Sjaman.com – Forumarkiv

"Tåkedis":

Når en ser på dette eksempelet ser en hvor relativ og kulturavhengig mytespråket egentlig er. Min teori er at det bakenforliggende som forsøkes å bli uttrykkt er det samme overalt, men at mytene, bildene og symbolene vi anvender er tilfeldige. Nå er det slik at vi har lært at tallet 13 bringer ulykke og derfor gir tallet oss uhyggelige følelser. Mayaene lærte det motsatte, så de blir glad når tallet dukker opp.

Siden jeg har jobbet med mayaene har tallet 13 begynt å bringe meg hell. Jeg hadde for eksempel eksamen om mayaene den 13 kl. 13. No kidding! og det gikk bra  Ettersom jeg har innstilt meg og min viten på en annen fortolkning av tallet 13 så begynner det å virke positivt for meg.

Takk for dette, Tåkedis! Her er jeg helt og fullstendig enig — til og med enig med Mr. David i det han skriver om fredag den 13.! Og når man først innser at myter, bilder og symboler er tilfeldige — vilkårlige — arbitrære, og både kultur- og individavhengige, så får det konsekvenser, for eksempel for hvordan drømmer kan fortolkes, slik både jeg og andre har vært inne på andre steder, se f.eks. denne tråden:

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... topic=5951

"Passopp":

"Tåkedis":

Når en ser på dette eksempelet ser en hvor relativ og kulturavhengig mytespråket egentlig er. Min teori er at det bakenforliggende som forsøkes å bli uttrykkt er det samme overalt, men at mytene, bildene og symbolene vi anvender er tilfeldige. Nå er det slik at vi har lært at tallet 13 bringer ulykke og derfor gir tallet oss uhyggelige følelser. Mayaene lærte det motsatte, så de blir glad når tallet dukker opp.

Siden jeg har jobbet med mayaene har tallet 13 begynt å bringe meg hell. Jeg hadde for eksempel eksamen om mayaene den 13 kl. 13. No kidding! og det gikk bra  Ettersom jeg har innstilt meg og min viten på en annen fortolkning av tallet 13 så begynner det å virke positivt for meg.

Takk for dette, Tåkedis! Her er jeg helt og fullstendig enig — til og med enig med Mr. David i det han skriver om fredag den 13.! Og når man først innser at myter, bilder og symboler er tilfeldige — vilkårlige — arbitrære, og både kultur- og individavhengige, så får det konsekvenser, for eksempel for hvordan drømmer kan fortolkes, slik både jeg og andre har vært inne på andre steder, se f.eks. denne tråden:

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... topic=5951

Ja, mange har påpekt det at drømmer, myter og symboler ikke kan tolkes entydig. Tross mytespråkets (og alt annet språk) sin tilfeldighet, så er det likevel slik at vi som gruppe deler en del fortolkninger av myter og symboler. Det er kulturarven vår. Så sterke er de engang tilfeldige betydningene forankret i vår virkelighetesoppfatning at vi drømmer symbolene med noenlunde lik betydning. Det som engang var relativt er nå en felles plattform å forstå virkeligheten igjennom.

Pierre Bourdieu var inne på dette når han snakket om doxa og habitus. Kort fortalt handler teorien om hvordan man ikke ser hvordan ens egen virkelighetsoppfattelse er preget av vårt kulturbestemte språk. Så sterke er kulturens symboler i oss at vi drømmer dem, tenker dem, fortolker alt rundt oss ved hjelp av dem. Kulturbestemte symboler er med på å skape vår virkelighet. Krysskulturelle studier som antropologi har vært med å åpne for å se seg selv og sin egen kultur som relativ og ikke nødvendig sann.

Et eksempel på et doxa i vår kultur er skillet mellom kropp og sinn som motsetninger av ulike substanser, heller enn samarbeidende deler av et hele... dette doxa har krystallisert seg langt inn i institusjoner og byråkrati i samfunnet vårt: Du har helsevesen for de fysisk syke og et helsevesen for de psykisk syke. Hvordan de ulike pasientene behandles i systemet er forskjellig. De fysisk syke blir trodd, mens de psykisk syke blir mistrodd.  (oki.. jeg er også lei av tema, men det er et godt eksempel).
Det dualistiske og motsetningsfylte forholdet mellom kropp og sinn er imidlertid en vestlig konstruksjon, heller enn en sannhet. Systemet behandler dette som om det var en sannhet. Så har det oppstått begreper som psykomotorisk lidelse som søker å se sammenhenger mellom kropp og sinn, fordi .. slik de fleste andre kulturer ser det.. så er kropp og sinn to deler av en helhet.. i samspill..

Dette eksempelet for å vise at i utgangspunktet relative kulturelle virkelighetsoppfattelser har enorm makt.. er fortolkningen engang skapt, hvor tilfeldig det enn var opprinnelig, så får de eget liv.. og befolkningen godtar ofte de kulturelle symbolene ukritisk som sannheter..

Teoriene om doxa og habitus er utrolig interessante.. når man anvender dem til å fortolke virkeligheten rundt seg