Sjaman.com – Forumarkiv

Vil bare dele en liten historie.

Her vi bor har vi en gammel hestvei som går opp til skogs, og den går vi ofte, blant annet når vi skal til hytta.
Det er en flott vei å gå, selv om det er bratt som bare "effen" :-) Men ett sted liker jeg meg ikke. I alle de år har jeg fortet meg forbi akkurat dette ene stedet, og ikke likt å gå der alene. Særlig nattestid var det kjempeekkelt å komme seg forbi der.
Så endelig i fjor er jeg ute og går i området med min far, og da forteller han at her i strøket er det skatten skal ligge.. Jo, sølvskatten som det heter seg at lappan grov ned og beskytta med gand for at ingen skulle komme og ta den..

Foleden natt gikk jeg forbi der, og var kjempefornøyd med at jeg klarte å holde meg i min egen kraft og ikke ble redd! ;-)

Men, - kan man oppheve sånn gand? (Kanskje jeg skulle begi meg ut på skattejakt, mener jeg.... )

Når vi er så sterk at ikke vi blir redd med gand i nærheten har ikke vi allerede hevet skatten da?
Hilsen
Gåååja

alt kan oppløses, også gand 

Tina

Jeg har såpass respekt for di gamle jeg ikke engang tenker tanken om å røre ved gamle skatter. Det ligger også graver og skatter her i marka her hvor jeg bor. Jeg lar dem ligge. Vel litt har jeg lånt fordi jeg treger det. Men da har jeg spurt om lov, og bitt vist det jeg trengte.
Det går å oppheve gand, også å  grave opp skatten. Men sånt kan koste dyrt. Sannsynligvis er den gravd opp for lenge siden. Dersom en graver på plassen, så graver en i den hensikt å grave opp skatten. En aldri så liten sveip med metallsøker kan friste, men det føles like galt for meg. 
Men det er en god anledning for å ta kontakt med naturvesenene på stedet. Kanskje det ligger noe du trenger på stedet? Kanskje di vil gjøre en byttehandel. Kanskje kreftene er det for at du skal stoppe opp og spørre.

Har ingen planer om å lete etter skatten, egentlig. Det er folk som har vært der før og prøvd, med metallsøker og greier. En gang var det ei som fant den, men da hun skulle tilbake for å grave den opp så fant hun ikke stedet igjen... Vet det høres ut som en myte, men dette var ei dame jeg kjenner 

Er masse historier her i bygda om nedgravde skatter, graver og anna som er beskytta med gand, - og historier om hva som har skjedd dem som har prøvd seg likevel. Rett over barndomshjemmet mitt skulle det også være en slik skatt, og da en kom for nære dukket det opp to digre svarte hunder som jaga ham vekk.

Tror jeg bare lar skattene være i fred, hvis de ikke allerede er fjerna. Det kan jo godt hende, det.

Men jeg syns det var litt spennende at jeg kjente uhyggen på det stedet selv om jeg ikke visste noe om skatten, det skulle jo være et tegn på at det virkelig er noe i den gamle historia.

det er mye gand i norske skoger. heromkring der jeg bor (asker) er det en del gamle grunnmurer av stein hvor det har vært hus før, og ved et vann like ved der jeg bor fant faren min pilspisser i flintstein da han var liten og dykket. disse har vist blitt autentisert som eldgamle. det har vært uendelig mange mennesker som har bodd på disse stedene igjennom tiden, og ofte kommer man til små steder og områder hvor lufta er litt tettere en andre steder, og det lurer ting rett utenfor synsrekkevidde. skumle saker. gand er ikke i mine øyne nødvendighvis en trollmann som tryller med staven sin og lager ulumskheter. det er også gand i luften der hvor onde ting har skjedd, og også der naturen er litt annerledes. alle skoger har ånder som ikke er like vennligsinnede som alle andre. disse bor i tre og fjell, og er mann litt oppmerksom kjenner man det når man er i nærheten. det er selvfølgelig ingen fare for oss så lenge vi har sinnet vårt i behold, bare litt skumle. men man bør være påpasselig hvis man skal bevege seg over i ånderiket når man er i skogen, noen steder er du rett og slett ikke velkommen.