Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Når man skriver innlegg på sonen, særlig som representerer noe som går på tvers av det de fleste har som sannheter, eller kommer med nye ting som aldri har vært tenkt/skrevet før, må man regne med å få mange slags reaksjoner. Det er noe en bør tenke på FØR en trykker på "legg til"-knappen.
Dessuten er det ofte lett å misforstå andres motiver eller meninger. Vi ordlegger oss ofte veldig forskjellig, eller vi kan legge forskjellig betydning i samme ord.
Derfor er kommunikasjon viktig...lurer du på andres motiver for å si det de sier, spør dem. Gjerne inne i tråden. Ikke bare gå ut ifra at "jaha, her kommer et angrep". Å ha den instillingen at "de andre" er fienden, gi ikke grobunn for god debatteknikk.
Når det er sagt. Det hender jo at man skriver før man tenker, og angrer seg i ettertid. Og det er rom for det også. Når man har gjort den tabben et par ganger, bør man kanskje ta lærdom av det.
Vi er mange her inne. Og vi blir bare fler. Jeg har vært inne på et par andre foraer, og jeg ser at Sjamansonen er helt unik.
Her inne utleverer mennesker seg til totalt fremmede. Dette gjør at vi ofte føler oss sårbare. Man bør gjerne ha en varsom tilnærming til andres innlegg. Det å skrive kommentarer er kanskje også en kunst. Selv om man er totalt uenig, eller ikke synes det henger på greip.
Det er også trist hvis medlemmene her inne føler de ikke kan skrive innlegg eller svar på innlegg, i tilfelle de skulle komme til å tråkke på noen ømme tær. Gjør det vondt i tærne, sjekk hvorfor istedenfor å rope AU på sonen...
For sonen er for alle, og alle kan svare på det de selv ønsker. Og alle har anledning til å skrive om sine opplevelser og erfaringer, stille spørsmål og være kritiske, kaste inn tanker, ideer, inspirasjoner. Det er dette som får sjamansonen til å vokse og skape glede for fler og fler som finner veien inn hit. Det at vi bruker den gode intensjonen, sammen med et ønske om å være med å løfte hverandre fram og opp. Det at vi lytter med hjertet og fanger opp det uuttalte og setter ord på det sammen.
Sjamansonen har blitt sammenlignet med en sirkel. Slik føler jeg det også. Av og til føler vi kanskje at sirkelens fellesskap blir truet av "utenforsående" krefter. Noen ganger kan denne trusselen være reell, andre ganger kan det være vår frykt for det ukjente som styrer oss. Men det er likevel viktig å stille med et åpent sinn. For det er kun da vi kan ta imot den lærdommen som ligger skjult bakom.
Jaja. Det var dagens moralske pekefinger (med ti pekende tilbake mot meg sjøl
)
Tilsist. Det er gjennom motstand og harde tider at styrke blir tilegnet. Ofte kan det være bedre å ta ei trommereise for å finne en løsning, enn å sette seg inn på "furterommet". Det er ihvertfall min erfaring
Anonymous
Dette var veldig bra, Inger Lise!
Vi trenger en slik påminnelse, spesielt i slike turbulente tider som vi er i nå.
Vi kan alle unne oss å komme til 'samling og sans', når det koker som verst. Da kan mange unødige konflikter og konfrontasjoner unngås.
Takk for denne posten.
GjenopprettetMedlem
Enig med deg , Inger Lise .
Veldig viktig det du sier om at vi er veldig åpne her inne.
Jeg ser på sonen som et sted for læring og utvikling, som jeg ikke får andre steder.
Dette forumet er unikt på det området. Både på godt og vondt, selvfølgelig
Jeg skriver fra hjertet , og sender ut alt i god intensjon .
Når jeg skriver , er det for å dele noe .
Det er viktig at man har åpent sinn, og kan velge ut det man ikke vil ha med seg.
Takk for fint innlegg
Anonymous
Kunne ikke sagt det bedre selv...!
Du har en veldig klar og tydelig måte å ordlegge deg på, Inger Lise.
Takk for et bra innlegg og en fin påminnelse.
GjenopprettetMedlem
Dette var veldig bra!
Jeg syns det burde flagges og kansje plasseres overst i generelt (som "vis Kunnskap" under sjamanisme).
Jeg tror det er aktuelt og viktig for gamle og nye medlemmer altid.
GjenopprettetMedlem
Godt å møte et slikt innlegg blant de første man leser her inne
Jeg fikk plutselig mye tanker.
Jeg har selv tilbrakt mye tid på andre forum hvor enkelte personer har vært veldig innstilt på å oppfatte meg og andre negativt, og holde fast ved inntrykket. Og det er rart... man forstår ikke alltid hvor motstanden til andre kommer fra, hvor intensjonen ligger, hva som skjer... men det føles som å møte en vegg. Møte noen som har lest det de vil lese, framfor det man forsøker formidle.
Klart, vi driver med projiseringer alle som en, hele tida. Vi tolker og katergoriserer og plasserer automatisk, det er slik vi er bygget på mange måter. Men spørsmålet er kanskje ikke så mye om vi danner førsteinntrykk eller kategoriserer hverandre eller ikke (jeg blir alltid litt skremt når noen påstår de ikke danner seg førsteinntrykk, eller ikke kategoriserer andre, for jeg frykter at de nekter innrømme det for seg selv, og dermed kanskje slaver ubevisst under deres kategoriseringer og inntrykk, framfor å se seg selv), men heller om vi ser oss istand til å bøye og tøye våre inntrykk, og ser oss istand til å stille spørsmål ved hvorfor vi danner de.
Eksempel: Et innlegg provoserer meg. Jeg
ser på et vis at det er skrevet med ønske om å formidle noe.. men samtidig irriterer det meg vanvittig, og jeg tenker at denne personen må være slik og slik, som skriver som han/hun gjør... og jeg får lyst til å svare irritert, påpeke svakheter ved den andre.
Men akkurat DER, kan jeg ha godt av å stoppe opp. Hva er det egentlig ved den andre som provoserer meg? Har han eller hun intensjoner om å gi meg vonde følelser? Eller vekker teksten noe i meg, som gir meg vonde følelser, også uavhengig av hva skribenten mener? Hva er det i mitt liv jeg assosierer med denne personen? Og på hvilken måte kategoriserer jeg han eller henne?
Kanskje jeg med dette ikke klarer flytte personen ut av båsene jeg har plassert vedkommende i, eller endre mine følelser ved et knips... men på et vis har jeg gjort mye forskjell bare ved å åpne for muligheten for at jeg kan ha misforstått. Intrykket er ikke fastlåst.. jeg trenger ikke tolke alt uansett i forhold til hva jeg er ute etter å se.
En annen ting er at jeg kan stille meg spørsmålet: "Ønsker jeg denne tilstanden, som innlegget har vekket i meg? Og ønsker jeg egentlig tro vondt om den som har skrevet dette?" Dette er en type egoisme jeg liker, fordi i det store gagner det andre å rette dette fokuset. Vi tenker altfor ofte at våre reaksjoner er noe den andre har bedt om eller fortjener, men kanskje vi gjør det litt av frykt for å eie og ta ansvar for våre reaksjoner i oss selv.
Så jeg kan gå inn for å heller søke oppklare misforståelsen, uttrykke mine tviler på en måte som oppfordrer den andre til å avkrefte et negativt bilde framfor å bekrefte det.
Det jeg møtte aller mest på det andre forumet, var tilbakemeldinger om min arroganse og selvopphøyelse. Ja, jeg hadde brukt forumet som en arena for å understreke for meg selv i ord min gryende tro på meg selv (i kampen mot min tvil), og min gryende erkjennelse av hvilket godt liv jeg lever (i kampen mot min tvil på om det kan være sant, om jeg har lov å ha det godt, om det ville ta slutt snart). Jeg kan forstå reaksjonene, utifra at ingen hadde møtt meg i det virkelige liv, og få skjønte eller fanget opp i ordene den tvilen på meg selv som var utgangspunktet. Sleng på min smått pompøse måte å skrive på, og faktumet at jeg er psykolog-student, og intimideringen var et faktum. Og den kampen andre trodde handlet om å bringe meg ned fra en selvutnevnt pidestall, beskyttet med et arrogant skjold, gikk faktisk inn på meg fra første stund, for jeg følte jeg stod på bakken ved siden av de uten noe å forsvare meg med.
En annen ting....
Steder som dette på internett gir jo muligheter for åpenhet og utlevering man oppnår få andre steder. Både fordi det er mulig å fremlegge tanker sammenhengende uten avbrytelser, og fordi man ikke er like blottlagt som idet man forteller ting ansikt til ansikt for noen. Jeg husker et av mine første nettvennskap som utviklet seg i 'det virkelige liv'. Selv om jeg kjente mange av hennes tanker og personlige historie gjennom å ha lest hennes ord, innebar det nye terskler å bli kjent med akkurat det samme, ansikt til ansikt. Jeg husker jeg følte meg beæret og berørt med et hjerte som svulmet av tillitstakknemlighet, første gang hun fortalte meg famlende ansikt til ansikt, om noen av hennes mest sårbare temaer. Jeg kjente de utbrodert i detalj fra før av, og langt bedre formulert enn de ble i den stunden, likevel var det som å oppdage biter av hennes verden helt på nytt.
Dette er bare ett eksempel på hvor stor forskjellen er. Den avstanden som skjermene skaper, kan være trygg på en god måte, gjøre det mulig å utlevere seg slik man bare ville gjort ovenfor en nær venn i en spesiell stund...
...men den samme avstanden kan også innebære at man føler seg tryggere idet man kommer med skyts mot noen også. For ikke bare blir ens egen sårbarhet og blottlagthet mindre tydelig når man ikke står ansikt til ansikt med noen... andres sårbahet og 'litenhet' blir også vanskeligere å se.
En av de som kom med mye kritikk (heldigvis mer konstruktiv enn annet, men likevel veldig sterkt og kaldt) ovenfor meg på det andre forumet, sa i ettertid litt unnskyldende, at hun kjente en slik avstand og oversikt i måten hun så meg på, at det ble som hun satt i et jagerfly: Det er lettere å slippe en bombe her og der fra lang avstand. Hadde hun sittet ansikt til ansikt med meg, hadde hun neppe brukt samme ordene.
Kanskje mange av oss har en tendens til å føle oss mindre enn andre, og har lett for å projisere den i debatter, å kjempe ekstra mye for å hevde oss selv ovenfor de 'store', eller i verste fall prøve trykke de ned?
Min erfaring er at projiseringer får ofte mer å si i møte med ord på en skjerm, enn i møte med et ansikt og en kropp. Sistnevnte kan avkrefte din intimidering med sin ydmyke holdning eller milde smil, eller avkrefte dine mistanker/assosiasjoner ved å egentlig være ganske annerledes enn en person som har såret deg, selv om problemet han/hun fremlegger ligner.
Det er nesten latterlig noen ganger, å observere hvor ekstremt goddag-mann-økseskaft dialoger på nettet kan bli, hvor man ikke skjønner hva de forskjellige leser i hverandres tekster, og det virker som dialogen drives av deltakernes svært personlige ekstreme tolkninger av hverandre.
Dette er viktige temaer, virkelig. Takk for innlegg.
GjenopprettetMedlem
Takk for godt innlegg Oppdagelsesreisende.
Vil si en ting når det gjelder anonymitet..
Her på forumet er det mange som faktisk
har truffet hverandre. Det er nemlig det fine med sjamansonen, at vi innimellom legger opp til aktiviteter der vi kan treffes og bli "ordentlige" venner
Sånn som sone-treffen hos Wolf i mai i fjor, som vi nå håper blir gjentatt til høsten i år
Det er også etterhvert en del medlemmer her inne som har gått/går på Saivo, og som danner seg nettverk gjennom både Saivo-bekjentskaper og Sone-bekjentskaper.
En annen ting med debattsidene våre, er at det ofte er veldig personlige ting som blir tatt opp her inne. Og jeg må få si at de aller aller fleste, i de aller aller fleste situasjoner, har en ydmykhet og en varme overfor de andre her inne som er uforlignelig, om de har truffet hverandre "live" eller ikke
Det er folk som har tatt sin hatt og gått etter opphetede diskusjoner her inne, men som har meldt seg inn igjen ved nærmere ettertanke. Og det er de som har gått gjennom store (og mindre) transformasjoner som har tatt pause for så å komme enda sterkere tilbake. Noen har blitt hivd ut. Men takhøyden her inne er rimelig stor, sett i forhold til antallet aktive medlemmer er utkastelsesraten minimal.
Vi har mange aktive medlemmer og mange som ikke er så aktive. Noen er bare inne og leser, enten som medlem eller som gjest. Men alle sammen er viktige bestanddeler av det vi kjenner som sjamansonen. Alle er med på å skape energiene her inne. Og dermed er de med på å gjøre sonen til et levende sted å være.
Så takk for at du minnet meg på hvor godt det er å være her
GjenopprettetMedlem
"Inger Lise":
Sånn som sone-treffen hos Wolf i mai i fjor, som vi nå håper blir gjentatt til høsten i år
Så takk for at du minnet meg på hvor godt det er å være her
Her er det godt å være ja og takk for flott innlegg Oppdagelsesreisende
Og vedrørende treff til høsten, yes I`m workin on it
