Verden blir forandret
til et bølgende kaos
hvor mennesker
dultes hit og dit.
Materalismens glefsende
fangearmer
griper tak
og blokkerer
for de rene
klare erindringer.
Plutselig er man der,
midt i jaget,
drevet av
de ytre påvirkninger
og lokkende demoner.
Man blir svak
et øyeblikk
og dermed fanget.
De høye ropene
overdøver
stillheten og de myke
lette tankene.
Men så...
Et lite pusterom
og erindringen om
hvem du egentlig er
skinner såvidt igjennom.
Hva holder du på med
menneske?
Er det dette som er?
Hvem er du nå?
Blir forvirret,
før skydekket letter.
Åh, nå ble jeg lurt...
igjen.
Men jeg vet jo
hva som
virkelig er.
Hvem jeg er.
Hvorfor jeg er.
De fikk ikke
dratt meg under
denne gangen heller.
Bare nesten...
Jeg kjenner
gleden strømme
og
freden senker seg.
...Julefred...og fred i sinn.
NOPE! det e ikkje det spøtt merkelig - takk igjen 
