annet om baconcrisp nå.



Det var en vond energi rundt alt sammen, og jeg følte virkelig at noen hadde villet dette. Kan det være mulig? Hvordan skal jeg finne ut hvem?



Selvsagt kan det vel hende at det er noe kjemisk med en komposteringsprossess i bakken under meg, noe fukt i skinnet og min kroppstemperatur som kan ha utløst dette, men jeg har sovet ute mange, mange ganger slik og aldri opplevet noe lignende. Aldri har jeg hørt om noe lignende heller. Har noen av dere?



Merkelig nok kom jeg unna det, uten store skader.



Takknemlig for alle innspill!



Tasse</t>

<t>Hei Tasse



Du forteller at bålet hadde brent ut for mange timer siden,

men kan det ikke være mulig at en glødende kullbit har kommet seg under skinnet

og ligget der å ulmet lenge før den tok fyr?



Eller: kan du ha ligget rett over en gass lomme i jorden,som har antent etter en stund?



Ellers har jeg hørt om dette fenomenet i forbindelse med folk som drikker mye alkohol.

Men det nevner du ikke.

Mvh.Ådne</t>

Takk for innspillet, Teleterkji.



Tror du ikke at en kullbit mot fuktig bakke, under et tett skinn ville blitt kvalt først? Uansett ville vel ikke hele skinnet eksplodert samtidig, bare en bit? Dette må du nok forklare meg grundigere.

Jeg er ganske erfaren med å sove ute på denne måten, og har stor respekt for bål.



Jeg har hatt lavvoen på samme sted i fire år, og altid sovet på samme sted. Grunnen er porøs kalkjord og "rausand" med en del stein. Må i tilfelle ha vært komposteringsgass, som jeg nevnte. Men da ville vel andre ting, som fleece-jakka mi som jeg hadde under hodet, også brent/smelta? Vil det ikke uansett trenge en gnist? Jeg vet ikke.



Litt alkohol var det nok, men ingen mengder nei! At gamle inngrodde alkoholikere selvantenner har jeg hørt om, også ved inntak av ekstreme mengder, men da er det vel personen selv som tar fyr, er det ikke? Der føler jeg meg uansett svært lite truffet!



For meg er det mest underlige at de heftige, rasende flammene ikke maktet å sette fyr på noe annet. Jeg hadde ikke svidd lugg engang, tele! Det brandt inntil meg på begge sider, men ikke ett hull i t-skjorta jeg hadde på meg. Brannsår fikk jeg først da jeg i dum panikk tok tak i skinnet for å få det vekk fra de andre tingene mine.



Igjen, takk for innspillet! Du har gitt meg flere faktorer å jobbe med!



Tasse

For meg er det mest underlige at de heftige, rasende flammene ikke maktet å sette fyr på noe annet.

For en beskyttelse!

Jeg mener dette er en uvanlig og sterk måte å vise hvor beskyttet du er.

:respect:

Det var en vond energi rundt alt sammen, og jeg følte virkelig at noen hadde villet dette. Kan det være mulig? Hvordan skal jeg finne ut hvem?

Med den beskyttelsen trenger en ikke å ødsle tid med å finne ut hvem som vil en vondt.



Etter en slik opplevelse ville jeg ha følt meg veldig tryg.

<t>hvordan var skinnetr garva?



har det liggi i g<arasjen med brannfarlige ting?</t>

Mystisk mystisk.... :confused:

Det må ha vore eit eller anna med skinnet som har starta ein så frisk sjølvantennelse:

http://en.wikipedia.org/wiki/Spontaneous_combustion



Kan det ha vore mykje sodium att i skinnet av ein el. anna grunn??

Kan det ha vore i ein...kremt..gjæringsprosess?

Og kvar kom oksygenet frå?



Uansett så var du svinheldig, spesiellt sidan fleece er så brannfarleg.

(fleece og friluftsliv med bål høyrer i grunnen ikkje i hop, betre med ekte skinn frå dyr)

Eg trur eg ville teke dette som eit teikn på at du er særskilt beskytta av gode makter,

men liiiikevel kanskje burde lufte godt ut i denne lavvoen din inni mellom... :beer: (Hansa 0)



(gruble)

Jeg fikk akkurat samme bilde som Teleterkji på hvordan det startet. Et glør som har ligget en stund og småolmet...til noe annet satte i gang Dette er vel uten tvil et tegn om noe, noe som vil fortelle deg om et eller annet? Og kreftene har vært i sving for å fortelle om det. Og det er ilden som taler. Handling, igangsettelse, utadgående kraft, transformasjon fra et plan til et annet...det som brenner endrer form, gudegnist, skapelse, nytt land, Pele...vulkanGudinnen, Kali....den vise og gode destruktive makt...og mye mye annet. Ilden samarbeider med deg. Hva har hun å fortelle? Hun viser sin makt over deg....eller hun skremmer deg? Hun skåner deg allikevel, med full kontroll



Mennesket kan også leve i harmoni med elementene. Vinden, Havene, ModerJord og Ilden/Lyset. Å lære gjennom elementene er ingen dum ting...og det hører sjamanveien til. Det er hele naturen og eksisensens grunnlag....solide saker, som alt annet har utviklet seg ifra, og som omslutter all skapelse.



Virker som at ilden vil fortelle deg noe kanskje?

<t>Hei alle sammen, og takk for svarene deres.



Jeg føler meg veldig godt beskyttet, jeg. Ilden er min venn og mit sterkeste spirituelle våpen, for min kraft er transformasjon. Helt enig i at jeg ikke skalkaste bort tid på å finne ut om noen vil meg så vondt, enda de kjenner meg så lite som de tydligvis gjør når de bruker ild. Det jeg tenkte på var at hvis jeg skulle ha såret eller forarget et menneske så dypt at det manet min venn på meg, uten at jeg aner at jeg har gjordt det, så har jeg virkelig noe å ta tak i, i meg selv.



Skinnet har kun vert oppbevart ute, eller på kald-loft. Har ikke garasje engang! :icon_lol: Som regel er det hengt opp inne i lavvoen når det ikke er for fuktig i lufta over flere dager



Lavvoen står åpen det meste av tiden, lukker ikke for. Liker å kikke ut på stjernene. Skinnet har jeg garvet selv for tre år siden, og brukt flittig siden. Jeg brukte Kalialun i garveprossessen, så sodium skulle det ikke være der. Selvsagt er det rester av Kalium i skinnet, det er saltet som gjør at det ikke råtner. Skammer meg litt over det med fleece-jakka.... :icon_redface: . Jeg vet det jo så godt! Det bare det atte(og her kommer unnskyldningen, bortforklaringen etc.... >:( ) Jeg har lavvoen rett på yttersiden av huset, ca 25 meter å gå, og er mye der. Stadig frem og tilbake. Det er liksom så greit å bare slenge på seg den vanlige ytterjakka og gå bort. Sover ofte der, uten egentlig å ha planlagt det, også. Et godt liv, men man blir litt slakk på enkelte ting, liksom.....



At det var et tegn på noe er jeg sikker på. Og da mener jeg ikke det med at jeg har såret eller forarget noen. Jeg har tre ganger i mit liv vært mindre enn 50 meter fra lynnedslag(første gang da jeg var ca 5, andre gang ca 12, tredje gang ca 15, opplevd flere husbranner, gjentatte ganger opplevd stearinlys som tenner av seg selv(ikke vært tent på dager). Jeg har i det hele tatt altid opplevd ilden som et selvstendig og levende vesen med en klar røst som hver gang har varslet dyptgripende forandringer i livet mitt. Oftest forandringer helt etter ildens misjon; noe har blitt revet vekk fra meg med smerte og etterlatt dype spor, hvor nye og vakre(og uventede) ting har grodd frem. Ting som det ikke hadde vært rom for i livet mitt eller sinnet mit, om jeg ikke hadde opplevd den fortærende smerten og tapet først.

Jeg har vært i en periode med vanskeligheter og maktesløshet i noen år nå. Nå er det en stund siden jeg opplevde dette med skinnet, og jeg har begynt å merke hva som skal gro frem denne gangen. Jeg har roen og står i gjen støtt i min egen kraft. Vanskelighetene nøster seg opp nesten av seg selv nå, og jeg ser ut til å vinne en årelang mental-kamp. Min motstander er visst tappet tom, og trekker seg sakte vekk. Jeg velger å tro at det gode seiret, for dette er til hjelp for mange rundt meg. Deriblandt tre små barn.



Jeg har forresten funnet ut at den utløsende gnisten som antente skinnet antagelig kom fra en gammel kraftledning ikke så langt unna. Den er dårlig isolert, og kan dermed reagere på EMF i forbindelse med væromslag selvom den ikke lenger er tilkoblet. Metall, veit du! :eusa_doh:



Igjen: Hjertlig takk for bidragene og tankene deres!



Tasse</t>