gavene - en phurba – er forhåpentligvis interessant stoff for dem som planlegger å reise på sjamantur til Nepal, Tibet og Kina neste år. Hvis ikke, har i hvert fall jeg lært noe, og ber jeg pent om unnskyldning for å dra andre inn i egen læringsprosess.
Min phurba fant jeg i en liten mat- og suvenirbutikk drevet av et middelaldrende ektepar. Butikken besto av en sliten blanding av mat, billige plastikksuvenirer, sigaretter, utdaterte hippieklær fra Nepal, cola, kort, smykker og batterier. Likefullt var det her jeg bestemte meg for å kjøpe gaver til dem hjemme. - Mest fordi det virket som jeg var ekteparets eneste kunde.
Jeg har så lenge jeg kan huske vært fascinert av tremasker, og da spesielt masker med ”skremmende” uttrykk. Nuvel. Det var ingen masker i gjeldene butikk, men det var maskeinteressen min som fikk meg til å fatte interesse for en 30 cm lang tregjenstand som var formet som en kniv. Kniven lå gjemt mellom alskens dingeldangel. Jeg falt for den fordi det på ”toppen” av kniven var det utskåret tre ansikter med ”skremmende” uttrykk (trolig av guden Hayagriva). Knivbladet var tresidet og dekorert med to slanger. Den var overraskende tung, og føltes sterk og rolig å holde i - som å holde i en diger hånd når man er liten.
Men nå er det slutt på denne dansen rundt grøten:
Inntil ganske nylig trodde jeg at gjenstanden var en spesiell Dorje. Det var først i forrige uke - på leting etter informasjon om drømmer og sjamanisme - at jeg fant ut at jeg hadde kjøpt en phurba, og fikk vite litt om dens bruk:
Phurbaen er tydeligvis et kjært barn og har mange navn bl.a. torden-negl, demon-dolk og magisk kniv. I følge Peggy Malnati er phurbaen en av de eldste medisinske redskapene brukt av sjamaner fra Himalaya-området. Bruken er utbredt blant sjamaner i Nepal, men brukes også av tantrikere, mystikere og tibetanske munker i hele Himalaya-regionen.
Sjamaner bruker phurbaen i helbredelsesseremonier, for å foreta reiser og for å bekjempe ytre trusler som for eksempel naturkatastrofer som pest og tørke og indre trusler. I noen helbredelsesseremonier rører sjamanen de ulike delene på kroppen på syke mennesker med tuppen av dolken. Phurbaen brukes også for å fordrive onde ånder. Eller for å nøytralisere, absorbere og transformere negativ energi gjennom å nagle det fast eller fange det.
I forbindelse med reiser tar sjamanen på seg phurba-formen for å reise inn i andre verdener.
I tibetanske buddhistiske klostre brukes den mest i meditasjonsøyemed for å overvinne begjær, grådighet og misunnelse.
Alt dette og my mer står pent skrevet i artikkelen ”Himalayan Thunder Nails” av Peggy Malnati (Sacred Hoop, Issue 41, 2003: 12-15). Artikkelen finnes her: http://www.sacredhoop.org/E-Articles.html#