Sjaman.com – Forumarkiv

 


            Hvorfor er vi så redde for å leve det livet vi virkelig ønsker å leve?

                  Hmmmmmmmmm......

                           

For meg har det vært viktig og ta et oppgjør med min fortid.
For meg har det vært  viktig og sette fortiden i et perspektiv..
Ønsket jeg og leve med og se alle andres feil men ikke mine?
Ønsket jeg og gå i forsvar og bli såret når jeg skuffelsen kom i hue på meg?
Ønsket jeg og bruke unødvendig energi på  det som hadde vært og det som skulle  komme?
Jeg måtte snu på hele min tanke gang..
Prøve og forstå hvorfor jeg følte sorg og skuffelser
Prøve og forstå mitt reaksjonsmømster i enkelte situasjoner.
Jeg måtte simpelten gjøre en grundig jobb med mitt liv som var blitt formet  over tid, og som jeg slettes ikke  var dus med.
Etter mange runder med meg selv over tid..følte jeg at jeg var som blomst  som åpnet seg  dess mer lys og kjærlighet jeg gav meg selv, dess mer åpnet den seg .
Jeg fikk en indre trygghet og ro..
Jeg fikk selvtillitt og selvinsikt..
Jeg ble mer og mer bevist på det livet jeg søkte lenktet etter og ønsket og leve..
Og ja jeg er på veien..til tross for noen turer på hau i grøfta..
Men stadig vekk blir veien til mens jeg går den og blomsten åpner seg mer og mer mot det livet jeg ønsker og  leve..

Alt du sier er så sant, skapheksa!

Du har virkelig kommet langt 
Virkelig inspirerende å lese , takk 

Jeg spurte dette spørsmålet , fordi jeg selv er ved et veiskille ...trodde jeg var så modig, men noen ting
er vanskeligere enn andre .
Jeg øver meg på å ha tillit . Tillit til at der en dør lukker seg, åpner en annen seg .

Det er utrolig vanskelig 

Takk  Malaika..
Men for meg var det viktig og fokusere på at jeg ikke ville gi slipp på det gamle tankemøster og ..gamle vaner .
Jeg måtte tørre og fokusere og innse på at det var det gamle trygge som jeg kjente og det ukjente  jeg søkte ante jeg  ingen ting om det var problemet.
Men når jeg gikk gjennom det livet jeg hadde levd..fant jeg fort ut at mye av de  utfordringene  jeg hadde opplevd og de valg  jeg  måtte ta var nettopp  ukjent..
Og jeg fant og ut  at ,,blir en tvunget  til og ta ukjente valg er det lettere..men det og bestemme seg for  det ukjente var vanskligere..
Den gangen jeg tok ut skillsmisse er et klassisk eksempel.. alle brikkene følte jeg måtte være på plass..før jeg turte og hive meg ut i det utkjente,, Men da var det en klok mann som sa det..skal du vente på det..velger du og leve som du gjør..Dette ble en liten vekker for meg .. og jeg har stadig vekk kommet tilbake til dette rådet..
Så det er ikke mer vanskelig enn og bli bevist  på hva har jeg gjort før ..
Lykke til Malaika..

takk 

Noen sa også til meg ; " tar  du ingen  valg , velger du å leve  som du lever "

Veien til lykke og glede er ikke å drømme om et liv, men å leve ut en drøm.  ( Hvor kom det fra...? )

Våger du virkelig å la være...?

Det er nettopp derfor jeg spør hvorfor vi er så redde ?

De fleste drømmer om livet de vil leve , ikke lever ut drømmen om det livet....

Hvordan våger  vi  la være ?! 

...ja du , sier noe viktig, sjelevenn 

En periode følte jeg at jeg gikk rundt med en nøkkelring med 1000 vis av nøkler.
Jeg var forvirret og ante ikke hvilken nøkkel jeg skulle bruke til og låse opp døren til det livet  jeg lengtet etter..
Men det handler  om og ikke gi opp..
Forøvring er jeg en dårlig  taper det har jeg erfart..
Men lykken og livet smilte  til meg den dagen jeg fant rette nøkkelen.
Men da må en være villig  til og ta det som kommer..
Både av tårer,smil,latter,lek og fustrasjon..
Det  ble  for meg og tørre og ta utfordringen til og  leve et godt liv..

Jag skrev i Ailos tråd...

Livet är inget att vara rädas för eller vänta på, det är med dig hela tiden
det har blitt mitt motto, siden jeg löpte i veggen for 9 år siden... Jeg var redd for mye i livet och hindrede meg selv fra å leve. Redslen jagede med og jeg löpte... intill jeg stupte. Ikke göy... Livet ska vaere göy! Det er bare en selv som kan gjöre livet, til vad det blir...

Nå kan jeg bare svare for meg, og hvordan det livet jeg ville leve krevde valg, men mulig andre kan ha nytte også?
Jeg brukte tittelen time out fra samfunnet når jeg skulle presentere meg selv her på sonen. Nå var det vel 5 forsøk på å gjøre nettopp det, ta timeout, som jeg har gjort nå. Men for meg så var det livet her ute det jeg gjerne ville leve. Har hatt det i meg helt siden ungdomstiden. Men å bryte med så mye som jeg måtte for å kunne leve ut min drøm det har vært hardt. Men du verden som det er verdt det
I dag kom første gåsetrekket over her, og årets første sommerfugl er observert.
Til alle som ennå ikke har våget å leve ut sin drøm, ta sjansen, det anbefales....

Og er det noen som trenger råd for å ta timeout så stiller jeg gjerne opp. Med 4 mislykkede forsøk så har jeg vel nok av erfaring å bygge på

Skulle gjerne laget en egen tråd her med bare råd om sånt

Så fint at du forteller om nettopp det 

Jeg har også flyttet ut , nær  skogen for noen mnd. siden ( fra Oslo ).
Er alene med to små barn , og ingen familie i nærheten ...men jeg fant dette huset og hoppet i det.

Har ikke angret et sekund . Her er jeg kommet hjem . 

Det var et stort skritt , nå vet jeg at jeg har motet . Da er det neste veiskille , med nye valg ....
klarer jeg å være like modig ?! 

JA ! Det tror jeg sannerlig at jeg velger å være 

Takk alle sammen , for mye inspirasjon og vakre ord !

Jo mer jeg leser og ser meg selv skriver....så dukker liksom flere svar opp underveis
det er jo bare helt utrolig vakkert

Lykke til Malaika Tøft gjort, særlig med små barn. Og nå er jo den aller beste tiden foran oss. Misunner ikke de som bor i by nå nei.

hihi , jeg kjenner våren leker med meg allerede
Jeg skal kose meg med jentene mine 

Dere er noen utrolig tøffe jenter.

Hilsen reddharen.

Jeg har flyttet in...!  fra landsbygden (i löpet av 15 år) og til utkanten av en by, (for 7 år siden).
När det hvor aller mest landsbygd hade vi 5 mil till närmeste samfunn i nordSverige. Jeg tenkte det skulle vaere en utfordring at leve i sånn tettbebyggelse som nu, men det går bra. Överaskelse!

Jeg mötte min redsle for mennesker!
Det finns ulike typer av redsle 

Men... nok vil jeg ha en hytte... og "gjemme" meg i. Nej ikke gjemme... 
Komme bort fra lyd og bare vaere, alene med nauren... slappe

Søte deg,
reddhare.....  

( er du sikker på at du er så reddhare ? ...  ;D)

Lie ; det er sant ...jeg har  også vært gjennom menneskeredsel    , eller hva man kan kalle det ?
Godt å ha et sted å være i stillhet .

Jeg flyttet også, og i begynnelsen  føltes alt feil, jeg vantrivdes, og  var redd for fremtiden og livet ...men så kom det en periode med mange prøvelser og nesten død, og jeg fikk en annerledes innblikk for livet og redselen... nå nyter jeg livet her i  en liten svensk by, med naturen utfor  stuevinduet, til og med rådyr besøker oss her, selv om det ikke er så  langt til byens sentrum... jeg elsker denne lille byen, elven som renner igjennom den, naturen. ...  og menneskene her er bare herlige....  og, vil jeg ha storbyens larm og stress så er det bare  et par timer  dit, men jeg savner ikke det...
Jeg tror jeg har fått  et annerledes liv nå, et liv med mere harmoni og ro, redselen for  selve livet og dens prøvelser er ikke  dominerende  lenger. Jeg bare elsker å leve og jeg elsker livet og er takknemlig at jeg får LEVE uten redsel...

Høres helt fantastisk ut

   

"Malaika":

   


             Hvorfor er vi så redde for å leve det livet vi virkelig ønsker å leve?

                  Hmmmmmmmmm......

                           

I mine største drømmer speiler min største smerte.
Mine drømmer er det motsatte av min smerte.
Smerten er det som hindrer meg.
Min frykt er frykten for mer smerte når jeg prøver å oppnå det motsatte.
Jeg tror det er her det ligger noe i
at den sårete healeren healer seg selv.
Det er noe av det dypeste i våre prosesser.
Egodød.

Mvh Stridshjelp

Smerte og frykt

Ja , det er nok noe av det dypeste ....
og de største grunnene at vi ikke lever ut det vi drømmer om

takk for fine ord