”Chief Joseph”
Mannen som ble en nasjonal berømthet med navnet ”Chief Joseph” ble født 1840 i dalen Wallowa Valley
som senere er blitt til nordøstlig Oregon. Han fikk navnet Hin-mah-too Yah-lat-kekt (Thunder Rolling Down the Mountain),
men var vidt kjent som Joseph eller Joseph den yngre.
Fordi faren hadde tatt det kristne navnet Joseph når han ble døpt med Lapwai misjonen av Henry Spalding i 1838.
Joseph den eldre var en av de første av Nez Percé som konverterte til kristendommen og en aktiv supporter av stammens
langsiktige fred med de hvite.
I 1855 hjalp han til og med Washington’s territorial guvernør til å sette opp et Nez Percé reservat som strekte seg fra Oregon inntil Idaho.
Men i 1863, i et påfølgende gullrush inn i Nez Percé territoriet tok den føderale regjering tilbake nesten seks millioner acres av dette landet,
og begrenset Nez Percé til et reservat i Idaho som bare ble en tiendedel av sin opprinnelige størrelse.
Joseph den Eldre følte seg bedratt og fordømte dermed United State, han ødela sitt Amerikanske flagg og sin Bibel, og nektet å flytte sin stamme fra Wallowa Valley eller signere avtalen som ville gjøre det nye reservatets grenser offisiell.
Når hans far døde i 1871, Joseph var valgt til å etterfølge han. Han arvet ikke bare hans navn men en situasjon som var tiltagende ustadig siden hvite bosettere fortsatte å komme inn til Wallowa Valley. Uansett, Joseph ble værende i dalen hvor han utviklet et rykte for visdom og ble gitt rollen med å forhandle med de Amerikanske autoriteter. Joseph avviste ideen om at Nez Percé skulle gi opp Wallowa dalen og leve i Indianer reservatet i Idaho.
Og i 1873 kom en føderal ordre om å fjerne hvite bosettere og la Joseph og hans folk bli igjen i Wallowa Valley, dette såg ut til at det kunne bli en suksess. Men snart gjorde den føderale regjeringen omvending, og i 1877 truet general Oliver Otis Howard med et kavaleri angrep for å tvinge Joseph’s stammefolk og andre tilhørere inn i reservatet. Med troen på at militær motstand ikke nyttet, ledet Joseph motvillig sitt folk mot Idaho.
Uheldigvis så kom dem aldri dit. Om lag tjue unge Nez Percé krigere deriblant Joseph’s yngre bror Olikut som var jeger og kriger, ble rasende for tapet av deres hjemland, arrangerte et raid på en nærliggende busetter familie og drap flere hvite. Umiddelbart, hæren begynte å forfølge Joseph’s stamme og de andre som ikke hadde beveget seg inn i reservatet. Selv om han motsatte seg krig, Joseph kastet sitt parti med krigslederne.
Det som fulgte etter dette var en av de mest briljante tilbaketrekningene i Amerikansk historie. Til og med den usympatiske generalen William Tecumseh Sherman kunne ikke unngå å bli imponert av den 1,400 mile marsjen, og konstatere at indianerne fremviste et mot og dyktighet som viser universell ros. Dem kjempet med nesten vitenskapelig dyktighet, brukte vanskelige og sjeldne garde, ukjente linjer og felt befestninger. I over tre måneder, stammen av omtrent 700, mindre en 200 av dem var krigere, slåss mot ca 2000 U.S. soldater og indianske hjelpere i fire større slag og et utallige små kamper.
I den tid han formelt overga seg den 5. oktober 1877, Joseph var vidt referert i den Amerikanske presse som ”Den Røde Napoleon”. Det er usannsynlig, uansett, det at han spillet en så kritisk rolle i Nez Percé militære rolle som hans legende sier. Han ble aldri betraktet som en krigs høvding av sitt folk, og heller ikke av Wallowa stammen. Det var Joseph’s yngre bror Olikut som ledet krigerne, mens Joseph var ansvarlig for å forsvare leiren. Det viser seg i sannhet at Joseph motsatte seg å flykte in til Montana og søke beskyttelse fra Crows og de andre høvdingene, Lokking Glass og noen som hadde blitt drept før de overga seg, var den sanne strategi for kampanjen. Imidlertid, Joseph’s vidt opptrykket overgivelse tale har udødeligjort han som en militær leder i Amerikansk populære kultur:
I am tired of fighting. Our chiefs are killed. Looking Glass is dead. Toohoolhoolzote is dead. The old men are all dead. It is the young men who say, "Yes" or "No." He who led the young men [Olikut] is dead. It is cold, and we have no blankets. The little children are freezing to death. My people, some of them, have run away to the hills, and have no blankets, no food. No one knows where they are -- perhaps freezing to death. I want to have time to look for my children, and see how many of them I can find. Maybe I shall find them among the dead. Hear me, my chiefs! I am tired. My heart is sick and sad. From where the sun now stands I will fight no more forever.
Joseph’s berømmelse gjorde han lite godt. Selv om han overga seg i den forståelse for athan skulle få lov til å returnere hjem, Joseph og hans folk var istedenfor først tatt til øst Kansas og deretter til et reservat i Indian Territory (i dag Oklahoma) hvor mange av dem døde av epidemier.
Enda han fikk lov til å besøke Whasington D.C., i 1879 for å føre sin sak for U.S. President Rutherford B. Hayes, var det ikke før i 1885 Joseph og de andre flyktninger returnerte til Pacific Norhwest. Selv da, halvparten inkludert Joseph ble tatt til et ikke- Nez Percé reservat i nordligste Washington, separert fra resten av sitt folk i Idaho og deres hjemland i Wallowa Valley.
I sine siste år, Joseph snakket velformulert om urettferdigheten og politiske motstand som United State fremførte mot hans folk og holt ut i det håp som Amerika’s lovnad om frihet og likestillng en dag ville bli fullbyrdet for det Native American folket også. En ukuelig stemme med samvittighet for westen, han døde i 1904, fremdeles i eksil fra sitt hjemland. Ifølge hans lege så døde han av et ”broken heart”.
Kilde:
http://www.pbs.org/weta/thewest/people/ ... joseph.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Chief_Joseph
Hans taler:
http://www.pbs.org/weta/thewest/resourc ... ospeak.htm
En sang fra Brian Adams om Chief Joseph:
http://www.jimvallance.com/01-music-fol ... html
Dette skriv til minne om en tapper mann og et tappert folk som er glemt.
Samin
