Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg lå og mediterte i går, da det plutselig dukket opp et ansikt, rett imot meg for det indre.
Hun smilte skøyeraktig til meg, og jeg ble  litt satt ut. Det var en pussig opplevelse. Det var jo meg selv som smilte i mot meg. Det er jo ikke meg, det kan det jo ikke være, men jeg så på meg selv. 
Er det noen andre som har opplevd det samme? Alt i alt, så var det litt morsomt 

Jo,for meg betyr det at jeg er på rett vei.

Jeg har også opplevd å se på meg selv, eller å se meg selv var det. Men i en dårligere periode for et par år siden. Lurte først på om det var slik at min sjel hadde delt seg og at det fantes en del av meg et annet sted siden jeg også så meg selv i et annet hus. Men det kan kanskje også være at jeg så et bilde på mitt indre hus samtidig. Det var litt sprøtt.

Dette er litt morsomt. I en drøm for noen år siden, gikk jeg i storgata i byen, og der fremme på et gatehjørne så jeg meg selv. Hun var litt annerledes, men det var meg, og hun begynte å gå skrått over gaten. Jeg nærmet meg, men jeg våknet før vi møttes. Det var heftig!

"ørnen":

Jo,for meg betyr det at jeg er på rett vei.

Ok, det skal jeg ta til meg det du sier.

Jeg hanker frem dette igjen, for i går opplevde jeg nok en gang å se meg selv. Denne gangen så jeg noe underlig bak meg selv til høyre. Jeg så en merkelig, hva skal jeg si en slags vegg av materie. I denne materien, var det runde små "bobler" . Boblene var lillafarget. Vet ikke om jeg får til å forklare dette helt. Men det virket som om "jeg" befant meg i denne merkelige verden.
Har noen en forklaring på hva dette kan være.

Det kanske var Gunillas bubblor? 
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... pic=4261.0

Jag har ikke opplevd precis det samme som du, men jag har sett meg selv, som ung...
Det var både intressant och morsomt 

hihi kanskje det 
Denne materien virket levende, og det var mest lilla i den materien/energien eller hva jeg skal kalle det for. Det var også litt hvitt og blått i den materien.

Det høres ut som et sterkt inntrykk ...

Jeg vet ikke helt hva det kan bety, svaret ligger nok i deg selv...hva var det første du tenkte om det når du "våknet"?

Uansett hvis jeg opplever ting i meditasjon jeg ikke forstår, har jeg alltid fått svar av mitt kraftdyr, eller andre hjelpere.

F.eks ;  begynn med å utrykke din intensjon med meditasjonen  ( hva du skal spørre om )- Lukk øynene og opprett forbindelse med moder jord og den øvrige verden ( kjenn bakken og jorden under deg - og forestill deg en lysstråle som forbinder deg med åndeverden.Med deg i midten , forener du disse to ).

Beveg deg over en gress slette ( eller et annet område du føler deg mer komfortabel/trygg )og du vil bli møtt av noen( kraftdyr, hjelper eller noe annet...bobler ? hihi ).
Du spør hva det du opplevde betyr for deg, og da får du svar !

Kan hende du vet om denne metoden, men hvis ikke er den verdt et forsøk.

Ikke alltid lett å spørre andre hva ting betyr, for ting kan sybolisere forskjellig ting for andre...

God reise....

"Fønix":

Jeg hanker frem dette igjen, for i går opplevde jeg nok en gang å se meg selv. Denne gangen så jeg noe underlig bak meg selv til høyre. Jeg så en merkelig, hva skal jeg si en slags vegg av materie. I denne materien, var det runde små "bobler" . Boblene var lillafarget. Vet ikke om jeg får til å forklare dette helt. Men det virket som om "jeg" befant meg i denne merkelige verden.
Har noen en forklaring på hva dette kan være.

Hmm.. Tatt i betraktning at all tid er nå, kan det jo være at du har sett deg selv i et annet liv, en annen dimensjon.

Så du deg selv i sjelens hav?

Artig også at det fantes m a n g e bobler. Du så deg ikke i kun din egen lille boble,
men utvidelse, mangfoldiggjøring er mulig..


Det har skjedd at jeg har sett meg selv. Både når jeg hadde samtaler med barnet jeg  en gang var og ga henne svar, trøst og kjærlighet. Tok henne inn.

Og det andre var utenfor min kontroll, da jeg spontant så inn i ansiktet til det jeg kaller min indre demon. Det var svært ubehagelig. Grøsserversjonen av meg selv. Et øye manglet og hadde etterlatt seg et svart krater. Et grusommt, ondt ansiktsuttrykk -
med mine trekk. Jeg holdt ut møtet i noen sekunder, så ba jeg et kraftdyr om å få henne til å forsvinne. Dyret lot henne forsvinne inn i veggen, og bak veggen oppløste hun seg i en lila/rosa atmosfære. Lilafargen igjen..
Dette skjedde mens en stor følelsesmessig utfordring banet seg vei...

Takk for gode råd Malaika. Jeg skal prøve å ta dette opp i en meditasjon. Jeg prøvde å spørre i går, eller å få frem dette synet på nytt. Dette ansiktet kom så brått på, veldig levende bilde, og typisk nok forsvinner det like fort igjen.

Masha, kan du forklare nærmere hva sjelens hav er for noe?
Det er interssant det du skriver om din indre demon, jeg har sett monstre for mitt indre, så her får jeg ideen til å spørre kraftdyret mitt om hjelp.

Inger Lise, så du mener jeg også lever i en bobleverden i en annen dimensjon 
Jo, jeg har lurt litt på det samme, om det kan være slik. Det er litt vanskelig å tenke seg at man lever samtidig i en annen dimensjon. Det er også vanskelig å tenke seg at alt skjer nå samtidig, min menneskelige hjerne  klarer ikke å ta innover seg en slik tankegang, alikevel virker det logisk.

Ja, det kan være EN forklaring..en av flere. Spennende å utforske i trommereiser 

Det er forresten lettere å fatte dette med at all tid er nå hvis man får en sånn erfaring på ei trommereise.

Ja, jeg opplevde dette som en selvfølgelig tanke, på en reise. Men her jeg sitter nå, føles det umulig.
Synd å si det, jeg trommer så sjelden, dette mye for at jeg føler at jeg ikke har rett tromme.

Det første jeg følte når jeg  leste ditt innlegg Fønik var:
Materien opplever jeg som noe  negativ..og det er  nå på vei bort fra deg, de har kapslet seg i små bobler med en  lilla  farve rundt. Mener og ha hørt at lilla er farven  for beskyttelse..
Og du ser  deg selv som smilende  og glad..
Jeg tror en del av det  negative du har  jobbet med i det siste er i ferd med og slippe  taket  hos deg.
Ofte når det skjer slike  viktige endringer  hos meg,får jeg varsler på ulike  måter..
Lykke til 

Takk for det skapheksa. jeg har tenkt litt på det du sier, men jeg følte ikke  materien som noe negativt, heller tvertimot.