Sjaman.com – Forumarkiv

Dette er mest til Gormii, egentlig.

Polaritene tilspisses, og dualismen boltrer seg som aldri før.
Kvinner og menn, lys og mørke, engler og djevler. UGHH!
Har jentene overtatt sonen med alt sitt følelses-snakk? Det er et seriøst spørsmål.
Eller er det lysvesener, engler og kjærlighet som tenner pluggene hos de vyrde herrer?
Er sjamansonen i ferd med å gli ut i noe den ikke er ment å være, eller er dette bare en bølge i det store havet?

Uansett, alt som skjer, er flott. Alt har sin rett, fordi alle har sin rett til meninger og energi-eller følelsesuttrykk.

Skal vi danne fraksjoner? det håper jeg ikke, det er virkelig et langt skritt bakover.

Gormii peker på mange sentrale temaer i sitt dikt. Om masker og roller. Hva er den sanne maska til dere gutter?
Ønsker dere virkelig å bruke STAKEN  som våpen?  Jada, dette er også seriøst, men dog satt på spissen.
Jeg vet nok at dere er snille gutter.

En dualitet som ble glemt: Krig og fred. Gammelt 'vikingeblod' ser ut til å blusse opp; la menn være menn, la dem pule og herje og røve!
Hahahah haha!

Hva vil jeg med dette? Fa'n om æ veit!
Danse ut gørra, sannsynligvis.

Mange takk.

Er det så tilspisset?
Er det ikke bare Trumman og jeg som av og til brummer litt?

Om dette (lille utfallet i mengden) er kjønnskamp vet jeg ikke.
Jeg har ikke tenkt det slik.
Det blir bare litt mye lys, varme, engler og kjærlighet.
Litt mye forståelse, medfølelse og healing.
Det er begrenset hvor meget jeg kan svelge av dette før jeg blir mett.
Intet av det jeg nevner er galt i seg, men balansen mangler.
Det mangler dynamikk, vilje, retning.
Jeg skaper røre i kaffeslabberaset.

Stridshjelp, den luringen, har imidlertid et godt poeng når hun anbefaler meg en omgang delfinchakramassage.
Jeg kan opplagt åpne opp mer for kjærlighetskraften, men jeg kommer ikke dit ved å skrive lys og kjærlighet til krampa tar meg.

Fraksjoner? Slapp av, vi gutta må spøke litt. Det behøves litt at det i en ellers kjedelig kjerubvirkelighet.
Om det dannes fraksjoner så beror det på at de ulike fraksjonene faktisk har en felles platform.
Vi har valgt oppfatning, ståsted og innstilling, ikke meningsfeller.

Staken symboliserer noe potent,
dynamisk,
en vilje,
plogen som åpner furen og sår frø,
noe inntrengende snarere enn omsluttende,
en potensiell voldtekt.
Et våpen, et verktøy, en gave, en trussel.

I denne sammenheng (diktet) symboliserer dette at jeg ønsker å skape litt oppstandelse, det å banne i kirka.
Kaos og ny orden.
Jeg ønsker å påtvinge debatantene en annen følelse enn den gjeldende.
Jeg tar plass.
Pisser inn reviret.
Jeg har stake.

Jeg kunne valgt en annen innfalsvinkel.
Appelert til deres medfølelse.
Kan dere forstå hvordan jeg føler det som mann?
Kan dere overhodet begripe hvordan det oppleves å lytte til beretninger om lidelse, smerte, medfølelse, lys, varme etc?

Det er ikke min stil.
Min stil er å banne i kjerka, pisse på svartovnen, sette det hele på spissen, karikere, gjøgle, skape sinne.
Jeg appelerer ikke til følelser.
Jeg skaper følelser.

Jeg må sitere en offiser fra nabolaget jeg vokste opp i:

"Je er itte kømmin her for å bli poppulær" det var rekruttene han snakket til.

På gymnaset måtte vi i norsktimen pugge følgende sitat av Georg Brandes:

"Det at litteraturen i våre dager lever, viser seg ved at den setter problemer under debatt"

Dette er forsåvidt en av sjamanens roller.

Mvh stridshjelp

Jeg digger opprør her på sonen. Har selv vært med på å *Pisse på svartovnen*.

Jeg syns det er flott Gormii, at du sparker oss litt i røven, lager opprør i mitt sinn. Det får meg til
å tenke i andre baner. Keep it coming.

Mulig det er mye lys og kjærlighet på sonen, det trengs det også.
Men litt hurrummelhei skader heller ikke!

Ta stakan i den ene handa, å skriv med den andre,jeg synes du er fin jeg,klart det blir for mye kjærlighet å problemer for mannfolka som er i undertall her på sonen,det er jo helt opp til dere selv hvor aktive dere ønsker å være,seriøse eller ikke,gjøglere eller shamaner skriv å svar oss,det er vel best å ha begge henda fri,tenk hvis jeg plusselig forflytta meg ubevist å så deg med stakan i handa   
til mannfolka på sonen slipp det dere har i handa å vær mere med med deres bidrag,ikke gjør som resten av verden sitte på rompa å la kvinnfolka ta over styringa klem til alle sammen menn og kvinner.   

Gormii, mange takk! 

Synes sjøl det kan bli vel mye av og til. Dessuten elsker jeg å brynes litt med mannfolka, det er dere som for det meste skaper polaritet og retning. Det trengs. Vi har forskjellige måter å være på, tenke på. Det trengs. Det er helt nydelig flott! Jeg streber etter å omfavne polaritetene. Derfor må jeg ta sånne oppgjør i ny og ne.

En stor smask til deg! hvis du vil ha sånt jentekliss da? :innocent2:





Every saint is a sinner. Every sinner is a saint. (visstnok John Lennon)

I endjoi se good vaves wen tey come rushing to clense my ding from se long svetty nites in se hot bed of norses

well dat is all får nou,let se gudd times knåll.

i nou tis was ment får ser Gourmee ,butt i cudd nott resist se operatune city.

bei bei kiss me heini!

Som igjen minner meg om.....

I hate the world today
You're so good to me
I know but I can't change
Tried to tell you
But you look at me like maybe
I'm an angel underneath
Innocent and sweet
Yesterday I cried
Must have been relieved to see
The softer side
I can understand how you'd be so confused
I don't envy you
I'm a little bit of everything
All rolled into one

[Chorus:]
I'm a bitch, I'm a lover
I'm a child, I'm a mother
I'm a sinner, I'm a saint
I do not feel ashamed
I'm your hell, I'm your dream
I'm nothing in between
You know you wouldn't want it any other way

So take me as I am
This may mean
You'll have to be a stronger man
Rest assured that
When I start to make you nervous
And I'm going to extremes
Tomorrow I will change
And today won't mean a thing

[Chorus]

Just when you think, you got me figured out
The season's already changing
I think it's cool, you do what you do
And don't try to save me

[Chorus]

I'm a bitch, I'm a tease
I'm a goddess on my knees
When you hurt, when you suffer
I'm your angel undercover
I've been numb, I'm revived
Can't say I'm not alive
You know I wouldn't want it any other way

Denne teksten har hjulpet meg maaange ganger!

Bra initiativ Lazy! För jag tycker nog en seriös debatt är bra som komplement till diktsonen.
Jag kan förstå om man tycker det blir för mycket av något, men jag kan inte förstå att man blir så led att man rackar ner på en hop människor som inte vet om de ska känna sig träffade eller inte. Jag vet inte om jag ska känna mig träffad bara för att jag är kvinna? Jag väljer att hålla distansen och kan smile åt explosioner som blossar upp, men nog kan jag känna ett stråk av förvirring åt generella påhopp; "Vad betyder det här och vem har gjort vad?"

Precis som Bast skriver (och det har hun skrevet förr) är det upp till var och en som är här på sonen att bidra med sin vinkel och göra Sjamansonen till det man vill, att den ska vara.

        hmmmm........

                Skjønner ikke helt denne problemstillingen......

          Gutta her har nok av likevekt tenker jeg........

    Hvor er alle heksene da?


                                         
                                                                                             

     

akkurat nå på ferie  nedi irishen å hører på pink floyd    og peter Gabriel Groving up  og U2 Go home mine dvd favoritter kunne ikke leve uten skål    jam jam godt å koble av  hilsen ei snill rampe heks 

Hvis det er noen som føler "jentene" tar over med sitt føleri...
Og om vi gutta prater med staken....

Jeg FØLER heller at jeg har lyst til å lese det som blir skrevet og ikke skrive enda et: det er akkurat slik jeg føler det eller et smiley eller en kommentar til et dikt.
Ikke fordi jeg synes slike ting er teit, men fordi jeg ikke ønsker åsi noe i tide og utide. Ønsker at det jeg skriver skal bære mening, ikke bare være fyllstoff.
Så da venter jeg til jeg har noe som jeg tenker er fornuftig å si....

Ja, det er akkurat slik jeg føler det...






                                   

Nei, nå må jeg gå å sove før jeg ærter på meg noen her......., har ikke mere å si heller så....

Jeg er ikke sikker på at mitt oppgulp bare handler om det kvinnelige kontra mannlige.
I alle fall ikke på en måte hvor det er en klar polarisering mellom oss gutta og dere jentene.

Jeg føler meg temmelig sikker på at det jeg tar opp i diktet appelerer til både kvinner og menn.
Enten vi liker det eller ikke, vi har noe av dette (mørke?) i oss.

Jeg mener ikke at vi skal skape en ny sjamansone hvor alt handler om å vifte med pikken og pisse inn sitt revir.

Ok, min kritikk er av det følelsesmessige slaget.
Den er kanskje ikke helt gjennomtenkt.
Diktet er ikke intellektets seier over kjødet.
Det er en reaksjon på snillismen her på sonen.
Viljen til å være enige og forståelsesfulle er så fremtredende, her inne, at det tidvis minner om en syklubb.

Når det er sagt, så er det faktisk opp til meg, og de som føler som meg, å gjøre noe med det.
Gjøre noe ved å formidle det jeg måtte ha på hjertet.

Nå har skrivekløen vært laber en stund, selv om jeg har kjent litt på Pastor Mørk i ny og ne.

Så kom det altså, et dikt,
den berømte ketchupeffekten,
en stor rød klyse dekker hele matfatet og halve matbordet.

Kanskje vi kan ha en litt friskere tone her inne?
Ikke bare forståelse, lys og varme, "jeg sender healing" etc.

Det er lett å bli fanget inn i debatt og krangel på en slik diskusjonssone hvor man ikke behøver å vise ansikt.
Og i så måte synes jeg vi har en fin tone her inne.
Likevel savner jeg litt baller (unskyld uttrykket  ), et ørlite tupp i ræva, litt kritikk, rett fra levra.
Hjertet er bra, men levra er med den og.


Urgh, nå går jeg for å meditere på hjerteenergien.

Først vil jeg bare si, at det er med stor frykt jeg kaster meg inn i denne typen diskusjoner.
Jeg hadde bestemt meg for å holde meg unna sjamansonen i lang tid, jeg synes jeg har bråket nok her inne for en stund. Men så greier jeg jo likevel ikke å la være å koble meg på kraften her på sonen.

Uten å vite det har jeg i et par ukers tid blitt tvunget til å innse at jeg har en maskulin kraft i meg. Det startet hjemme hos Ailo. Jeg satt der, på hans solgule kjøkken, med en kopp te og ante fred og ingen fare. Dumme meg trodde jo bare vi skulle ha en koseprat før alvoret satte i gang.

Jeg svinger hastig fra den ene følelsen til den andre. Jeg gråter, jeg ler. Han nevner ordet logikk, gjennom tårer svarer jeg rasende at jeg kan være logisk hvis jeg vil. Så begynner jeg å mase på ham at nå får han gi meg et skikkelig svar på om jeg får lov til å begynne på saivoutdanningen. Han har jo allerede sendt meg en bekreftende mail på det... Ertende sier han at det har nok skjedd ting som gjør at jeg må vente på svar. Det må opp i "rådet", sier han, og der vet han ikke hvem som sitter. Jeg blir så eitrende sinna, jeg spretter opp på gulvet og ser meg ut en glasskanne som jeg vil kyle i gulvet og knuse. Men heldigvis får han kommandert meg ned på stolen igjen før det skjer.

Noen dager etterpå sender han meg en tvetydig mail, som fører til at jeg drar ut til Karma Shedrup Ling. Og hokus pokus, neste dag er jeg deltaker på et en ukers stille meditasjonsretreat, jeg som knapt har meditert tidligere. De første dagene går det greit. Jeg opplever det som fantastisk godt å være i stillheten. Når jeg kommer over min sjenanse utfører jeg de to ganger daglige 21 prostrasjonene med glede. Og undervisningen gir meg ufattelig mye, til min overraskelse greier jeg å følge med. Under meditasjonene kjenner jeg en utrolig sterk kraft som dirrer i de ulike chakraene. Jeg er overbevist om at denne gleden vil vare uken til ende.

Den tredje dagen begynner ting å skje. To motstridende følelser tvinger seg frem. Den ene er at det er velsignet godt å være sammen med andre i stillhet og åpne opp for min åndelige lengsel, jeg ønsker bare å overgi meg i hengivenhet, å gå buddhismens vei. Men den andre følelsen som plupper frem, er jo at dette er jo  bare for dumt. Å være inne i det føleriet her er jo bare tegn på svakhet, det er ikke dette som vil gjøre meg sterk. Men utpå kvelden begynner fortvilelsen å overmanne meg. Jeg greier å holde masken til jeg kommer meg i seng, da gråter jeg meg i søvn. I firetiden våkner jeg og gråter uhemmet. Gang på gang prøver jeg å stoppe gråten med å bruke de "beskjedene" som jeg fikk under de første meditasjonene; be calm, keep focus. Det går i bølger, gråten stopper opp for en stund, men så er jeg i gang igjen, tårene bare flommer over. Men på forunderlig vis har jeg fått kontroll, tror jeg, før jeg møter de andre. Jeg greier å bevare roen til vi sitter ved middagsbordet. Da presser gråten seg frem igjen og jeg må bare løpe ut i skogen.

Selv om vi bare møtes i stillhet føler jeg at jeg har fått kontakt med noen her ute, et lite smil, et nikk, vi er på samme bølgelengde. Jeg møter en av disse personene ute i skogen, men jeg er så redd for at han skal se at jeg gråter, at jeg lukker meg helt inne i meg selv. Neste dag jeg møter ham bryter jeg tausheten og ber ham om unnskyldning. Da sier han; vi må snakke sammen. Men det kan vi jo ikke, sier jeg. Joda, sier han, så lenge vi snakker om dharma går det greit. Jeg forteller ham at jeg strever med å holde gråten tilbake og at jeg er så redd for mine ambivalente følelser. Da sier han, at den kritiske følelsen du har, er ditt mannlige jeg. Da husker jeg plutselig at Ailo ga meg i oppgave å meditere på de overgrep min far har gjort mot meg. Jeg har lagt meg ned med trommeCD, men ingen konkrete bilder kom frem, bare smerte og gråt. Men nå demrer det for meg at jeg bærer på en negativ, kritisk, maskulin kraft, min fars pregning på meg. If you can`t fight them, join them. Mens vi snakker blir jeg mer og mer ivrig og jeg sier at her ser du jeg har mange sterke følelser i meg. Da sier han; du skal ikke være redd for dine følelser, de er din hete, din kraft, du må bare lære deg å se tvers gjennom de. Videre sier han; livet er så kort, du må begynne å meditere daglig, nå. Men så var det det med selvdisiplin da...

I går så jeg at Ailo hadde sendt meg en mail. Joda jeg er velkommen til å begynne på Saivo, men først må jeg få min manns godkjenning. Pang, jeg er midt i følelsenes hete inferno igjenn. Jeg viser mailen til min mann, jeg dirrer av raseri, han ler og sier at du er jo alt for lett å tirre opp, det er jo bare å trykke på en knapp, så er du overgitt til ditt følelseskaos igjen. Jeg løper inn på soverommet og gråter i raseri og oppgitthet, alle dumme menn må bare holde seg langt unna, jeg er f... ta meg ikke avhengig av noen mann. Men det ordner seg etterhvert, jeg begynner til slutt å le og finner ut at det beste våpen mot raseri og frykt er min humor, min latter, min galskap. Hver gang jeg møter veggen har jeg i det siste brukt denne teknikken, jeg står på gulvet, løfter armene i skulderhøyde, knytter nevene hardt sammen, presser kraften inn i meg og sier; yess, jeg er liten og sterk.

Men Ailo sender med en annen oppgave, jeg må skrive en side om hvorfor jeg vil begynne på Saivo. Jeg tenker at dette klarer jeg ikke, det er altfor dumt. Men mens jeg skriver her, finner jeg ut at jeg kan ta en kopi av dette, og slenge på noen linjer om at jeg ønsker å finne min positive, mannlige kraft. Så får jeg bare vente å se hva Ailo Humlesnurr, rektor på Saivo, en skole i magi og trolldom, svarer på det. Men kjenner jeg ham rett skrur han skruen  rundt et par omdreininger til, før han slipper meg gjennom nåløyet. Men jeg er jo ikke datakyndig, så for å få tatt en kopi, må jeg vente på at min nattarbeidende mann skal våkne og hjelpe meg med det.

Jeg begynner å bli litt usikker på om dette svaret har noe i denne lenken å gjøre. Men det er en ting jeg lurer på, er det noen av dere som kan hjelpe meg med å være et speil på hva en mannlig, positiv kraft kan være?

With a roaring laughther
siri
still crazy after all this years

Kjære Shri

siden du skal begynne på Saivo kan du liksågodt begynne med en gang -
for å finne svar på ditt spørsmål : Se inni i deg selv.

Beklager, det finnes ingen lett utvei. Den sjamanistiske veien er en øvelse i å lære tillit til deg selv og målet kan være å tørre å stå i sin egen  balanserte kraft .

Lykke på veien

Elin

sånn jeg ser det står Maskulin kraft for struktur,-selveksisterende- definisjon,som handler om å indentifisere form.
Hvilken form skal jeg tjene i ?
Den maskuline energi handler om struktur og definere hvordan en oppgave skal utføres,ved aktivering øves stort press mot eksisterende strukturer,roller.vaner
å de som ikke fungerer kan bryte sammen,dette er gunstig for å skape ny form,men kan lett skape konflikt og føles tung og vanskelig,da det er en utfordring på svært praktisk-fysisk plan.
ved overaktivering er det fint å balansere energien med den femenine eller ild,ser den å som skapelsen av planetarisk energi alle energier er positive utfyller hverandre tilbake til balansen klem bast

Eller så er maskulin kraft bare noe som skapes for å balansere den livgivende moder jord?

Eller så er det ikke noe som heter maskulin, bare en annen side av det feminine som heller ikke heter feminint, men som bare er...

Trengs det mer forvirring, for det har jeg.... i bøtter og spann og badekar

"Tourao":

Eller så er det ikke noe som heter maskulin, bare en annen side av det feminine som heller ikke heter feminint, men som bare er...

Jag tror ikke det er noen maskulin og feminin kraft - det er bare maskuline och feminine individer med sine hormoner... Vi kan oppleve en ande i kvinne- eller mannsgestalt, men det er kun en måte fra andeverden, at få oss at forstå. For vi er ennå fast i kjönn og ser ikke helheten - at vi er sammansatte med både og! Tror jag.

På ett svenskt forum, var det opprört stemning, blandt både kvinner og menn, när spörsmålet kom på tal for "hvordan kunde noen påstå, at det er kjönn på andene?! Og menn og kvinner er like! og jag har här på sonen försökt få veta hva man mener med feminin och maskulin kraft eller energi, när det skrivs om det, men jag har ikke fått noen skikkelige svar. 

Hvis noen trenger å skrive dikt om sine kroppsdelar, er det ikke mer sjamanisme enn om noen skriver om sin smerte i sjelen. Tycker jag. Og om noen ser andnene som vesen, troll, skikkelser med eller uten lys, så der det forskellige måten at se... detsamme. Tror jag
De uhyggelige vesen som sirkulerar i mine syner, har okke noe bedre å fortelle meg, enn de som ser vennlige ut. Faktum er at jag har fått mer brukbar informasjon, fra de trivelige enn de som försöker skremme meg.


Shri, jag har ikke noe bra svar på ditt spörsmål. Jag vet bare at jag anses vara en kvinne med utvecklad animus (manliga delen hos kvinnor) og da mener folk at jag är rak i min kommunikation, ser både på fakta og fölelser og er både rationell og intuitiv. Vet ikke selv om det er sanningen, men det omdömmet stemmer bra på meg.

Hei Lie. Jeg har sett ditt rop etter en vettug definisjon på makulin kraft, maskuling moder jord energi (hva nå det kan være) etc, ved flere tilfeller. Og hver gang har jeg undret meg.

Du benytter selv begrepene maskulin og feminin.
Hva legger du i disse begrepene?
Er maskulin og feminin det samme?
Se på kvinner og menn rundt deg, er de like?
I historisk perspektiv, er menn og kvinner like?

Kraft og energi er begrep vi kjenner fra fysikken.
I dagligtale omhandler disse begrepene dynamikk, bevegelse og/eller forandring,
alternativt potensiale for bevegelse og/eller forandring.
Om man multipliserer begrepene kraft eller energi med begrepene feminin eller maskulin.
Det feminine og maskuline kommer til liv og uttrykker sin natur.

Så, om dette fortsatt er uklart, så må det skyldes at begrepene feminin og maskulin ikke er tilstrekkelig klart definert.

Hva er problemet? Liker du ikke det feminine?

Dr. Gormii

Såå,Hva er det "feminine" Dr,Gormii??

Er det din måte å være feminin på,eller er det kvinnene sin måte å være feminine på.?

Er det ikke bare projeksjoner av vårt eget undertrykkede kjønnsliv som kommer til uttrykk når vi forsøker å virke  på omgivelsene.

Sånn som nu,du kan nesten se pikken min gjennom teksten her. (@\\§)


Hilsen kjærlighets delfinen med lyslilla aura.  (Takk Moder jord for delfinene)

Sjelen - som er det vi er - kan lignes med et lys som skinner gjennom ferdigprogrammerte organismer

Det stråler inn, og armer og ben beveger seg, stemmen sier noe, kjøttbiten lever. Hvis den ikke tar til å tenke, så kan den leve lykkelig alle sine dager. Tenker den, må den tenke seg igjennom tenkningen, eller ihvertfall lære å fri seg fra tankene

Hva som er mann og kvinne utover det, er bare kulturell propaganda og konsensusavtaler

Hm, teleterkji, jeg oppfatter at kvinnene er de fremste bærerne av det feminine. Det ligger jo i sakens natur.
Tro det eller ei, jeg ser forskjell på kvinner og menn.

passiv -        aktiv
familie -        samfunn
omsorg -      oppdragelse
sanker -        jeger
føde -          så
ettertanke -  utagering
offer-          voldsutøver

Like it or not: du er en mann. Høyre kolonne

Disse egenskapene er ikke noe Gerhardsen eller andre har funnet på og så tredd nedover hodene på oss.
Det er vår natur. For alt  hva jeg vet så er det hele hormonelt betinget.

Vi vet at det er større hormonelle variasjoner mellom kvinner enn det er mellom menn. Noen kvinner er mindre kvinnelige, hormonelt sett, enn andre kvinner. Østrogenet undertrykker testoteronet (om jeg husker rett), om man har lav østrogenproduksjon er man hormonelt sett mindre kvinnelig. Det kan være at disse individene finner det vanskelig å velge kolonne.

Kvinner og menn blir mer like med årene ettersom testoteron og østrogen produksjonen faller.

Gormii

PS! Jeg er usikker på hvordan mitt undertrykte kjønnsliv kommer til uttrykk i denne samenheng. Når det er sagt; jeg skulle gjerne å pult litt mer ;-)

øh..den videste definisjonen går på at de med snurrebass er menn og de uten kvinner.

Den burde være grei.

Forøvrig lurer jeg på om vi har virkelige menn og kvinner. Kjønnsmodne barn i mange fasonger

(Jungs begrep "individualisering", betyr det å bli voksen eller  -bedre ord - "hel" ...?)