Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Er det noen som vet hva det innebærer å være et menneske?
Hvorfor skal man når det oppstår vanskeligheter eller man tar en beslutning som viser seg å ikke bære de frukter man regnet med, unnskylde seg med at man bare er et menneske? ”Jeg kunne ikke vite det, jeg er bare et menneske”. Hørt den før?
Begrenser det oss å være mennesker? Hvordan begrenser det oss? Fratar det oss muligheter?

For å se det fra en annen vinkling. Hvilke muligheter har man med å være menneske? Hvilke begrensninger lager man seg? Hva er umulig fra et menneskelig ståsted? Og hva er mulig? Har vi noen begrensninger i det hele tatt? Hvem er det som skaper begrensningene? Kan det å være menneske ha et usannsynlig potensial?

Hva oppstår når det umulige forenes med det mulige? Dette er bare noen tanker som surrer i hodet mitt.

"Et potensiale er en fullkommenhet som bare venter på å slå ut i full blomst under foreningen av moder jord og bestefar himmel"

Hilsen en som stadig søker å finne, og få ut sitt potensiale.
Steinar
Anonymous
Jeg har tenkt en del på det samme for en stund siden. Men kan ikke komme på noen eksempler
akkurat nå. Begrensninger har vi, og gjør mange feil. Jeg lever for å lære, men jeg har tidligere
trodd at jeg har flere begrensninger enn hva jeg egentlig har, for eksempel når det kommer til
åndelig selvutvikling. Jeg tror at mennesket lager seg mange begrensinger, ofte på
grunn av mangel på kunnskap.
Ja, for som du sier: "...hva det innebærer å være menneske?" Hvor mye vet vi egentlig om det?
Et eksempel jeg kom på nå, er en venn av meg som har slitt en del med angst/nervøsitet hele livet. Hun har tenkt at "slik er det bare, dette må jeg nok bare leve med siden
det ligger i familien". Så leste hun en bok om eksistensialisme som inspirerte henne til å se
mulighetene isteden for å bare se det som en sykdom hun hadde arvet, og hun fikk en ny innsikt som hjalp henne videre.
Det er veldig lett å tenke "sånn er jeg fordi...arv....miljø...virkelighetsoppfatning...osv..." fordi man
lærer at det "bare er sånn". Dørene kan åpnes ved å stille spørsmål ved det gamle vante, eller å kaste
seg uti, eller å bli kastet ut i nye livserfaringer som snur oppned på det man tidligere har tatt for gitt.
Setter pris på at du tar det opp. Jeg synes det er viktig å stille disse spørsmålene.