Sjaman.com – Forumarkiv

Vi lever i en dualistisk verden hvor alt blir definert som to motstridende/motsatte polariteter eller krefter. Jeg og deg, oss og dem, god og ond, snill og slem, kjærlighet og frykt, lys og mørke, bra og dårlig, virkelig og uvirkelig o.s.v. Listen kan nesten være uendelig.

Disse kreftene i ubalanse vil alltid føre til konflikt, krig, sykdom og tap av kraft.

Alt som eksisterer inneholder polariteter. Ying/yang, maskulin/feminin, moder jord/himmelske far, det har fått mange navn fra forskjellige mystikertradisjoner. Det er det som er kjernen i skapelsen. Gud er skapelse, skapelse er Gud. Skaperen.

Hvordan skjer skapelsen?
Ved forening av to polariteter til en enhet. Da skjer skapelsen. Noe nytt stiger frem. Det beste symbolet på dette er når mann og kvinne forenes, omhyllet av kjærlighet gir det mulighet for skapelse. Alt har to sider. Hvis ikke eksisterer det ikke. Det gode kan ikke eksistere uten det onde, og det onde eksisterer ikke uten det gode. Universet består av motsatte energier for at skapelse skal muliggjøres.

For å kunne beskrive noe må vi ha kjennskap til dets motsatte polaritet. For å kunne si at noe er fint må vi vite hva som ikke er fint. Altså det motsatte. For å definere en handling som god må jeg ha kjennskap til hva som er ondt. Dvs. jeg har det onde i meg, i like stor grad som det gode. Hvis ikke hadde ikke ondt og godt eksistert for meg. Jeg kunne ikke gjenkjent dem. Hvis jeg har integrert det onde og det gode i meg vil enhver handling være en fri handling. Jeg kan velge å være god eller ond. I motsatt tilfelle har jeg ikke kontroll og det onde kan dominere i enkelte tilfeller utenfor min kontroll selv om jeg ønsker bare å utføre gode gjerninger.
Hvis jeg er trist vet jeg at den motsatte følelsen er til stede i like stor grad. Jeg har bare ikke integrert dem slik at jeg har et fritt valg. Jeg blir trist fordi jeg ikke kan velge å være glad.

Når Guds kraft, enheten er opphavet til polaritetene som ying/yang, mann/kvinne, Hva skjer hvis jeg går motsatt vei og forener disse kreftene i meg selv? Hva skjer med meg? Kan jeg definere noe som godt og ondt når jeg vet at begge kreftene må være tilstedet for å danne en enhet?
Ved å integrere de motsatte kreftene i en selv gjør en seg til herre over skapelsen. Man gjør seg selv og alt rundt seg til en enhet.

Hmmm.. ikke så lett å forklare hva jeg tenkte.. men håper dette ble litt forståelig

Steinar
"I ditt lys vil du vokse og i din skygge finner du kraft"

Dette var interessant! Når man tenker på polariteter har i hvertfall jeg lett for å tenke på det negative aspektet hele tiden. Man henger seg lett opp i det med å bearbeide og heale det negative, og å ha motstand mot det. Men hvordan få fatt i det positive? Jeg var på et inka-healingkurs trinn en, og det ble der nevnt at man kunne laste ned følelser, som for eksempel guds forståelse av f.eks kjærlighet, trygghet osv.

Jeg kan også tenke meg at det med å fordøye kan være en teknikk for å integrere. Synonymer på å fordøye kan jo være å bearbeide, spise, ta inn, gjøre om, transformere. Å sende ting inn i hjertet eller solar plexus. Det trenger ikke bare være negative ting, men også det positive.

Er det andre som har tips for hvordan man kan integrere polariteter?

Enhet gjennom tohet?
Hmmm... Aktiv meditasjon kanskje?
Stille transe?
Lys søvn, mørk våkenhet, mørk søvn, lys våkenhet??
Ubevisst dansing?
Selv så finner jeg små øyeblikk med enhet midt i toheten.
Det største øyeblikket var da bror bjørn danset meg. Og da søster ravn fant meg.

Jepp, veldig interessant dette
Jeg sitter her og tenker på det jeg opplevde i en regresjon nylig. Jeg havnet i mellomverdenen, og behandleren spurte meg om hva jeg følte. Det jeg opplevde som følelser i den tilstanden der, var veldig nøytralt. Det var liksom ikke noe som het følelser der, i denne tilstanden bare er man, og er kjærlighet. Så enkelt var det. Jeg traff min guide  i mellomverdenen, og behandleren lurte på om det var en mann eller kvinne. Her hadde jeg også problemer, det var begge deler, både mann og kvinne. Men siden hun maste litt, så kom det frem at ok det er en mann.(he, he for guiden hadde vært mest mannlig energi, så da kunne han gå for og være mann nå også.)
Videre ville hun vite hvor stort rommet var, her var det umulig å si hvor stort rommet var. Det går ikke ann å måle hvor stort det er, sa jeg. Så snart man begynner å definere, så innskrenker man seg. Jeg snakket hele tiden om at det går ikke ann å definere.  Rommet var både stort og lite, uten tak, med tak, uten vegger, med vegger. Rommet bestod av energi, guiden bestod av energi. Bevegelig energi, skaper energi, kjærlighets energi.
Om jeg virkelig var i mellomverdenen vet jeg ikke, men det var slik jeg opplevde den tilstanden jeg var i .

I naturen sies det at det er balanse. Et frø spirer og ved siden av har vinteren veltet et tre. Den enes død, den andres brød heter et ordtak. Sånn er årets gang. Ingen ting er konstant, det går i sirkler.
Jeg bruker å  snakke om konstruktiv kraft og destruktiv kraft. Den destruktive kraften kan brukes til å fortære det jeg ikke har bruk for. Det fine med å være menneske er at jeg kan velge. Jeg er en velger. Men hvis jeg ikke er en velger så bare -er jeg.

Jeg tenker på en varm fredlig sommerdag i skogen, rådyret gresser like ved, og jeg bare er. Men så blir jeg sulten. Og går hjem, og eter ei høne som har levd sitt korte liv i bur, og hatt et område på størrelse med et A4 ark til disposisjon.

Hvilket kjønn har sjamanen når han eller hun arbeider? Når det hele er i balanse, og egoet er hinsides bevisstheten. Er det da en er herre over skapelsen, eller en bare er. Det er da kan en kan utrette så mye. Eller er en bare en del av skapelsen akkurat da, når en kan utrette så mye.

Her var det mange fine innspill

Sitter å funderer litt på det samme. Tenk deg at du våkner en morgen og kjenner at du bare er. Du lever. Denne dagen bestemmer du deg for å ikke definere noenting. Sier ikke at det er en fin dag. Bare aksepterer dagen som den er. Ingenting er bra eller dårlig, godt eller vondt. I det øyeblikket vil du klare å leve livet fullt ut. For i det øyeblikket man definerer noe vil man utelukke den andre halvparten. Med andre ord vil man bare leve halvparten av livet. Den andre halvparten vil man utelukke i det øyeblikket man setter en merkelapp på det. Og når man utelukker noe er det noe man går glipp av... og det kan være selve magien i livet... hvem vet.

For å oppleve hvem man er må man også finne ut hvem man ikke er... for man er begge deler.

Steinar
"Opplev øyeblikket for kjærligheten venter ikke på deg"

mye fint her.

 

Craftwolf: "Hvilket kjønn har sjamanen når han eller hun arbeider? Når det hele er i balanse, og egoet er hinsides bevisstheten."

jeg tror mye av nøkkelen til de gamle dagers (vikingetidens) begrep "ergi" ligger der...

"ergi" har (etter å ha bladd i gro steinslands bok om norrøn mytologi) vært regnet som en betegnelse på homoseksualitet.

selvfølgelig finnes og fantes det alle slags overskridelser og mangfold, som seg hør og bør... men det er nok mye en rent mental tilstand. for å kunne finne stor kraft må bevisstheten passere jeg-følelsen med alle dens tilbehør.

seid ble regnet for umandig. odin kunne kunstene, men i tillegg til lange remser om hans kraft og evner, får han passet påskrevet for å drive med disse "umandige" magitingene.

odin er vår norrøne hermes/merkur-arketyp, har jeg forstått.

tor er mer sinnbildet på maskulinitet. kraftfull, spiser, drikker og sloss. men han er også regnet for litt "enkel".....og det er odin som kan kunstene (ilag med frøya og noen andre....jeg er ingen ekspert på norrøn mytologi)

Steinar:

TAKK TAKK TAKK



Elin

"I ditt lys vil du vokse og i din skygge finner du kraft".

Presis det. Takk.

ailo