Sjaman.com – Forumarkiv

Nå prøvde jeg å gjøre det som står på forsiden, la energien fise ut, eller nå er visst ordet skiftet ut med gløde.
Om jeg fikk det til vet jeg ikke,men det er kanskje ikke så nøye. Jeg er i gang ihvertfall.
Jeg forsøkte å kjenne på det som kom opp, identifisere følelsene. Så satt jeg bare der og lot det være der en stund. Det kom en del følelser sammens med bilder som dukket opp for mitt indre.
På slutten så jeg meg som en liten jente omgitt av sommerfugler.
En herlig varme rundt hjertet kjente jeg helt tilslutt, kombinert med et fantastisk strålende grønt lys som jeg så for mitt indre. Det var så levende dette lyset.
Noen andre som har prøvd? Det kan anbefales 
Takk ailo for at du skrev dette på forsiden 

Det ser ut som du fikk det til Fønix  jente omgitt av sommerfugler, nå i januar
Takk skal du ha, for nå skal jeg prøve

Ja, ikke sant, hehe. Et artig bilde av deg forresten 

Dette vil jeg også prøve, Føniks.
Jeg har forresten hatt en bitteliten sommerfugl boende i leiligheten min i lang tid. En dag jeg hadde gjester i november dukket den fram og satte seg på skjorta til en gjest. Deretter forsvant den og var borte for mine øyner fram til nå i januar. Den forsvinner iblant og dukker opp innimellom. Det er helt sant. Nei, det er ikke møll.


VEEELDIG kult bilde Liljee!!!

Fønix, takk for at du tok opp tråden. Nå er overskriften på epistelen også blitt mer riktig, for denne "syke" energien kan gløde, ulme, verke og fise ut.

Ved å ha fokus på den, får den  oppmerksomhet. Den får energi. Og energi er det den trenger så den kan flytte og forandre på seg. Det kan bli forvandling ut av slikt.

Det som skjer i dette tilfellet er at spenninger i muskler slipper, innestengte emosjoner slipper, gamle, fortrengte minner slipper fri, gløder ut, fiser ut.

Spennende å høre at du falt inn i et syn. Det er fornyelsen som forvandlingen fører med seg. Ta det som bonus. Målet er egentlig ikke å få se noe som helst. Målet er forvandlingen, så kommer det som kommer.

I noen sjamansammenhenger er målet å se eller å forutse, men slik er det ikke her og ingen trenger å stresse med å prøve å se noe som helst.

Det jeg kaller forvandling er forskjellig fra ekstraksjon, der fremmed energi tas ut og sendes vekk.

Forresten: Sommerfugler er et natursymbol på personlig transformasjon...


Mvh Ailo

Jeg prøvde også dette i går, det løsna gammel gråt. Jeg gikk inn i gråten og kjente på den. Det førte til at det kom mer gråt. Noe løsna - i hvertfall delvis. Og jeg kjente en sorg som ble værende igjen etter gråten. Det at jeg lot det skje i stedet for å stoppe det, gjorde at jeg kunne slippe mer enn jeg ellers hadde kunnet.

Mange ganger så er det som om disse artiklene på forsida har lag på lag med informasjon. Så de må leses om igjen og jobbes med over tid. Det er som om det er noe der enda som jeg ikke har fått tak i. Men det er utrolig godt skrevet.

Mvh Stridshjelp

Det er godt gjort å evne å formidle så gode og anvendelige råd skriftlig, og med presisjon "right to the heart of the matter".

the tuning of the heart, ones own and then the other ones

sjøl har jeg vært grassalt forkjølt, skikkelig elendig, sånn "2-ukers influensafølelse" (en sånn jækel man får en gang eller to per tiår), men det føyk igjennom på 3-4 dager...kan ikke si med sikkerhet hvorfor, men for en lettelse...puh!

Det er godt gjort å evne å formidle så gode og anvendelige råd skriftlig, og med presisjon "right to the heart of the matter".

Ja, vi her på sonen er fantastisk priviligerte til å få tilgang til disse kilder som Ailo hjertevarmt deler med seg...! 
Takk for at jeg er så heldig å tilhøre dere. Og takk Ailo!

Gjorde et forsøk i går kveld....
men i de siste dagene har jeg vært plaget av susing i ørene.... så intenst at jeg ikke klarer å nyte stillheten,
men idag er det blitt bedre...forsøkte igår å fokusere på akkurat dette 

Dette er ikke for å "nyte" mens det står på...det er mer å se og oppleve smerte og uro i forskjellige faser, intens og mindre intense...Noen ganger må fokuskraften bygges opp over tid så motkraften åpner opp eller overvinner fortrengningen.

Når symtomene oppleves, føles de som kjent verre enn før.

Det finnes ikke smertefri fødsel...trur eg.

A

Tar den!  Med smerte tar man smerte....

Eller rettere sagt; Med smerte forløser man smerte....

Ja, dette kommer jeg til å bruke så ofte som det er nødvendig. Det var ikke godt å være i følelsen der og da, det er riktig at de kunne bli mer intense og noen var også mindre intense. Redsel, sorg og gråt. (det var et øyeblikk jeg tenkte at herlighet, sitte her og sippe). Men, jeg lot bare følelsen være der og etterhvert kom det bilder. Jeg kommer ikke utenom syn, de kommer bare.  Selv om jeg vet at det ikke er det viktigste.
Jeg er glad for at jeg klarte å sitte der og gå igjennom de følelser som kom opp, tidligere har man hatt en tendens til å pakke de godt ned. Det var bedre å tenke lykkelige og positive tanker.
På slutten tok jeg meg i og sitte å fnise,hihi som en liten jente. Det var da jeg sprang rundt med sommerfugler over meg.

Jeg kan nok en gang anbefale dette på det varmeste.

hmmm...tror dette må prøves ut ja....

Om jeg forstår riktig det du skrev, ailo, så tror jeg du sikter til det at en skal gå eller trenge seg mentalt inn i noe, for å få en dypere forståelse av de indre problemstillinger?
Jeg har  lenge brukt en metode som ikke er ulik  det du beskriver  i din artikkel. Den passer utmerket for meg. Jeg begynner med en avslappings-cd( må det p.g.a. at jeg som regel er stram som en fiolinstreng i kroppen min). Etter det blir det stillhet( jeg er heldig at jeg har rolige  naboer).Jeg ligger i sengen ( klarer ikke sitte på puter) med lukkede øyne og prøver å fokusere det som i mitt indre trenger å bli bearbeidet og analysert. Det er faktisk  en del!
Tankevirksomheten min prøver å fokusere på  det som trenger en dypere forståelse slik at det du kaller gløden, energien, kan få  fri passasje.Og på en måte gi en forståelse for det som er fortrengt i det ubevisste.
Selv om jeg har brukt  denne formen av meditasjon så har det ikke alltid bare gitt av det gode, smerten har som oftest vært tilstede, og sorteringsarbeidet har til tider vært tungt og uforståelig..Men i perioder har denne formen av mentalt, indre "forsking" gitt også positivt glød, og en slags lettelse over å kunne skjønne enkelte ting.
Jeg har aldri gått noen kurser eller seminarer akkurat på dette feltet, har bare blitt selvlært med også en del feilslåtte tankeganger. Og mye jobbing har det vært  om å kunne  se seg selv og lære å elske seg selv.
Men likevel uansett  resultater så har jeg på en måte klart  å bortarbeide endel, og forandre mitt syn på mange ting. Muligens er jeg også klart å bli litt snillere og.
Det har ikke vært lett, og ikke kommer det til å bli det  fremover heller  fordi selv om jeg enkelte  ganger har oppnådd noe, så har det ikke alltid vært vellykkede meditasjoner. Og derfor tror jeg at det finnes ting som kan være vanskelige å "bortføre", fise ut de energiene som ikke skal være der. For: alltid dukker det opp ting fra fortiden( og oså i  fremtiden) som ikke skal være der og som trenger til å bli  fiset ut.Slik at en kan gå videre med litt lettere  skritt og  bli et elskverdig og kjærlig, snillt og godt menneske. Men det tror jeg kan bli veldig jobbigt, fordi til syvende og sist  er vi bare mennesker med våre feiler men også med våre gode sider. Med dette vil jeg frem til at det sannsynligvis  ikke finnes noe "hokuspokus"  løsning, men at vi  med å gå inn i oss selv kan  få det bedre, med å forstå og få et  klarere blikk utover. Et snillt, godt og kjærlig menneske er bedre enn ingen.

ps. jeg er ikke så god  til å utrykke meg men håper dere som leser dette skjønner hva jeg vil frem til?

mvh marihøna

"marihøna":

Om jeg forstår riktig det du skrev, ailo, så tror jeg du sikter til det at en skal gå eller trenge seg mentalt inn i noe for å få en dypere forståelse av de indre problemstillinger?

mvh marihøna

Takk for innlegget ditt og erfaringene du deler. Jeg forstår at de er b åde dyrekjøpte og viktige.

...bare sitt ned, se hva som dukker opp, og la det slippe, om det som dukker opp er smerter i kroppen eller ting fra den emosjonelle kroppen, dyper følelser, kalde minner, tåkesorg eller annet.

Det kommer noe...kanskje er vi så vant til å leve med grunntonen i sinnet at vi tror det er slik vi er, mens det kan være en disharmoni til stede der, en svak skurring.

Dette kan være deler av personligheten som ikke er i samme sone som resten. Men ved avspenning og ved å la skurringen fise ut, kan dette utjevne seg, og mer: Følgene er vekst.

Det lett å anstrenge seg for mye når man driver på med dette, for man vil jo så gjerne bli mer åpen, levende og fri...

Ailo Gaup

Har nettopp prøvd å slippe energiene som kommer opp. Jeg merker at når jeg vender fokus inn i kroppen kommer det følelser av tristhet opp. Kjennes ut som ett hull i magen. merker da også at jeg prøver ikke å kjenne på den følelsen, akkurat som om det er for vondt. Kommer opp noen bilder av meg selv som liten og jeg blir mobba. Når jeg ser meg selv som liten blir jeg enda mere lei meg, men kroppen holder igjen på tårene. Jeg vil gjerne gråte, men klarer liksom ikke. Kjenner at denne øvelsen har noe for seg. Kroppen min har lært seg noen manuskriptere eller teknikker for å slippe å kjenne på de vonde følelsene, men nå kjenner jeg at jeg vil inn å kjenne på det som hindrer meg i og komme videre takk for alt dere bidrar med