Sjaman.com – Forumarkiv

ser at det ble en liten diskusjon etter det siste diktet om tilgivelse.  æ jobber mye med tilgivelse. særlig for min egen del. Å tilgi kan være en lang og vond prosess.  Å for min del har æ lært å tilgi, men æ har bestemt for aldri å glemme det som har skjedd. Det å ikke glemme, e også viktig for min del. De handler om å huske på hvorfor æ har blitt den æ e.

Jeg har ikke fulgt med den diskusjonen, men jeg tror man blir et rikere menneske av å ha evnen til å tilgi. Jeg har tilgitt mye, men glemme gjør jeg aldri. Og ja, det er en vanvittig lang og vond prosess å gå igjennom.

Hej alle 

Som jeg skrev tidligere: er tilgivelse en en dyb / seriøs ting at gøre.  Vi må ALDRIG glemme, hvad personen har gjort ved os, for hvis vi gør det, vil det jo ske igen. MEN vi bør lægge det langt VÆK, - gemme det bort..... Ikke tage det op igen og kikke for meget på det, for så bliver vi hele tiden mindet om det der er sket; og derved bliver tilgivelsen ikke fuldbyrdet....

Hilsen Shamanen 

Jeg tror at å tilgi er en viktig del av prosessen for å komme seg videre. Det er i hvertfall den erfaringen jeg sitter inne med. Å tilgi betyr ikke at man skal glemme! Å tilgi er en lang og tung prosess ja, det kan jeg skrive under på. Men når man har kunnet klare å tilgi, og på en måte akseptert at det som er skjedd er skjedd, er det lettere å komme seg videre. Å tilgi er å kunne legge alt bak seg og heller fokusere fremover. Man blir ikke sittende inne med så mye negative følelser, men prøver heller å gjøre det beste ut av situasjonen for å kunne ha en best mulig tilværelse.

Jeg møter støtt og stadig på mennesker som ikke klarer/vil  tilgi... Det bygger seg opp så mye negative følelser og bitterhet som forsurer hverdagen deres og omgivelsene rundt. Trist! Hvorfor enkelte  ikke vil tilgi kan jeg ikke svare på...

Hej Ulva 

Hvor har du ret, der er meget negativitet forbundet med ikke at tilgive....

Hilsen Shamanen 

det e jo vanskelig å tilgi, men det må jo være værre å ikke gjøre det. du bærer jo med deg en ryggsekk med dårlig energi, som e helt unødvendig.... kansje noen må ha den ryggsekken, ellers føler de seg tomme......
noen dyrker jo hatet til andre mennesker...

Hej Ædni 

Ja og hvilke bitre mænd og kvinder får man ikke ud af det, - som har ødelagt et helt liv for dem selv og deres omgivelser; det er dybt rystende... jeg har også mødt dem... uha uha  :whatthef:
Hvis man viste hvor stor lettelse det er for en selv at tilgive, ville det ikke være så svært, eller hvis mennesker ikke absolut vil være i en OFFER ROLLE... det er det der gør at de ikke kan tilgive, for så er de jo ikke offeret mere 

Tænk over om tilgivelse ikke sætter tingene i rette perspektiver, når alt kommer til alt.....

Hilsen Shamanen 

Jeg har ikke fulgt den diskusjonen. Men det er en tøff prosess å gå. Jeg fant ut at det var lett å tilgi i tankene, men har erfart at det er: Har du/dere tilgitt av hjertet.
Når jeg klarte å tilgi av hjertet, kunne jeg legge alt det vonde bak meg og gå videre i livet...

det å tilgi med hjertet, e jo det som e vanskelig. å slenge av seg " æ tilgir deg" e lett, men å mene det med hjerte kan ta laaaang tid. det e nu min erfaring.

Hej 

Jeg menr når man tilgiver dybt og seriøst, er det med hjertet, for eller er det ikke tilgivelse.....

Man kan kun tilgive med hjertet, ellers har du ikke tilgivet rigtigt. Tilgivelse er jo at give slip på det menneske og de uretfærdigheder vi er blevet udsat for fra det menneske.

Hilsen Shamanen 

Låter man sig aldrig bli sårad, trenger man aldrig tilgi. Skönast så, syns eg.

Mvh,
Thomas

"trumman":

Låter man sig aldrig bli sårad

Klarer du det??????????
Ikke jeg
Hilsen

Dette med tilgivelse har jeg gått igjennom flere tøffe prosesser inkl mine foreldre som gav meg veldig lite "kjærlighet" i min barndom/tenårene. Og spesielt far min da som "straffet" meg for de feil jeg gjorde. Og har tilgitt han for det.

Og dette med å elske seg selv eller få tilgang til mer kjærlighet - og åpne hjertechakra til det fulle så kreves det at en må gå igjennom tilgivelsesprosesser om man har erfart tunge ting i fortiden. Også ang jobbsituasjon har jeg måtte tilgi noen for f.eks ikke å satse på meg videre i en jobb. Det er noe som sårer er en på en måte ganske mye når noen ikke har tillit til en.

Åpne seg opp for det potensialet en har i seg ang kjærlighet,kraft,visdom,healing og kunnskap om livet,naturen og menneskene så må en helt klart gå igjennom endel tøffe prosesser i livet. Nå er jeg en tilhenger av reinkarnasjon og når en tar med en karmisk baggasje og skal få ut sitt hele potensialet - så er det naturlig at en må gå igjennom tøffe tilgivelsesprosesser. F.eks om en har levd flere liv som offer. Og har erfart terror,tortur,incest,voldtekt og mord - så tar en med seg elementer fra disse livene og må igjennom endel tøffe tilgivelsesprosesser for å løse opp. Og gå igjennom visse mønstre som gjør at tilgivelse er uungåelig om man skal komme seg videre.Å være bevisst på dette og finne løsninger til dette er viktig. Men det handler også om å gi kjærlighet til seg selv - stimulere til dette via diverse selvdisiplinsteknikker og andre typer metoder, som kan være med å styrke mulighetene for å tilgi.

Når en tar med seg endel sår fra fortiden - f.eks barndommen så vil det dukke opp endel frustrasjon,sinne,irritasjon osv i det voksne livet. Og om man skal spille på lag med følelsene, som er så viktig for ens åndelige utvikling eller ego-avvikling(om man vil kalle det for) så må en gi slipp på tunge følelser og sånt. Det finnes mange bra metoder for å finne tilbake til følelsesmessige sporet igjen - eller å finne tilbake til kraften,visdommen og healing som en har i seg. Yoga,meditasjon,tromming,rebirthing,vanlig regresjon,sjelehenting, psykodrama,dybdemassasje osv osv..

"Gåååja":

Klarer du det??????????
Ikke jeg
Hilsen

Ja, jag gör det.. År av mobbning och själa-dissikering följt av år av shamaniserande med starka lärare tror jag lärt mig det. Det har gett en med-känsla, en slags empati för folk och deras handlingar. En förståelse och evne att Se Dem Från Insidan. Med deras ögon om du vill. Kärlek?

Visst kan jag reagera på vad folk gör mot mig, men aldrig bli sårad på det viset. Det bästa försvaret mot allt av ondo är att inte TILLÅTA att det skadar tror jag. Fukkit-prinsippen. Bara Vara Starkare - Mer kraft-full.

Det går.. men det är svårt, och hårt arbete dit.

Mvh,
Thomas

"trumman":

"Gåååja":

Klarer du det??????????
Ikke jeg
Hilsen

Ja, jag gör det.. År av mobbning och själa-dissikering följt av år av shamaniserande med starka lärare tror jag lärt mig det. Det har gett en med-känsla, en slags empati för folk och deras handlingar. En förståelse och evne att Se Dem Från Insidan. Med deras ögon om du vill. Kärlek?

Visst kan jag reagera på vad folk gör mot mig, men aldrig bli sårad på det viset. Det bästa försvaret mot allt av ondo är att inte TILLÅTA att det skadar tror jag. Fukkit-prinsippen. Bara Vara Starkare - Mer kraft-full.

Det går.. men det är svårt, och hårt arbete dit.

Mvh,
Thomas

Ja, dette med å ikke bli "såret" eller ta noe personlig er en tøff prosess alle må igjennom - de som går en spirituell vei. Og for noen er det ganske tøft. For min del har det vært det, men det er godt å se fruktene av de prosesser jeg har gått igjennom. 

Jeg vet at det er en tøff prosess. Jeg er på veien. Jeg jobber i prosessen. Jeg blir bedre med hver dag.
Så klart, ja.
Men når dere skriver om å ha nådd målet, ja da blir jeg litt misunnelig. Jeg er bare på veien dit. Og jeg synes, det varer, kanskje hele livet?

"Gåååja":

Jeg vet at det er en tøff prosess. Jeg er på veien. Jeg jobber i prosessen. Jeg blir bedre med hver dag.
Så klart, ja.
Men når dere skriver om å ha nådd målet, ja da blir jeg litt misunnelig. Jeg er bare på veien dit. Og jeg synes, det varer, kanskje hele livet?

Jeg har ikke nådd målet. Jeg jobber enda i diverse prosesser ang å tilgi. Men har kommet et stykke. Men det er mye å ta tak i for min del. 

Hej David 

Jeg har også skulle igennem tilgivelsens periode på vejen... Og den er hård, - men ellers kan du ikke lærer at tilgive, hvis den ikke er det, for du skal ned i dit hjerte og gøre det; - og hvor tit kommer man der??????  :whatthef:

Man skal ikke være misundelige på dem der har nået målet, - vores tur kommer også....

Du skriver du fik "veldig lite "kjærlighet" i min barndom/tenårene." hvor ved du fra, at du ikke fik det du skulle have? Eller var dine forventninger højere end dine forældre kunne leve op til? 

Hilsen shamanen 

Du skriver du fik "veldig lite "kjærlighet" i min barndom/tenårene." hvor ved du fra, at du ikke fik det du skulle have? Eller var dine forventninger højere end dine forældre kunne leve op til? 

Jeg husker mye av det som skjedde i barndommen min. Til og med endel følelser og situasjoner. Og i dag kan jeg se tilbake - leve meg inn i hvordan det var og det er ganske sterkt. Jeg har også jobbet i fortiden endel med barn i barnehage - og gitt dem den type oppdragelse jeg ikke fikk av mine foreldre og levd meg inn i den rollen. Veldig spesielt å merke hva jeg "savnet" og fikk for "lite" av i min barndom og mine foreldres oppdragelse. Men det var nok meningen at jeg skulle erfare dette for å "lære". En slags karmisk baggasje som jeg skulle leve ut i min barndom og tenårene. For så å bearbeide det i voksen liv. Så empati er en av mine sterkeste sider. Å leve meg inn i andres ståsted og spesielt dette med barn,fordi jeg erfarte en type oppvekst som var ganske lite konstruktiv. Men jeg har tilgitt min far og min mor for dette - kommet langt i den prosessen - men har sikkert noe å ta tak i der i fortsettelsen. Så det var ingenting med mine forventninger - men mer sånn at jeg skulle "lære" noe av det - blant annet tilgivelse. Jeg ser det som at det var en mening bak det. Ikke straff, men læreprosess.Jeg skapte endel frykt i min barndom og tenårene ubevisst på en måte, som jeg skulle ta tak i det voksne liv og løse opp. Endel fryktmønstre som ble sådd der som jeg har jobbet mye med å løse opp i de siste 10 årene.

Hej David 

Du lærte din erfaring ved "veldig lite "kjærlighet" i min barndom/tenårene." Nemlig EMPATI......

FLOT,    - det beviser jo bare, at det vi skal igennem er lærdom...

Hilsen Shamanen 

"Shamanen":

Hej David 

Du lærte din erfaring ved "veldig lite "kjærlighet" i min barndom/tenårene." Nemlig EMPATI......

FLOT,    - det beviser jo bare, at det vi skal igennem er lærdom...

Hilsen Shamanen 

Ja, det er naturlig for meg at det som skjer i livet er en læringsprosess. Og at en kan leve seg inn i situasjoner fra fortiden og gi slipp på det på forskjellige måter.  Og det fører også at en blir litt CRAZY på en positiv måte om en klarer å gi slipp på endel sår og fryktmønstre fra fortiden. Mye kraft i latterens og gledens energier
Jeg føler meg bedre enn noensinne iallefall. Livet for meg begynte veldig tøft i barndommen og det bli minst like tøft i tenårene..så har jeg gitt slipp på endel sår og fryktmønstre i voksen alder og føler meg bedre enn noensinne. Men har enda ting og ta tak i. Og det har også ført meg inn i sjamanismens verden. Føles naturlig å gå en slik vei eller studere det

"David":


Jeg har ikke nådd målet. Jeg jobber enda i diverse prosesser ang å tilgi. Men har kommet et stykke. Men det er mye å ta tak i for min del. 

Det er kanskje det samme som det å bli voksen: Du tar det første trinnet med å bli voksen når du innser at du det blir aldri.

Hej David  

Ja, det er naturlig for meg at det som skjer i livet er en læringsprosess. Og at en kan leve seg inn i situasjoner fra fortiden og gi slipp på det på forskjellige måter. Og det fører også at en blir litt CRAZY på en positiv måte om en klarer å gi slipp på endel sår og fryktmønstre fra fortiden. Mye kraft i latterens og gledens energier
Jeg føler meg bedre enn noensinne iallefall. Livet for meg begynte veldig tøft i barndommen og det bli minst like tøft i tenårene..så har jeg gitt slipp på endel sår og fryktmønstre i voksen alder og føler meg bedre enn noensinne. Men har enda ting og ta tak i. Og det har også ført meg inn i sjamanismens verden. Føles naturlig å gå en slik vei eller studere det

Hvor er det rigtig det du skriver at man bliver lidt CRAZY på en positiv måde... ( man svæver)  :innocent2: Og samtidig ser man klart hvad der er væsentlig og ikke er væsenligt. Matialistens verden bliver udskiftet med denne spirituelle verden, og dens simple livsanskuelse. wow  :eusa_pray:

Hilsen Shamanen 

"Gåååja":

Men når dere skriver om å ha nådd målet, ja da blir jeg litt misunnelig. Jeg er bare på veien dit. Og jeg synes, det varer, kanskje hele livet?

Jeg kjenner det også slik. Jeg tror i blant i et sekund eller to at jeg har nådd frem. Men veven veves videre og plutselig er den dratt fra meg og så vever den meg uten at jeg vet hva som veves. Så begynner selvoppdagelsens prosess igjen.

Javisst jobber jeg med å tilgi, også å tilgi at jeg igjen og igen kaver, henger etter og går meg bort. For ettersom innsikten vokser, blir også utfordringene mer subtile. Og i det utfordringenes livsfelt er fortid og nåtid så godt som samme tid. Og det blir til sammen noe som hindrer frihet og kreativitet.

Som dere vet er kreativitet og yttrykk en av mine kjepphester. Sånn ser jeg det for meg:

Å gjør erfaringer.

Å utvikle erfaringene, dvs. å utvikle seg selv.

Så å uttrykke det man er kommet frem til. Erfaringene blir klarer gjennom å bli uttrykt. Et uttrykkt er som et mål i seg selv.

Det ligger tilgivende kraft og innsikt i å uttrykke seg skapende. Det setter fri den erfaringen man skal tilgi. Det kjennes da som om den sure erfaringen blir til en farge i den veven man vever selv.



Mvh Ailo

"Gåååja":

"David":


Jeg har ikke nådd målet. Jeg jobber enda i diverse prosesser ang å tilgi. Men har kommet et stykke. Men det er mye å ta tak i for min del. 

Det er kanskje det samme som det å bli voksen: Du tar det første trinnet med å bli voksen når du innser at du det blir aldri.

Ja, du sier noe der