Kjære sonefolk
Tusen takk for uvurderlig og livsnødvendig hjelp.
Ikke bare dere som har svart på mine innlegg, men dette er en takk til
ALLE her inne.
Dette er noe av det sterkeste jeg har opplevd.
Jeg har fått healing over nettet, bokstavelig talt på direkten.
Nå har jeg fulgt deres veiledning. Jeg har skrevet meg forbi angsten for
ettervirkningene, jeg har danset til Robbie Robertson, jeg har sittet litt ute og
latt solen varme meg og vinden blåse i mitt hår.Nå er jeg ikke redd for lyset
lengre.
Hos dere har jeg funnet en form for å skrive dikt i, et språk til å uttrykke meg
i. Jeg har fått insprasjon til å bruke runer og krystaller. Og fremfor alt, har
det over lang tid bygd seg opp et sterkt ønske om å tre inn i sirkelen og være
mer deltagende.
Jo visst føler jeg meg modig, men her har det vært sterkere krefter i sving.
Det vet jeg. Det Kjenner jeg. Det går over min forstand, men det bryr jeg meg
ikke om.
Det oppleves som om sterke krefter har tatt tak i meg, Løftet meg opp og satt
meg i sving. Jeg hadde ikke planlagt å gjøre dette, det bare skjedde.
Jeg har vært inne disse følelsene i 5 dager, men jeg kunne ikke i min villeste
fantasi tro at jeg skulle få det ut på denne måten.
At dere finns, har reddet meg. For et års tid siden hadde jeg nesten ikke
livsgnist igjen. Så kom min søster og hjalp meg. Hun fikk meg senere til å
oppsøke Ailo. Og nå har jeg dere.
Takk igjen
klem fra Shri
Det er dette som gjør sonen så unik, føler jeg. For jeg har selv fått slik hjelp herfra, flere ganger.
Så mye hjertelag og aksept. Det er en glede å få være en del av dette.
Takk igjen til deg!
(svelg).