1. EPOKE, VÅREN
Livet er som årstider, skiftende både i hendelser og farger. Den første epoken, våren, starter med fødsel. Vi kommer til verden som et uskrevet bok, altså uten noen fortid. Vi er rene, urørte og kikker verden med nyskjerrige øyne. Men vi klamrer oss i den tryggheten moderen gir oss. Kroppskontakten, nærheten. Våre behov er ikke så store. Bare vi får det moderen kan gi ,er foreløpig nok. Men så "våkner" vi mer. Vi begynner å se mer, vi følger med mer og mer. Vi sover ikke meste parten av tiden lenger, men gjør små forsøk til å forske omverdenen. Vi tar "små skritt" ..litt av gangen og kan klare
oss en lengere periode uten mors trygghet, men enda har vi et avhengighets behov.Slik går den første epoken, sakte . Vi slipper "taket" mer og mer. Vi higer etter mer, og mer av det verden og omgivelsene har å gi oss. De første skrevne sidene i "boken" begynner å ta form. Og mens vi forsker og følger med, prøver vi de første selvstendige skrittene inn til en verden som vi ikke vet hva er og hva den vil gi oss. Ennå er vi små spirer, og venter på epoke 2, som er sommeren.
Mer om det senere :biggrin
