Sjaman.com – Forumarkiv

Her er en artikkel - på norsk - om et urfolk i Malaysias jungel. Spesielt interessant synes jeg det er at Chewong-folket mangler aggresjon (riktig en liten snadderbit for Samin, tenker jeg). I følge sosialantropologen, er andre typiske trekk ved Chewong at det "eit fullstendig egalitært samfunn. Dei har berre nokre få sjamanistiske seremoniar, i hovudsak når nokre av dei er blitt sjuke, og dei ynskjer å gjera dei friske igjen."

Det var også andre artige opplysninger i artikkelen. Ihvertfall nok til at jeg skal lese avhandlingen til Signe Howell. Andre interesserte kan lese mer her:  http://wo.uio.no/as/WebObjects/avis.woa/wa/visArtikkel?id=39745&del=uniforum

Takk, nn

For  intressant lesing 

"nn":

" Dei har berre nokre få sjamanistiske seremoniar, i hovudsak når nokre av dei er blitt sjuke, og dei ynskjer å gjera dei friske igjen."

Takk, du. Jeg overrasker deg kanskje for andre gang, men et slikt ønske er hovedgrunnen til min befatning med sjamanisme.


sitter her med en særdeles spennende artikkel om Pira-folket fra Amasonasområdet og deres oppsiktsvekkende språk og kultur.

http://findarticles.com/p/articles/mi_q ... 56744/pg_2

utdrag:Because of their culture's ingrained emphasis on referring only to immediate, personal experiences, the tribesmen do not have words for any abstract concept, from colour to memory and even to numbers. There is no past tense, he says, because everything exists for them in the present. When it can no longer be perceived, it ceases, to all intents, to exist. "In many ways, the Piraha are the ultimate empiricists," Professor Everett says. "They demand evidence for everything."

Life, for the Pirah, is about seizing the moment and taking pleasure here and now. "I suddenly noticed how excited they were whenever planes crossed the sky then disappeared. They just love sitting around watching people coming around the bend in the jungle. Whenever I came into the village then left, they were amazed."

The linguistic limitations of this "carpe diem" culture explain why the Pirah have no desire to remember where they come from and why they tell no stories.

Other aspects of the culture have also had had an undeniable impact on the Pirah language, Professor Everett says. They have a stubborn belief in their way of doing things that has arguably prevented them from doing things taken for granted in other countries. The Pirah are capable of, for example, drawing a straight line when they want to make a stick figure to ward off evil spirits, but find writing the number one almost impossible. (uthevet av meg)

En rett linje er ikke en rett linje!

Spennande artiklar,damer!
Går det an,å ha eit totalt egalitært samfunn eigentleg?
Kan det lærast tru?
Temaet adopsjon frå andre kulturar også interessant.
Såg tilfeldig ein liten tekst i ei ramme i dag som eg likte: "Det er to  svært viktige ting du kan gi ditt barn,det ene er røtter,det andre er vinger".
Slik verden fungerer i dag,er eg enig.

Takk for spennende artikkel om Pirah-folket, Susy Glup. Jeg fant dette så spennede at jeg omdømte tittelen på denne tråden fra Artikkel om Chewong-folkettil Artikler om urfolk. Jeg veit ikke om begrepet "urfolk" er det rette å bruke, og er svært åpen for justeringer.

For meg - som p.t. synes dekonstruksjon er mest interessant var det artig å lese at Pirah-folket visstnok ikke forteller historier. Og at de også skal være det eneste folket uten skapelsesmyter. Også dette da; "Life, for the Pirah, is about seizing the moment and taking pleasure here and now. ....There is no past tense, he says, because everything exists for them in the present. When it can no longer be perceived, it ceases, to all intents, to exist." 

Mycket intressant läsning!

Spennende artikler! Egalitært! ikkevold! Frihet likhet og søsterbrorskap = fred?!

Mer om emnet:

... the Piraha are the only people known to have no distinct words for colours. They have no written language, and no collective memory going backmore than two generations. They don't sleep for more than two hours at a time during the night or day. Even when food is available, they frequently starve themselves and their children, Prof. Everett reports. They communicate almost as much by singing, whistling and humming as by normal speech. They frequently change their names, because they believe spirits regularly take them over and intrinsically change who they are. They do not believe that outsiders understand their language even after they have just carried on conversations with them.They have no creation myths, tell no fictional stories and have no art. All of their pronouns appear to be borrowed from a neighbouring language.


...


The tribe, which lives on a tributary river to the Amazon, has been in contact with other Brazilians for 200 years and regularly sells nuts to, and shares their women with, Brazilian traders who stop by."Why they have been resistant to adopting Western number systems is beyond me," Ray Jackendoff of Brandeis University, a past president of the Linguistic Society of America, said in an interview. (uthevelser av meg)

http://shamanwrites.blogspot.com/2006/0 ... 08614.html

Så de har ikke levd isolert...
Pirah blir noen ganger gjengitt som Piraha - men må ikke forveksles med Pirahã, dette er et annet folk i Amasonas som har en mytologi.
Det ser ut som om jeg fant en artig nettside, forresten.

Takk for fine artiklar og noko nytt å tenke på.
Ut frå  det eg har lest om dette urfolket no,undrer eg meg på korleis deira "joking skills" eigentleg er..
Kva dei ler av...
Og er oppskrifta på indre og ytre fred i eit samfunn å isolere seg el. distansere seg frå annleistenkjande?

Meget bra

Godt spørsmål. Har ikke svar nå, om noen har?

Har lest litt rundt og kommet frem til at isolasjon ikke nødvendigvis fremmer hverken indre eller ytre fred....


Det er hva jeg fant i farten om "indigenous humour":

http://www.ausanthrop.net/phorum/read.php?1,51,668


Det jeg synes bemerkelsesverdig ved Pirah-folket er at forholdet til ånder er tilstede
i et folk uten fortellertradisjoner og skapelsesmyter. Åndetroen ser ut til å gå forut et velutviklet språklig instrument, forut for kunst, mytologiske fortellinger...
Men hvor "mytologi" begynner er et eget spørsmål som artikkelen ikke drøfter...
Når blir en tanke, en oppfatning, til en myte?

det sies, i en inuitmyte, at den første fortellingen oppsto da menneskene begynte å navngi individene og undret seg over døden. Initiert av  døden og etterlivet, ikke av skapelse, men så, av døden kommer skapelsen. Og mytenes tilblivelse?