Sjaman.com – Forumarkiv

Den magiske og dypt vanedannende faktoren bak soneforumet kom nettopp for meg som et pling i brødboksen

Det slår meg at dette formularet sikkert er mest passende for "hodemennesker" (en form for ubalanse vi lider av, mange av oss)

Slik er det: Man skriver noe, men får ikke helt og optimalt uttrykket det man vil. Det "føles" ikke helt rett. Så skriver man noe mer, forsøker å nyansere, korrigere. Slik fortsetter det. Etterhvert kommer stemningene fra den fortrengte kroppen inn og påvirker vår (innbilte) "rasjonalitet". Bæsjen som holdes igjen i ønsket om å fullføre et resonnement mens man er in the stream. Blodsukkeret som krever sitt. Tankene blir mer og mer uklare, følelsesutbrudd melder ser etc. "De andre" kan bli mer og mer håpløse.

Slik er ordets, debattenes og konversasjonenes verdens skapt. Og den holder - som det fremgår over - seg selv i livet.

Ah. Da er det på tide å logge ut--

 

Sannelig, den satte seg fast i min brødboks og.
Jeg logger ut!

Amen. Det smalt inn i min  brødboks også. Hadde logget ut, logget inn, og logger nå ut for dagen og uken.

Ja slik er det, det skaper temperatur. Og det er fint, for det bringer noe videre!
Jeg kan med hånden på hjertet si at det er ytterst sjelden gjort meg rasende,
eller noen har blitt dust fordi de mener noe annet enn meg. Tanken/meningen er ikke
stagnert, men i bevegelse videre av nye inntrykk. Nye temperaturer kan skape nye elver.
Nye måter å se på, så kan jeg kjenne om det gir gjenklang i meg, til å bæsje eller å 

Så kan det kanske vara? Jag vet inte - blir själv sjelden upprörd...
Muligens blir jag trött... eller road (som borde heta noe med moro...moret... på norsk)

Tänkvärda ord i hvert fall, Torstein och Liljee.