Sjaman.com – Forumarkiv

"kariw":

"Silva":

Men vil at man skal tenke på en ting, når det gjelder "urmat".......vi er ikke på langt nær så fysisk aktive som de var på den tiden, hvor de trengte dette kostholdet for å holde seg gående. Vi er i en "stillesittende" tidsalder, å en sånn kraftig kost tror jeg ikke vi trenger lengre. Vi må ikke jakte for å skaffe mat, vi må ikke bruke håndkraft lengre, da det meste blir gjort av supre maskiner.

Synes det er viktig å oppklare en gedigen misforståelse når det gjelder fett: Man må nemlig tilføre fett for å forbrenne fett, og den største feilen folk flest gjør når de skal slanke seg er å kutte ned på fettet.
Kroppen vår kan sammenlignes med en kjemiskfabrikk utstyrt med et fantastisk kontrollrom, og ved minimalt fettinntak oppfatter den dette som krise og dermed stilles forbrenningen på minimum. Hva skjer - jo kroppen gjør hva den kan for å beholde kroppsfettet.

Karbohydrater er dårlig brensel fordi dette blir mer komplisert for kroppens laboratorium. Overskytende stivelse og sukker er anstrengende for kroppen å styre med, - og hva gjør den da ? Jo -den lagrer dette som kroppsfett! Derfor legger man på seg av sukkerholdige-mat og drikkevarer, pasta, poteter, ris og hvitt mel. Ikke av naturlig fett som fettet i kjøttet og fisken og i oljerike grønnsaker. Naturlig fett går rett inn i kroppens forbrenningsovn, og  metthetsfølelsen blir en helt annen fordi blodsukkeret blir stabilt. Man spiser mindre mengde mat, og magevolumet krymper derfor. Se på nistepakka til urfolk, f.eks. indianere og inuitter. (tørka kjøtt, fisk, pemmikan, spekkstrimler osv.) Veier og fyller lite. Men de blir minst like mette som du og jeg på en tur til Mac Donalds. Og dessuten beholder de stabilt blodsukker, og trenger derfor ikke hive innpå med ny ladning 2 timer etterpå.

En annen misforståelse er det ovedrevne aktivitetsnivået man har tllagt steinalderfolk og urfolk.
De jaktet ikke hele dagen hele året. Årssyklusen besto av sesonger, og vel nok var de avhengig av en velfungerende kropp for å kunne skaffe seg mat ved å jakte og å samle. Men ikke hver dag hele året. Ingen folk har hatt mer fritid enn jegere og samlere, med rikelig med tid til å dyrke familieliv, samfunnsliv,lek, håndverk og ikke minst ivareta den spirituelle delen av menneskelivet. Arkeologien har påvist at det er først ved innføring av jordbruket at man ser  større slitasjeskader på skjeletter som følge av tungt kroppsarbeid og også tegn på feilernæring og mangelsjukdommer.

I dag er slitasjelidelsene en folkesjukdom og folk stresser seg faktisk både feite og sjuke ved å forsøke å opprettholde et vanvittig tempo både i arbeidsliv og fritid.

Vår tids "urkost" som jeg lærer den bort, er tilpassa det som finnes i vårt skandinaviske kosthold i dag, og jakta foregår på Rema eller ICA.(Blodtypedietten er også innbakt i denne, fordi man gjennom denne kan hjelpe folk til å oppdage matintoleranse.) Et generelt råd er å unngå transfett og fabrikkfett, og heller spise naturlig fett, protein og karboer. Økologisk frukt og grønt er den beste karbokilden. Men jeg anbefaler også folk å bruke kosttilskudd. Grunnen til det er at industrielt jordbruk har utarmet jorda, og det blir lite livsviktige mineraler og vitaminer igjen i plantene når de er høsteklare. Mange dyrker sine egne grønnsaker og urter, og da har man klart mer kontroll på hva man får i seg.
mvh kariw

Enig i mye av det du sier her....
Men holder like vel fast på dette med aktivitets-forskjeller fra da til nå. Klart de hadde mer fritid enn oss, men samtidig levde de også under helt andre forhold en oss. Mer ekstreme forhold, både i boforhold, fysiske aktiviteter, vedlikehold av hjem, redskaper og jakt.

Greia er vel, etter mitt syn.....urkost eller ikke. det er jo hva kroppen trenger som er viktig. Å der kommer det helt klart inn at vi trenger å få i oss kjøtt, fisk, grønnsaker og naturlig fett. Men kanskje ikke i den grad de måtte før.

Dette hentet jeg fra nettet; en kort innføring i

Blodtypedietten

Forskning viser at det skjer en kjemisk reaksjon mellom blodet og maten du spiser. Vi kan bekrefte dette ved hjelp av en faktor som kalles lektiner (et protein). Lektiner er det rikelig av og i matvarer vi spiser daglig forekommer ulike typer av dette proteinet. De har agglutinerende - sammenlimende - egenskaper som virker inn på blodet. Når du spiser mat som inneholder proteinlektiner som er uforenelige med blodtypen din, angriper lektinene et organ, og begynner i agglutinere blodceller i dette området. Det som skjer er at lektiner saboterer funksjonen, forstyrrer fordøyelsen, insulinproduksjonen, stoffskiftet og hormonbalansen. Dette fører til sykdom eller plager hos mange mennesker. Alt etter hvilken blodtype du tilhører er du disponert for forskjellige lidelser.

De fire blodtypene - O, A, B, AB - har forskjellige antigener festet på sine celler. Disse cellene er en del av vårt immunforsvar, dvs. at de går til angrep på såkalte fremmedlegemer som kommer inn i kroppen vår. Dette gjelder både bakterier, virus og maten vi spiser. De forskjellige matsortene har også forskjellige antigener som reagerer på ulik måte med blodet vårt.

Blodtypen avspeiler din indre kjemi og forteller deg hva slags mat du bør spise for å oppnå bedre helse, idealvekt og livskvalitet. Blodtypedietten er ikke en ny måte å spise på, men derimot en svært gammel måte å spise på - like gammel som livet selv - det er en livsstil.

Type O, er den eldste blodtypen. Disse menneskene skal spise mye kjøtt, også rødt kjøtt, fisk, vilt frukt og grønnsaker. De skal bl.a. unngå melkeprodukter, kornprodukter og poteter. Disse menneskene kan med fordel trene hardt. Ved feil kosthold kan det oppstå sykdom som type O er utsatt for å få: allergi, betennelsessykdommer, nedsatt stoffskifte m.m.

Type A er gjerne vegetarianere, men de kan spise fisk, kylling og kalkun. I tilegg skal de ha mye frukt og grønnsaker, soyaprodukter, korn og belgfrukter. De skal unngå hvetemel og de fleste melkeprodukter, tomater, appelsiner og kjøtt. Disse menneskene har det best ved rolige øvelser som yoga og Qi Gong. Ved feil kost er disse utsatt for å få hjerte / kar sykdommer, kreft, diabetes 1 eller anemi.

Type B har et balansert kosthold bestående av kjøtt, fisk og meieriprodukter. Men de må bl.a. unngå kylling, mais og tomater. Disse menneskene har ingen naturlige svakheter, med de er imidlertid utsatt for å få sjeldne virussykdommer, kronisk tretthetssyndrom, diabetes type 1 eller autoimmune sykdommer hvis de spiser feil mat. Type B personer kan trene variert med svømming, fjellturer, sykling m.m.

Type AB er den nyeste blodtypen, ca. 1000 år gammel. Kostholdet til disse menneskene er en blanding av både type A og type B sitt kosthold. Disse menneskene kan bl.a. spise kjøtt, fisk, noen melkeprodukter og poteter. Derimot må de unngå kylling, mais, tomat, reddik, appelsiner m.m. De er også utsatt for å få ulike sykdommer hvis de spiser feil: diabetes, hjertesykdom eller kreft.

      La din mat være din medisin 

Siterer her noe jeg  kom over i et blad:Kritisk til blodtypedietten. Det finnes ingen vitenskapelige beviser for at folk blir sunnere av blodtypedietten. Det sier den danske ernæringseksperten Jeppe Mattiessen i Danmarks Fødevareforskning til danske Ekstra Bladet.Og hans norske kolleger er enige. Professor Torolf Moen mener at dersom forfatteren hadde levd i Norge, ville hans praksis vært i strid med den såkalte kvakksalveriloven, skriver Mozon. Boken om blodtypedietten, skrevet av naturlegen  Peter D`Adams, er solgt i millionopplag og oversatt til mer enn 50 språk." Sitat slutt.
Så enhver kan  gjøre sine beslutninger. Ikke vet jeg hva som er riktig. Men slik det markedføres både det ene og det andre i kost og diettfronten, så tror jeg at en burde være skeptisk. Det er mye penger i sirkulasjon i dietter og produkter...så hva slags konklusjon kommer man til, er vel  en selv som bestemmer. Igår var det sunt, idag  er det ikke sunt. uff.. blir ikke klok av dette. Derfor så spiser jeg vanlig sunn kost. Og det her er ikke ment som kritikk, alle har sine meninger, og det har jeg respekt for. Men nå skal jeg gå å spise min sunn( hihi) mellommål: frukt og gottage  cheese, må jo ha litt fiber og kalk i " skrotten". Ha en fin "sunn kost dag," alle sammen

mvh sandra