Sjaman.com – Forumarkiv

FØRSTE GANG JEG OPPLEVDE DETTE,VAR HOS MINE FORELDRE,EN SOM VAR PÅ BESØK,VI SATT Å SPISTE 5 STK
HAN SIER TIL MEG,NÅ HØRER IKKE DE ANDRE HVA VI SIER,DET ER KUN VI SOM KOMINISERER,VI HADDE EN LANG SAMTALE INGEN RUNDT MATBORDET REAGERTE,FØR MIN MOR PLUSSELIG SIER HVA SA DU,ETTER CA 10 MINUTTER.
TOK DET OPP MED MAMMA,HUN HADDE IKKE HØRT SAMTALEN,DET SOM SKJER MEG ER I ETTERTID, DET KAN PLUSSELIG DUKKE OPP JEG SER MENNESKER PRATER TIL MEG,MEN DET ER DERES TANKER,DET ER SÅ VIRKELIG HAR FÅTT FLERE TILBAKEMELLINGER PÅ AT DE IKKE HAR SAGT DET,DETTE BARE SKJER MEG,INGEN STYRING PÅ HVOR Å NÅR,FOR MEG ER DET VIRKLIGHET,JEG SER JO DE PRATER,JEG VET DET ER DERES TANKER,ER GLAD FOR EVNEN PÅ GODT Å VONDT,JEG TROR JEG SER MED HJERTE NÅR DETTE SKJER,ER DET NOEN HER SOM HAR OPPLEVD DET SAMME
JEG ER SÅ UVITEN OM DENNE FORM FOR KOMINIKKASJON,JEG TRODDE TELEPATI VAR FRA TANKER TIL TANKER IKKE AT MAN SER DET I VIRKELIGHETEN,JEG VET JEG IKKE ER GAL 
ELLER ER JEG  ØNSKER INDERLIG SVAR FRA DE SOM VET NOE OM DETTE  KLEM BAST 

Jeg tror heller ikke du er gal , Bast.

Jeg har ikke erfaring med dette selv, desverre. Men jeg ville dele en tanke som kom til meg når jeg leste dette.
Hvis du er en veldig visuell person, kan det ha noe med det å gjøre ?
Jeg mener telepati er tankeoverføring...men hvem har sagt at du ikke kan visualisere personen snakker ( uten at lyd kommer ut)?
Det er ikke noe fasit svar på noe, og vi er alle forskjellige , med forskjellige oppfattelser av ting.

Lykke til
Klem fra Malaika

"Bast":

JEG TRODDE TELEPATI VAR FRA TANKER TIL TANKER IKKE AT MAN SER DET I VIRKELIGHETEN,JEG VET JEG IKKE ER GAL 
ELLER ER JEG  ØNSKER INDERLIG SVAR FRA DE SOM VET NOE OM DETTE  KLEM BAST 

Her kommer dette galskapens måleinstrumentet igjen: Nei Bast. Du er ikke GAL... Hva er det å være gal forresten? Det å vie sitt liv til å se på fotball hver dag (som mange gjør) er i mine øyne mer galskap det, enn det å være åpen for at det er ting mellom himmel og jord verken vitenskap eller psykologi kan forklare (ennå).

Det var et program på TV som viste ulike eksperiment om telepati. En kunne måle varme i mottakerens hjerne sånn omtrent midt bak øverst på hodet.
Jeg har opplevd telepati mange ganger, men med ord. En gang var min mor og reiste i Chile. Hun skulle til verdens ende. Vi er forøvrig ikke særlig kommuniserende med hverandre, så jeg hadde ikke forutsetning til å vite nårtid hun skulle ankomme reisemålet. Jeg lå og hvilte og plutselig tenkte jeg: Nå er min mor snart ved verdens ende. Det var en følelse av forventning og spenning som fulgte tanken. Og en time etter tikket det inn en sms: Jeg er ved verdens ende!

Det var lang avstand for telepati av tanke og følelse.

Godvibb 

Det er mange måter å snakke sammen på, en av dem er nettopp din gave!
    Tenk!!!! 
å kunne kommunisere på et dypt plan,
det bekrefter at vi mennesker er mer enn bare det travle dagliglivet.

Det beriker deg,
    hvil i den visshet
at vi trenger å kommunisere på flere måter enn å utveksle ord
gjennom luften, og takk for at du løfter det fram! 

I det siste har jeg også fått en annen måte å kommunisere på, eller
er jeg bare blitt oppmerksom på det?
Mitt verktøy er
    nysgjerrigheten, og
    å ikke å tillate meg å kritisere meg selv.....
Jeg har funnet en nøkkel, det å overlate det til mysteriet!

Inspirert av ”Mysteriepoesi” i AG’s bok Sjamansonen, fant jeg en stor glede
i at det er en plan, jeg er ikke overlatt til tilfeldighetene....

så skulle jeg løfte noe fram med dette? ... så er det at det å tro at
ord gjennom luften er eneste måte å kommunisere på,
    ja,,,,, DET er galskap !

Nuntia, dyp på alle plan i mysteriet

Jeg har det relativt ofte slik at jeg tror folk har sagt noe til meg, og jeg spør dem, men neida. Jeg tror jeg hørte at de tenkte, på meg, men jeg får ikke tak i ordene. Dvs, det føles slik, at de tenkte på meg der og da. Nå snakker jeg om venner i en naturlig setting. Det samme har jeg med mora mi.

Men den mest spesielle telepatiske overføring jeg har fått, var fra en katt!
Jeg passet en venninnes katt og bodde hjemme hos dem, mens hun var på ferie. Katten var på diett pga magen, så han skulle ikke få så mye mat. En gang satt jeg ved kjøkkenbordet, katten foran meg på gulvet. Den er konsentretr i blikket, ser rett fremfor seg, ser ikke på meg. Så hører jeg helt tydelige ord i mitt hode: DU MÅ GI MEG MAT!

Jeg var forbløffet, det var helt tydelig. Han fikk mat, no question about that.

Den samme katta prøvde jeg å ha hjemme hos meg en gang før, men den overførte en slik uro til meg, slik at jeg måtte slippe den ut. da var det følelsene som fikk beskjed. vel ute så stakk den hjem. Smart katte!

Lasy katter er spesielle dyr,det der var helt klart telepati fra katten du hørte ordene i hodet,vi lever i en spennende verden,
Tåkedis sånn jeg ser det forflyttet du din energi til din mor,derme viste du når hun var fremme,det er sånne ting som er 
Malaika har ikke sett på meg selv som visuell,i meditasjoner ser jeg nesten aldrig bilder,ligger i et lilla lys-vet å føler ting,her kommer følelsen av å se med hjerte inn 
Nuntia det er klart vi blir nyskjerrige når disse tingene skjer,jeg ønsker ikke å kritisere meg selv,enig med å overlate ting til mysteriet,har bare lyst til å høre om flere som har opplevd det samme,jeg er bare lille meg å ting skjer,det ligger mer bak mitt innlegg jeg har så mange bekreftelser på at det er riktig informasjon jeg tar inn,ser også ondskapsfullheten og takk å pris kjærligheten i mine medmennesker,det som er litt problematisk er at jeg aldrig kan være 100 prosent på når det skjer,å ikke skjer er jeg heldig kommer dagen når jeg får et hint-referanse så jeg vet hva som er hva,jeg er glad for evnen,å ønsker å bruke den til det beste for alle,det sitter helt klart noen her på sonen som opplever det samme,leser dere dette er jeg glad for alle tilbakemellinger,
er klar over en ting mange av de som leser dette kommer til å oppleve det samme,det å lese kan aktivere oss,sier jeg som ikke er belest,skjelden en bok i denne handa, men jeg liker å være på sonen som jeg føler som min familie hvor vi kan dele våre erfaringer å lære av hverandre å forstå oss selv bedere,en av mine tanker det kan sitte flere 
på lier sykehus forde de tror eller blir sett på som gale,derfor viktigheten i å dele det vi har inni oss,hver vennlig å fortsett å skrive om telepati-synskhet-erfaringer la veien bli lettere for oss alle jeg er ingen altvitende ønsker å lære mer om erfaringer dere har 

Oj, her tror jeg ikke jeg skal si for mye, ellers ville dere sikkert tro jeg var gal.

Jeg kommuniserer til tider telepatisk med nær sagt alt, fra steiner, trær, katter, hester, mennesker "you name it"
- ha,ha nå må dere jo tro at jeg er gal, mulig det, men sånn er det bare 

Nei, det tror vi vel ikke. Du er åpen, du har en gave. Bruk den for hva det er verdt!
Skulle gjerne hørt om noen eksempler, jeg er litt misunnelig, og veldig nysgjerrig.

Jeg tror ikke jeg våger meg utpå det her på direkten,
men kanskje du får noen eksempler senere når det høver sånn, tji hiii

For det andre er det litt vanskelig å gjengi med ord, essensen i det hele blir på en måte forringet 

Det blir nevnt hvordan dyr bruker tankeoverføring. Aller mest har jeg kjent hunder. Som tenåring hadde jeg en hund som av og til bevisst plasserte meg slik at hun lente tett inntil meg - for deretter å forsvinne avgårde i transe.  Hun så tydeligvis masse for sitt indre øye og satt der 5 min i konsentrert transe.  Lufta dirret, og fascinert satt jeg ved henne og lurte på hva som foregikk.  Da hun var ferdig snudde hun seg mot meg, ga meg et klokt og fornøyd nikk.  Jeg ga henne noen klapp.  Nærheten mellom oss føltes sterkt.  Disse episodene forundret meg.  Det var tydelig at hunden mente å kommunisere noe til meg.  Uff, hun tilla meg mer fatteevne enn jeg hadde.

Ved mine senere hunder lærte jeg hvordan se noen av disse ”netthinne-videooverføringer ” som hunder godt kan finne på å tilby. Mon tro om det er slik villhunder & ulver meddeler en del viktig info til de andre i flokken sin?  Dyr i flokk uttrykker mye, og samarbeider om mye, ikke minst å skaffe mat.  Slikt info som ”hvor viltet kan skaffes” opplevde jeg at hunder bruker telepati for å formidle, gjerne også til matmor i 'flokken'.  Og sikkert i håpet at jeg kunne søke til jaktmarker rikere på viltkjøtt enn den vanlige "matauk-jakta" på Rema1000.   Hundene har formidlet ulikt med telepati, som når det sto om liv og død, og litt om type hjelp de trengte.  Men for mennesket kan hundeperspektivet bli så uventet anderledes, at vi så lett feier dyrs telepatibilder unna. Dyra lærer seg å bruke andre måter å få levd ut sine ting.

Emnet er nærmest utømmelig, der svært ulike former for telepatisk forbindelse kan utvikles i vennskapet mellom hund og menneske.  Hvordan kan være avhengig av eierens evner. Men det skjer gjerne mer telepati enn at man er bevisst hvor mye det skjer, tror jeg.  Rupert Sheldrake har forsket endel på telepati, også med dyr: http://www.sheldrake.org/homepage.html

Telepati mellom dyr og mennesker er like virkelig som telepati mellom mennesker. Som dere alle helt sikkert har fått med dere, så har jeg en hund. Vi kommuniserer veldig godt, også telepatisk. Men for et par år siden kommuniserte han ikke bare telepatisk i tanken - han viste seg også som bilder foran meg - det er også en form for telepati.
Det var to episoder, med ikke så veldig langt mellomrom.
Vi bodde da i en liten leilighet her i byen. En morgen kom han inn på soverommet mitt og stillte seg foran senga mi. JEg ba han gå og legge seg igjen. Det var for tidlig å stå opp. Han gikk tilbake inn i stua, men kom tilbake til meg. JEg gjentok at han skulle legge seg. Han snudd og la seg inne på stua. Når jeg stod opp, kom jeg på at døra mellom stua og kjøkkenet var steng, hvordan hadde han fått den opp? Jeg gikk for å se, og døra var lukket og Borr lå på kjøkkenet og ventet på meg. Han hadde bare kommet inn til meg for å si at Rita, nå trenger jeg deg litt.

Den andre gangen, var ikke så lenge etter. Jeg skulle på en liten tur til Svalbard. Jeg hadde kjørt han ut til mine foreldre i all hast (hadde det travelt), dro hjem og satte meg ned på arbeidsrommet for å fullføre noe arbeid som måtte gjøres før jeg dro. Plutselig kommer Borr inn på arbeidsrommet, stiller seg opp rett foran meg og ser på meg. I fraværende tilstand ber jeg han om å gå å legge seg. Plutselig kommer jeg på at han slettes ikke er hos meg, men hos mine foreldre. Jeg hadde hatt det alt for travelt, hadde ikke sagt godt nok ha det til han. Så jeg dro tilbake til mine foreldre og tilbrakte en god stund i hundegården med Borr sitt hode i fanget mitt.

Så dro jeg til Svalbard og han var rolig hele ferien min. Det må sies at når han er der ute og jeg skal hente han, begynner han å bli urolig 10 minutter før jeg kommer. Mine foreldre vet at jeg er der på minuttet 10 minutter etter at han begynner å mase og er urolig...

RITA

En virkelig vakker forbindelse du og hunden din har. Flott! 

Jeg skulle mer en gjerne kunne hatt en slik forbindelse med våre to hærlige hanpuser.
De er så fulle av kjærlighet og er to vidt forskjellige vesner.
Men så snille og forsiktige. Han ene er ganske rar innimellom.

Det er en Maine Coone katt, med store øyne.
Katten er generelt ganske stor. Men øynene hans.
Sukk, de er så vakre, å han er slik at han *studerer*
mennesker. Noen ganger gir han meg uutgrunnelige blikk.
Jeg føler han er en ganske uvanelig katt, hehe!

Han andre, en sort huskatt, er så full av kjærlighet.
Han koser gjerne med oss, ikke så nøye på seg selv,
hele dagen lang, om han får lov. Han vasker og steller
oss i pelsen, å er rett og slett en ganske
takknemlig pus!

Så...tenk og kunne komunisert med disse to
vakre kattene våre...

Slik du beskriver dem Silva, med en slik varme, så kommunisere du med dem. Både i våken tilstand og i søvne.
Du kjenner deres vibrasjoner.

RITA

Rita, takk for flotte beretninger. Et så godt hundevennskap er en kjemperikdom å ha. Jeg har vært uten hund noen måneder nå, og fatter desto mer hvor viktig dette har vært for meg.

Silva, det rare er at ofte skal det ikke så mye til med dyr.  En del av dem er veldig sterke i telepatibruken også overfor folk. Mens andre kjeledyr bruker evnen mest i forholdet til andre dyr.  Når du har to dyr samtidig hos deg, retter de kanskje slikt mest mot hverandre.  Prøv rolig å la ”frekvensslusene” dine være åpne når du koser med dem, og bare la øynene gli igjen og tankene fare litt. Fortsett som du gjør og føle og tefte deres type vesen.  Meget mulig  vil de sanse at du også er åpen for deres ymse kattetype tanker. Kanskje du først ser bare små glimtbilder, som blir vanskelig å tolke og lett å tro er egne tankekrumspring, mens du så smått holder på å plukke opp tanker og bilder fra dem.  Om du skulle ønske, fins det bøker om telepatisk kommunikasjon med dyr på bibliotekene, og det holdes ulike kurs om hvordan lære og utvikle dette på avanserte måter.

For meg er dyras måte å oppleve verden en viktig vinkling. Vi mennesker lager våre blendverk og vi fyller livene med masse unødvendig rot, og vi fortelles at vårt opprinnelige natur er naiv og lite konstruktiv.  Er den det?  For meg har de dyra som har sine instinkter noenlunde i behold (som kraftdyra), hatt viktige ting å lære meg om hva en mer instinktiv natur kan innebære.

En dame jeg kjenner skjønner alt hva kattene hennes sier... kloke dyr

Takk Rita og Tilda.....Jo, jeg skal prøve sånn etterhvert.
Et spennende tema dette!

Veldig spennende tema!

Men jeg er redd for at dyrene lærer hvordan de skal kommunisere med oss, også holder de seg til den type kommunikasjon. Kattunger f.eks, når de vokser opp utvikler de ett nytt språk som de benytter sammen med andre voksne katter. Mens baby-språket de brukte med sin eier fortsetter de å bruke, kun med eierne. Jeg snakker da om forskjellige mjaue-typer. Litt vanskelig å forklare. Men på den måten må det vel en innsats til for å lære de at de faktisk kan kommunisere med oss på annet vis enn de er vandt til.


Min mest spesielle opplevelse når det kommer til telepati hadde jeg med en stein. Det var på den tiden jeg først begynnte å areide med steiner og krystaller. En venninne av meg hadde en stor alminnelig rund og fin gråstein som hun brukte som dørstopper på rommet sitt. En dag jeg gikk forbi døren, fikk jeg sånn en trang til å ta på steinen. Jeg satt meg ned på gulvet, og strøk forsiktig på den, mens jeg "fortalte" den i mitt stille sinn hvor vakker den var. Plutselig flommet det bilder over meg fra havet, og en liten strand som bølgene skylte inn over. Selvfølgelig, veldig sannsynlig at dette bare var naturlige assosiasjoner jeg hadde til en blankpolert stein. Men jeg kan ikke for at jeg faktisk tror at steinen viste meg bilder fra der den kom ifra. Kanskje den lengter tilbake... Jeg vet, jeg er stein-gal! 

Jeg sto en gang og så på en spesiell bok utfor vinduet til  en bokhandler. 5 minutter etterpå traff jeg ei veninne som hadde vært på biblioteket og lånt samme boka!

En annen gang satt jeg her på sonen, og tenkte: Nå får jeg en PM fra Torstein: Sekundet etter dukka den velkjente ruta opp på skjermen.

En tredje gang på jobben, så snakka vi om hva brukerne( psykisk utviklingshemmede) kunne ha slags arbeidsoppgaver. Så var det stille, og jeg tenkte "knapper og ringer", så sa en kollega "ringeknapper".

Så jeg har noen små ord- overføringer eller noe sånt, men dette er helt nytt for meg!

Mvh Stridshjelp

Slik som når man tenker på noen, og rett etterpå så ringer de, eller sender deg en sms. Det er det jo så mange som erfarer at det kan umulig være tilfeldighet.