Vi sett i bilen, æ å Buck, de har vært en lang dag, æ minnes me glede seilturen tidligere på dagen og e takknemli førr at vi fikk komme på fest me fine menneska på kvelden.
Som sagt eller ikke, vi e på vei hjem, klokka e kvart på fire på natta, den lyseblå himmeln e sporadisk pynta me en sjelden makrellsky.
På høyre sia, mot havet, passerer vi flere små gårda som ligg bada i sola.
Vi runde en sving å får bein vei me sola skrått inn fra høyre, æ digge følelsen av å være aleina på veien.
I ei stor vik speile sola sæ i fjæra og elva vi kjøre over, her svinge vi inn på en mindre vei, mot nord, over fjellet.
Her må husan vike førr skogen og fjellet, kun ei og anna hytta ligg langs veien.
Oppå fjellet i en dal stoppe vi langs vannet å nyt stillheta, kun viken og et stort isflak midt på vitne om at her har nettopp vintern gitt slepp.
Vi kjøre ned på andre sia å parkere vesia sykkeln som står ve treet sitt, Æ tar sekken på å bynne å gå opp en sidedal te høyre.
Skogen e full av liv å vår å fuglekvitter, gjøken gauke å han Buck e så gla han spring i sirkla fremførr mæ.
Tankan bynne å gå.. i dag fikk æ høre at æ e heldi som kan leve som æ gjør..
-Flaks har da ingenting me saken å gjøre tenke æ, æ har jo velgt de her.
-Da, akkurat da bryt sola frem gjennom åskammen foran mæ å kler oss i sitt kjærlige gull, mæ å skogen å han Buck å alle dyran. De e så godt, glede å forundring over alt de vakre vi e en del av fylle hele mæ. Godag tenke æ, takk førr den, He moves in mysterious ways...
Vi går frem te kanten å skue utover en ny dal, ei elv i midten og litt opp på sørsia i nattsola står de et lite rødt telt å en gapahuk, HJEM.
Ettepå legg æ mæ i lyngen å tenke litt: Heldig, ja du har rett, æ e heldig som e gjenfødt som menneske sånn at æ har mulihet førr å gjøre valg så æ kan oppleve sånne her ting. vi har jo alle valgt akkurat det vi har å gjennomgår akkurat no.
Dyran, sånn som reinflokken æ dele dalen me, dem kjenne ikke nåkka alternativ te sitt liv, dem går der å leve hov te munn for å si de sånn.
De nyfødte kalvan renn rundt på myra som små lam eller oss da vi var små..
Lykkelig uvitende omsamfunnets forventninger og "regler" .
Flokken trør rundt der å nyt sine valg: dem har funne nok lav i vinter å overlevd, funne en frodig dal me bare ett menneske å ser ut te å vie hele sin oppmerksomhet mot de dæm gjør akkurat no.
Les du enda? Du e en tålmodi sjel takk førr de..
Poenge me den her historien e å fortelle at i det vi blir bevisst at vår nåverende situsjon e et resultat av et valg vi gjorde, bevisst eller dypere, så kan vi hvis vi påtar oss ansvar for det, velge akkurat det livet vi selv vil ha.
Takk førr at du valgte å lese disse ord. Med ønske om et oppmerksomt øyeblikk.
Hjertelig,
Thomas.
PS: en klok mann sa: Vil du studere meningsfull eksistens så studer blomsten på enga. (tygg litt på den)
