Jeg har det med og leke meg litt med ord, men det er slik jeg liker å skrive
Langt inne i skogen hørtes det ikke en lyd.
Hvis man skjerpet hørselen, kunne man høre snøen dale og lande mykt på bakken. Trærne hørte iallfall disse små myke snøkorn som landet på bakken, så uendelig varsomt at jorden med glede omfavnet snøen. Det hørtes etter hvert en svak hvisking fra trærne som hadde blitt kledd i snøens elegante prakt.
Det var natt, men månen lyste opp det som befant seg på bakken med sin vakre glød.
Midt inne i all denne idyllen, som prikken over det hele, stod det et
skap.
Skapet var taust, gikk man litt nærmere, kunne det høres en svak knirking. Det knirket innvendig.
La man øret inntil skapet kunne man høre en svak mumling. Så ble det taust.
Med ett brak det løs, det var ikke Tor med hammeren. Nei, det var skapet.
”NEI!” sa heksa som kom ut av skapet. ”Det var jeg!”.
Heksa hutret litt der hun stod, og tenkte seg at et bål ville gjøre henne varm.
På magisk vis og som ved et trylleslag, stod det plutselig et bål der. Knitringen fra bålet blandet seg med trærnes visking og med snøens myke landing.
Hun hygget seg ved bålet, mens kvinnen i bålet tok sin dans til ære for den feminine kraft.
Bortsett fra kvinnen i bålet, var hun alene.
Alene og alene Fru Blom. Det hørtes et fnys fra skogkanten. En staut Ulv ville ha seg frabedt med å bli forvekslet med Fru Blom. Ulven kom litt nølende frem, det så riktig så hyggelig ut ved bålet. Da han hadde satt seg til bålet, kom det sannelig flere fnysende ulver til.
De het heller ikke Fru Blom.
Ulvene hadde behøvd å få skjerpet sin hørsel, for hadde de hørt nøye etter ville de ha hørt at det egentlig ble sagt Frøken Blomst. For der kom hun jo, blomsterpiken, vakker som ei lilje. Hun neide så pent for de staute ulver, mens heksa uten skapet smilte vennlig. De fnysende ulver forvandlet seg til smørblide, prangende, glitrende, så i en helomvending til kjeklende, storkjeftede…
”Så, så” hørte de med ett bak seg. Der stod det tre blå personer. ”Nå må dere moderere dere litt i språkbruken, her ved bålet stiller alle likt”.
”Lytt nøye etter ” sa de videre. ”Ordet er RESPEKT”.
Mens de tygde på dette ordet respekt, ble det servert suppe av en fargerik munter person.
Til dessert fikk de ikke rosinboller, men delikate multer. De sukket henført over denne villmarkens sødme, som fikk dem til å drømme om å dra ut på bær tur.
Ikke alle riktig nok. Noen ville heller bare sitte ute.
Det ble en debatt om de skulle dra på bær tur, eller om de skulle ut og sitte.
En hadde fått et tips om et hus, der det skulle være så meget hjerterom. De andre ble nysgjerrige og ville mer om dette høre. Jo da, kunne den ene videre fortelle, der ble det kurset i en metode som ble kalt for silva.
Til syvende og sist endte de på humorbua, som stod litt i et hjørne i skogen. Lattersalvene tok av og fløy av gårde sammen med kråkene og ravnene. Her feide de så flott over regnbuen, som nylig hadde tatt regndansen.
Så kom solen til.
Da våknet neste skift og inntok skogen. De på bua var i drømmeland, mens de fikk tolket sine opplevelser der av en kyndig person. Det kunne bli mye mas ja, for alle ville ha.
Neste skift ble med et klikk flyttet til parken. De passet bedre inn der.
Her var det flokkdannelse, og diskusjonene gikk heftig for seg blant alle fugler små som store. Tilslutt ble de enige i om å ta en allsang som en hyllest til parkens unike fugler.
Her tar man kun sitat fra en del av refrenget som lyder så her:
”Gåååja gåååååååjaaaaaaaaa”.
I en del av parken, foregikk det malestudier. Ja, her var det bjørner, ulvemødre og andre mødre i en skjønn forening. Noen hadde tatt seg tid til å stikke innom parken i lunsjtiden. Ja, til og med i arbeidstiden fant de seg tid til det.
En nikkende månepike med hendene på ryggen, sirklet rundt og studerte det som ble malt i alle mulige flotte farger.
Sangen begynte nå og nærme seg slutten… du er så vakker ei perle… du fryder mitt hjerte.
Etter allsangen vimset de rundt, og en oppasser kom til for å holde oppsyn med flokken.
En ørn tok seg en runde over parken, mens gaupen tegnet en stor sirkel.
Med ett gikk alle inn i sirkelen.
Morsom den Fønix..
Ha en fortreffelig dag Fønix 
:eusa_clap
og skapende inspirerende.....