Sjaman.com – Forumarkiv

Noe som plager meg litt.....
Leser litt om kirkens og kristendommens behandling av samene, og ikke minst sjamanene.......... Fikk et lite støkk og frysning når jeg kom til å tenke på at hvis jeg har (noe jeg tror) levd flere liv så kan jeg eller du ha vært en prest eller kirkens tjener........... Kanskje det er derfor jeg føler at jeg kjenner meg igjen i sjamanisme............ Tenk om, kan være........... Kan være deg også...


ELLER?

God kveld!
Temaet du tek opp,er spennande og ikkje utruleg.
Og det vil jo gjelde svært mange i verden.
Det er et flott utgangspunkt for å  kjenne på sine indre krefter,trur eg. Dualisme.
Visst kan ein få frysningar av ein slik kompleks "arv",men eg vil heller sjå på det som ei interessant gåve som tvert i mot kan styrke den enkelte
på denne vegen.Det fins vel værre handicap.
Det står så vidt eg veit noko om dette i Sjamansonen av Ailo,men eg finn det ikkje..
Kunne vore fint med ein kyndig kommentar......

Dette er nok en av grunnene til at vi ikke husker våre tidligere liv. Hvordan skulle det egentlig ha vært?

Mer seriøst, så tror jeg at vi har vært igjennom alle slags erfaringer, som delsjeler i forskjellige liv. For å lære om alt hva det vil si å være menneske, i alle slags roller og settinger. Etterhvert integrerer vi mer og mer, og erkjenner at vi alle er ett og det samme. "The sinner and the saint, we're all the same."

Dette tror jeg også henger sammen med den kollektive bevisstgjøring og oppvåkning.

(så sannsynligvis har vi lagt bak oss de verste rollene.. )

Er VELDIG rart å tenke på dette.........
Man er jo bare nødt å tilgi ALT og ALLE....... Og da 

Hm,ja. Eller tukte kun seg sjølv....? Uff,nei,eg skjønner kva de tenker.
Men vegen kan vere lang,og på den erfarer ein.

Tenker på meg selv som barn..... og i ungdomstiden....... Husker så mange skuffelser, til og med langt opp gjennom voksenlivet..... Skuffelser over mennesker, vold, bedrag, mobbing, løgn, krig, egosime........ Alt dette har skuffet meg slik at jeg har en smerte, en smerte som har "satt" seg fysisk og psykisk. Skjønte bare ikke hvordan det skulle å gå ann å tilgi noe sånt..........., i skuffelsen kunne/kan det hende at man bli lykegyldig......... og påvirket..... Farlig....... Skulle ha lyttet til barnets hjerte.......

MEN, det er ikke for sent.......

mennesker gjør så mye vondt å skuffende mot hverandre,desverre er det mange som ikke ser det,å det blir deres lærdom de vil en gang møte seg selv i døra,det å klare å gi slipp på offerrollen er ikke lett jeg vet,men jeg har sett at det hjelper når man ser det fra en annen vinkel,denne har jeg brukt(jeg unskyller dem for det de gjorde- osv ,jeg sa ikke at de ikke viste hva de gjorde )deretter når jeg har vert klar for det har jeg sendt dem lys å kjærlighet å gitt slipp, det har fungert hver gang,man føler seg friere å lettere,det kjennes godt å gi slipp på gamle mareritt,samtidig som man sitter igjen med mye lærdom,forde om den er negativ,det kan gjøre det lettere i ettertid å få et bedre liv,det som er en ting jeg synes er vanskeligst er å klare å bli glad i seg selv,etter alt man har opplevd,det er en prosses for seg selv,men sånn jeg ser det den viktigste klarer ikke å bli lykkelig uten å elske seg selv å se frammover med et posetivt blikk,samme hvordan sitvasjon man er i, før man begynner å se seg selv å andre i en helhet-enhet-lærdom ikke dømme seg selv eller andre klem bast

Jeg tror dette ikke er en svakhet, men en enorm styrke .
Dette med å lære noe for hvert liv, betyr mye. Vi lærer best ved å oppleve det selv, ikke at noen forteller oss det.
Når vi har hatt et liv som overgriper, husker vi det ikke ...men etter dødsøyeblikket , kommer forståelsen for alt det grusomme vi har gjort. Den følelsen er sterkere enn om vi hadde forstått det i selve livet.

Vi må ha de erfaringene også. Hvis ikke ville vår utviklning gått temmelig sakte.
I min erfaring, er det mange som vegrer seg for maktposisjoner , akseptere synske/healingevner  i dette livet p.g.a et tidligere liv med maktmisbruk f.eks.
Vi husker ikke, men vi "husker" alikevel på forskjellige plan . Sjelen husker, kroppen husker .

Jeg synes dette er en  flott start  , til  å prøve og  forstå at vi alle kommer fra samme ståsted. De vi møter hver dag , har sin oppgave, sitt liv . De handler er det beste utifra sitt utgansgpunkt .
Vi har også vært " the bad guy " en gang, mest sannsynlig .
Som bast sier, møt alle med kjærlighet , forståelse og hvis man kan tilgi , er det den beste healingen for deg selv.
Det er lettere å tenke seg alle er like mye verdt , når vi husker på at alle skal gjennom forskjellige læringsprosesser , på forskjellige plan . Og noen har større oppgaver i historien enn andre.

Det er mine tanker 


Klem , Malaika 

...

Har du/dere lest historien om den lille sjelen som ønsket å bli gjenfødt?

http://www.iloveulove.com/spirituality/cwg/cwglittlesoul.htm

(Den er litt amerikansk, men bær over med det, for historien er veldig god!)

"In the moment that I strike you and smite you," the Friendly Soul replied, "in the moment that I do the worst to you that you could possible imagine ~ in that very moment..."

"Yes?" the Little Soul interrupted, "yes...?"

"Remember Who I Really Am."

Gjennom å lære sin motstander å kjenne,kan en lære å elske ham,henne.

Jeg har vært selv-høytidelig skap-drikkende prest i et av mine ex-liv,og har hatt denne som en utfordring noen år.

Mye negativitet i meg selv har vekket sånne energier,men så har jeg begynt på healing veien,og har tatt med meg presten gjennom dette.

Tilbake finner jeg et barn som må lære å elske pånytt.                           Its a hard road to the top if you wanna rockn roll! (ac\dc)

"teleterkji":

Gjennom å lære sin motstander å kjenne,kan en lære å elske ham,henne.

Jeg har vært selv-høytidelig skap-drikkende prest i et av mine ex-liv,og har hatt denne som en utfordring noen år.

Mye negativitet i meg selv har vekket sånne energier,men så har jeg begynt på healing veien,og har tatt med meg presten gjennom dette.

Tilbake finner jeg et barn som må lære å elske pånytt.                            Its a hard road to the top if you wanna rockn roll! (ac\dc)

ROCKINGFOCKINGROLL....Vi spiller mange roller og rocker litt her og der
i andre liv og i dette liv
lever ut flere roller fra vårt indre gjør vi
her og nå - igår - i morra
Manana - Manana
hvorfor vente i morra?Når du kan spille ut en rolle i dag?
Rollespill - psykodrama
leve ut sitt indre teater i det virkelige liv
lyse og negative sider
integrere i kroppen er ikke så dumt sier Moder Jord
så en ikke lett tar av hit og dit
og å miste fotfeste og ikke å være plantet
huffamej!
Rollespill - sex,drugs and rock n roll..
vi spiller alle slags roller i dur og moll
leve seg inn i skuespillerland
Finding Neverland
det var vakkert det
gråt noen tårer her og der
en film om ikke å glemme leken og det å spille roller
leve seg inn i det som voksen
oh yeah!
Bevissthet - være bevisst er et nøkkelord her
rollespill i vårt virkelig liv
indre speiler det ytre og omvendt

Flere liv, din egen fiende ... - eller din styrke, tror jeg.
Jeg fikk "beskjed" om for en tid tilbake at jeg i et tidligere liv
hadde vært en trollmann som bestemte over andres liv og død 
Dette gikk hardt inn på meg, for en slik person som en del av sjelen
er det ikke så greit å forholde seg til... Likevel så kjente jeg at det
måtte være riktig, det virket logisk at dette var en del jeg hadde vært
i gjennom. Jeg måtte jobbe mye for å integrere denne mørke historien
som en del av meg. Når det var gjort, er det lettere å forstå hvorfor
jeg reagerer så sterkt på vold i dette livet.

Jeg tror at alle lever liv både på skyggesiden og liv på lyssiden. Jeg tror
vi intergrer dette i det ubevisste, så handlingene ikke gjøres om igjen.
Hvis vi lærer det vi skal av det da ...

Det som gjør det interessant å få vite hva en har gjort i de tidligere liv,
er jo å forstå hvorfor en reagerer som en gjør i dette livet. Det gjør
kanskje også at det er lettere å forstå andres handlinger som ikke
alltid er av det gode.