Eller er det bare meg....
Vel, jeg har måtte gjøre det et par gange siden jeg meldte meg inn i denne fantastiske sonen, med drøssevis av hyggelige mennesker, som villig deler av sin erfaring, inspirasjon, kreativitet og sine spørsmål.
Jeg trenger å pause litt, for å få fordøyd alle inntrykk, reiser, opplevelser osv.
Om det er så lurt, vet jeg ikke. Men behovet ligger der. For meg vertfall.
Men derfor er det så deilig å komme tilbake. Jeg er en rastløs sjel, stadig på farten hit eller dit. Nye ting må utforskes, oppleves, fordøyes. Av det jeg da erfarer, så blir jeg aldri ovverrasket, hva det er jeg havner tilbake til...å det er her, dere....å i min verden.
Min verden slik jeg opplever den, med alle sine farger, natur, mine venner som møter meg der, å stillheten, tryggheten, rett og slett mitt hjem.
Bare lyst til å nevne litt hvorfor, mulig for å oppsummere meg selv, hehe.
Jeg var egentlig i full oppblomstring før jeg ramlet av det åndelige lasset. Mange og lange å ikke minst vakre reiser hadde jeg. Nye kraftdyr, farger og vesner dukket opp i min verden. Alt var fantastisk og vakkert.
Men så skjedde det noe. Jeg traff en mann....som snudde opp ned på ting, hehe. Jeg ble egentlig tilbydt mye bra, også innen materielle goder, å ble litt ....tja....satt ut, å en smule *blind*.....da ting ikke har vært så enkelt før, å dette så ut til å bli bra greier. Så jeg levde jo på rosa skyer, å følte da ikke behov for det åndelige, selv om det murret der bak i hjertet og hodet. Heldigvis...ikke lenge etterpå, innså jeg dette, å begynte å sette ting opp mot hverandre. Hva betydde mest for meg og mitt liv?
Leve et liv i sus og dus, uten problemer som setter tanker, ideer og følelsene i sving? Uten å kunne gå inn i dette landskapet jeg elsker, uten å kunne dele det med partneren, det ville ikke blitt forstått.
Eller leve som jeg selv vil, med en som kan ta del i det, som kan være der støttende, som *ser* og *forstår*...som også trenger å bli *sett* og *forstått*...å som alikevel respekterer deg og den du er, å likevel elsker deg og det du står for. Denne personen kom inn i mitt liv da, å gjorde valget mitt enkelt. Jeg valgte bort det materialske livet, å valgte *livet*.
Hva mener jeg så med det? Jo....Livet for meg er å kunne ta del i den sjamanistiske delen, for den er en del av meg. En stor del av meg. Med det sier jeg ikke at jeg er en sjaman, det er jeg overhode ikke, men jeg har kanskje muligheter en vakker dag, siden jeg ble kastet inn på denne veien. Jeg valgte det ikke selv. Visste ikke hva det var en gang, da det hele startet. Så livet for meg er å følge denne veien, se og forstå det som er i meg, i andre, og rundt meg. Se, oppleve og gi kjærlighet til det levende rundt meg. Jeg vil se hvor denne veien ender, jeg vil følge dens stier og sideveier, alt av hva jeg velger å lære, ta til meg og forstå.
En reise bekreftet valget mitt. Jeg var på to steder. Først foran huset til den jeg traff først. Huset var tomt, kaldt, trist og grått. Det var ingen der. Slik livet mitt ville blitt, om jeg valgte dette, et liv av ting og tang uten verdi. Personen selv var flott, men ikke riktig. Så fløy jeg over et hav, ørna formelig seilte i vinden, som rusket i håret mitt. Jeg merket plutselig en arm om livet, der bak meg satt den andre, holdt meg godt inntil seg, å vi begge så i retningen der han pekte, der mot horisonten. I fremtiden, å vi smilte....en trygghet uten like. :wub:
Dette er det jeg vil bygge videre på. Jeg er glad for valget mitt. Ting kjenns riktig ut, å det kjenns tryggt ut, å jeg er nå på vei tilbake....i mitt liv. Så pause eller ikke, dette var også en erfaring. Den første personen, har det også bra, å funnet sin likesinnede.
Har jeg vært gjennom en test mon tro?.....For å la meg få muligheten til å velge...få muligheten til å kjenne på hva som er det riktige??...
Uansett, i`m bæck.....and i like it......
)
