Sjaman.com – Forumarkiv

Hvem er vi?Hva vil vi?
Ja,det er et godt spørsmål som jeg tror det er mange svar på.Venter spent på å få høre de forskjelige svar på dette.
Selv tror jeg at vi er lysarbeidere som prøver å snu den negative veien vi er inne på,den veien som fører til at jorda utarmes.Vi tar av jorda alt for mye,reproduksjonen klarer ikke å holde tritt med utarmingen og noe blir borte for alltid.
Vårt medisinkammer "regnskogen"blir hogd ned for profittens del.Fordelingen av jordas rikdom er i hendene på kyniske profittjegere,mens folkene som eier landet dør av sykdom og sult.Våpen inkjøpene verden over er nå på 7000 billioner kroner i året.tenk hvordan verden har vilet vært om de pengene hadde vært broderlig fordelt,det vile ha vært fred og harmoni.Det er det målet vi lysarbeidere må jobbe mot.Det er det jeg svarer på spørsmålene om Hvem er vi?Hva vil vi?
Tar jeg feil eller?

Kom over en annen tråd her inne, som gikk på noe av det samme som du skriver om, Ørnen. Spørsmålet var også,...Hvem er vi? Husker ikke hvem som skrev dette eller hvilken side det var på.

Det er en kjempefin filosofi du har der Ørnen, om at vi er lysarbeidere som jobber mot en mer positiv verden.
Hvorfor er vi, en klassiker av de evige gode spørsmål.
Jammen ikke lett, iallefall ikke når man ikke bestandig finner ut av seg selv en gang.
Jeg nok inne på mye av den samme rettningen som du forklarer.
Har bare ikke helt klart å putte de riktige ordene på det for min egen del.
Og ikke minst så er jeg kun i startgropa for å finne ut min rolle (hvis noen) i det hele.
Men bare vent, jeg kommer etter for å bidra jeg også.
Varme tanker

Jeg har i noen år tenkt og tenkt og atter tenkt, og drømt og reist og lest og hatt et enormt vitebegjær etter å få vite det. Så fant jeg som mye teorier at jeg ble helt sliten, men måtte bare vite ALT. Det var liksom det jeg var her for.
Og søker man, så finner man. Til slutt trodde jeg at jeg hadde løst hele mysteriet, og jeg måtte le godt da jeg for noen dager siden leste en historie på Whitecougars nettside om coyoten som trodde at han var større enn det største mysteriet. Jeg fikk meg en god latter da jeg leste dette og mintes de dagene da jeg hadde avslørt Gud. 

Men akkurat like etter at jeg hadde avslørt min ubevisste gudsoppfatning  , blir jeg dratt nedover i tunnelen, ser ikoner, mandaler, hører stemmer, ser et fjell og får meg en sinnsyk mengde vann over hodet.
Plutselig visste jeg bare INGENTING. Jeg var helt tom og det var fryktelig deilig.

Det går en liten stund til, det kommer flere reiser, hvor jeg kommer i kontakt med energier fra dyr og andre ting. Og etterhvert er det ikke mer jeg trenger å vite enn at det er viktig at livsenergien må få strømme fritt, for det er mange blokkeringer og vi må løse opp i disse. Og det er det jeg er her for. Det jeg nå må gjøre, er å komme videre med meg selv, så kan jeg hjelpe andre etterpå  Så da er det bare å gå igang.

Andre på min alder tenker at, "nå er jeg snart tretti, det var det livet". Men det er nå det begynner for min del. De første årene har bare vært en tid til å finne ut hvem jeg er og hva jeg er her for. Og det tar tid. Det er nå det begynner.
Jeg oppfatter ihvertfall meg selv som det du sier her Ørnen.
Jeg er ikke en nordmann i nasjonen Norge med det røde, hvite og det blå flagget. Jeg er et åndelig vesen i universet, og jeg nekter å være redd for å dø og tviholde på vaner og ting. Det er jorda som er viktig, og hvordan den har det. Vi er ikke her for vår egen del, slik det ser ut nå.
Veldig mye av det mennesker driver med er helt meningsløse duppeditter, for å fordrive tida liksom, eller av frykt for ikke å ha nok og dermed dø eller ikke være av betydning.

Er det ikke slik at når man endelig vet alt, så vet man ingenting.
Er man søkende, så pløyer man igjenom det man finner av litteratur, oppsøker alt av kurs, prøver de fleste rettningene.
Dette er vel kun grunnmuren.
Når man tror man vet alt, så vet man egentlig ingenting.
Det man egentlig har gjordt er å legge grunnmuren. (og man trodde det var løsningen)
Huset gjenstår,
For min egen del skal jeg "bygge" et "hus" der dørene står åpne, der det er varmt og trygt, der jeg, og de som kommer på besøk føler seg hjemme.
Det spennede er at jeg driver å bygger uten å "vite" hvilke matrialer eller byggetegninger jeg bruker
Å vite "ingenting" er og en befrielse
Veien kan og være målet.
Eller som john Lennon sa det. "life is what happens while you are busy making other plans"
Varme tanker

Ja. Og naturlig nok, når man "vet alt" er det "ikke mer og vite". Så blir det tomt, og man begynner på noe nytt. Og vite "ingenting" er så absolutt en befrielse.    Veien er målet 

Man får stadig vite noe nytt,om man skulle ha vært al :alltvitende,da tror jeg det har gått galt.

Vi kan jo bare se på verden rundt oss, hvor man kjemper for å bevise at man har rett. Fra familiekrangel til krig.

Det var Sokrates som sa: "Det eneste jeg vet er at jeg intet vet." Nå begynner vi også å forstå det.

Vet enda ikke helt hva min oppgave er, bortsett fra å fortsette søke og lære. Av det jeg lærer prøver jeg skape en hverdag hvor kjærlighet, forståelse, toleranse, ansvar og respekt står i høysetet 

I mellomtiden så prøver jeg å ta vare på de spirene jeg har sådd, mine seks barn, lære de om de tingene jeg har lært og fortsetter lære
Lære de ta vare på kjærligheten til sitt indre liv, jorden og alt som spirer, gror og lever her. Hvis jeg klarer det føler jeg at jeg tross alt har oppnådd noe, og de kan ta det videre i sitt liv, sin generasjon 

Noen få kan ikke gjøre alt men alle kan gjøre noe, er det ikke noe som heter det da ? 

For meg handler det om bevisstgjøring. Jeg tror ikke de store verdensproblemene kan løses uten et massivt skift i bevisstheten til folk generelt. Det snakkes om å nå en kritisk masse, som kan bidra til et kvantesprang for menneskeheten. Jeg vil være en del av denne kritiske masse, og det kan jeg bare gjøre for meg selv. I tillegg har vi alle vår egen personlige plan eller vei å gå, så det er millioner av måter bevissthetsløftet kan skje på.
Alle har sin historie, sitt grunnlag å fungere utifra. Å lære meg å ære dette fullt og helt (og det gjelder også min egen historie) kombinerer og forener den personlige og den universelle hensikt. Hvis det er noe slikt da..

En annen måte å si dette på, er helt enkelt: Elsk din neste som deg selv.

Ja,det skal man gjøre.Men hva med dem som har problem med å elske seg selv?Dem er det mange av.Hva kan vi gjøre for dem?

Kjære Ørnen. Jeg er en av dem. Jeg har strevd med dette hele livet. Det går i bølger, av og på, opp og ned. Jeg kan ikke elske andre før jeg kan elske meg selv. Det er hardt prøvet erfaring, og ikke noe flåsete snakk fra min side. Vi har alle ansvar for oss selv først og fremst. Hjelperrollen har sine problematiske sider. (noe Masi beskrev så flott under Tinas innlegg Hvem er vi...)

Hva annet kan vi gjøre Ørnen, enn å elske dem, så godt vi kan? Og med det mener jeg oppmerksomhet, vennlighet, aksept og respekt. Hvis dem at de er verdt noe. Du kan ikke løse deres problemer.
(ikke bank hue i veggen, hehe..)

Fra hjertet, i beste mening.  Elsk din neste...

Det er jo det du gjør, Ørnen. Er ikke det nok?

Jeg gjør det jeg er kommet hit for,å hjelpe andre har jeg gjort helt siden jeg var liten,kan min mor fortelle.Det bare er der, det med å stå på for andre.Har liksom ikke tenkt over det fordi det har for meg vært helt naturlig.

takk og pris for at det finnes sånne mennesker!

ørnen: Det bare er der, det med å stå på for andre.

Perle: takk og pris for at det finnes sånne mennesker!

Hmmm.. det er jo ikke bare positivt det heller..
Mange bruker det å hjelpe andre som en unskyldning for å slippe å ta tak i seg selv...
Så glemmer de seg selv i alt "maset", og når de ikke har mer igjen er de glemt..

Nei, sett dere selv i fokus, og gi til andre av ditt oversudd..
Da først gir du med kjærlighet

Samin

Veldig kloke ord Samin.....

"Samin":


Nei, sett dere selv i fokus, og gi til andre av ditt oversudd..
Da først gir du med kjærlighet

Samin

Visdoms ord Samin

Det er akkurat hva jeg og mener, Samin, og prøvde å få frem i innlegget ovenfor.

Likevel trenger vi alle slags "dyr i skogen", og noen er mer naturlige givere enn andre.
De har et stort hjertelag, og jeg ville vise Ørnen at jeg setter pris på det. (kanskje fordi jeg følte meg litt belærende )

"Samin":


sett dere selv i fokus, og gi til andre av ditt oversudd..
Da først gir du med kjærlighet

Samin

Takk Samin! Den formuleringen trengte jeg..

Jeg tenker at når man ikke lenger har nok overskudd til seg selv, så vil man bla. lett bli utbrent

(sånn nå ble det litt bedre)

Pokker.... nå ble det bare tull med innlegget mitt 

prøver igjen litt senere 

Verden er i forandring. Å heldigvis for det. Vi mennesker har alle evnen til å våkne, bli bevisst hva som skjer og tilslutt bli bevisst at vi faktisk kan gjøre noe med verdenssituasjonen.

Jeg var en av de som nektet plent å se nyheter, eller blande meg inn i politikken. Diskutere dette. For meg så var det ikke nok å tenke at min lille stemme ikke ville bidra med noe som helst. Å stemme under valg, greit...min lille stemme kunne være avgjørende for mitt parti. Men hva hjelper vel det, når troen på partiet ikke var der?

Mitt lille bidrag til den fattige verden, var heller ikke stor. Man lot være det. fordi du visste ganske sikkert at den hjelpen antagelig ble brukt til våpen, eller til å betale en ny og fancy bil til "høvdingene".

Men....jeg ba hver bidige kveld til Gud, om å se til den store og lille der ute i verden. Dempe smertene til de som hadde det vondt, sende trøst til de som trengte det, gi håp til de som ingen utvei så, å vise ensomme at de hadde noen der. Det var mitt lille bidrag, selv om kontakten med Gud gikk mest på frykt, fordi jeg ikke hadde funnet min vei ennå.

Å det har jeg nå. Jeg ble tuppa til i baken, jeg ble nødt til å se hva som skjedde med meg, å jeg våknet. Å fy fasan jeg har mye å lære. Men en ting vet jeg. Når jeg ber nå, til han guden min og mitt følge, så ber jeg av kjærlighet og ikke frykt. Jeg vet at det finns flere der ute, som er som oss. De ønsker kun kjærlighet og lys. Om alle kan sende litt lys og kjærlighet til de som trenger det hver kveld, før man sovner, så setter bare det lille der i gang universielle krefter. Jeg tror man blir hørt der. En liten hilsen og bønn til de som trenger det, frem til vi kan stå samlet å virkelig snu verden på hodet  :lol: