Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
En gang i sonens felleskap, fant jeg en utstrakt hånd.
Fra ei som bærer lyset i seg. Sjamanlyset.
Det var den gang, jeg levde et monotont liv.
Et liv uten de store følelser. Med en kropp som var død.
Mine tanker var nøytrale og likegyldige.
Jeg trivdes i den frosne tilstanden, for det var det jeg var vant til.
Men kroppen gikk til streik, midt inne i mine store fremtidsplaner.
Denne Lyssjamanen, fant meg langt ute i det store rommet.
Livløst hang jeg der, så vidt festet til jorden med en tynn tråd.
Lyssjamanen gjorde tråden sterkere og trakk meg forsiktig tilbake til jorden.
Du må gjøre din livsoppgave, sa lyssjamanen til meg.
Da jeg kom tilbake til kroppen mer levende enn jeg har vært tidligere,
startet helvetet.
Alle fortrengte minner og sorger, kom med full tyngde opp til overflaten.
Jeg forsøkte å rømme tilbake til det store rommet. Gråt og ba om å få komme hjem.
Jeg ville ikke være her på jorden. Det var for smertefullt.
Det nyttet ikke. Tråden til jorden var for sterk.
Jeg ble tvunget til å leve i kroppen.
Nå er jeg glad for det.
Det gjenstår en del. Sikkert mye arbeid igjen.
Hvis jeg fortsatt skulle ha svevd der oppe i rommet, ville jeg aldri ha opplevd kjærligheten slik den kan føles i en levende kropp.
Det virker som om den blir sterkere i meg, for hver gang jeg klarer å møte på frykten
eller sorgen.
Jeg kjenner en livsglede i meg. En forsiktig glede, men den er der, midt oppi all fanskapen.
Jeg er her for å erfare det å være menneske, med dens sorger og gleder.
Livet er himmel
og helvete.
Takk kjære lyssjaman (som jeg aldri har møtt personlig), som festet meg til jorden, slik at jeg selv kunne gå i gang med selvhealingen.
Som du vet Lyssjaman, strømmet tårene mine over dine betraktninger som du la inn på sonen. Det var tårer for at du strakte ut den hånden til meg en gang i tiden. Det var gledestårer for din del, over dine erfaringer på livets vei. Ta på deg din magiske kappe. Jeg ønsker deg lykke til på reisen.
GjenopprettetMedlem
Livet på jorden er bare en av stoppene på din reise.Du skal ta med deg den lærdomm du får herfra,når du reiser videre både på godt og ondt
GjenopprettetMedlem
god healing!!
Smertefult kan det være, å leve her på jorden ja..
Men lykken smir sin vei ut av sorgen..
Lykken finnes det ingen stopper for..
Og du vil merke at sorgen kun kan beskytte den.. inn i evigheten..
Anonymous
Glad på dine vegne, Fønix, for at du fikk den hjelpen du skriver om.
Det er også gledelig å høre at du er kommet fram til de erkjennelsene som du har gjort. Jeg tror du er blitt mye sterkere i deg selv. Din måte å utrykke deg på har endret seg og man kan merke på innleggene dine at det har skjedd ting...positive ting.
Jeg ønsker deg lykke til videre!
Lys og varme fra Kira!
Anonymous
Så härligt för deg Fönix!
Ja, man kan faktisk se det, i det du skriver...
Och du har også vaert en del i Lyssjamanen og hjulpet andre mennesker - t.ex. meg
Må også fortelle hvordan det kan bli när en svensk leser norsk...
Min förste tanke om Lyssjamanen, vaer at det her er mange som lyss.... lyssnar her, men så huskede jeg, at lyssna heter lytte på norsk. Ikke Lytt-sjamanen, nej
Ljus-shamanen!
GjenopprettetMedlem
Kjære Fønix
Du er på veien og lyset har du i deg.
Lykke til videre, store mytepoet
GjenopprettetMedlem
Dette var sterkt - du er så åpen og ærlig, og beskriver det så vakkert!
Mvh Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
Sterkt bevegende og nydelig skrevet, som alltid.
AdsBot [Google]
Ja, hva er
livet hvis en lever det utenfor seg selv?
Betrakter det hele nøytralt fra avstand.. Når byrdene blir for vanskelige å håndtere,
kan det være godt å rømme. I det nøytrale forsvinner sorgen,
og i det nøytrale forsvinner gleden.. Hva gjør man da, lever man andres liv?
Det kan gå - for en stund, men sannheten vil det aldri slik.
Jeg er glad for at du minte meg på dette Fønix
Du er meg en lyssjaman!
GjenopprettetMedlem
Godt at du er kommet der du skal være. Ikke alltid like lett å leve på jorden, ofte at man vil synke i jorden eller finne seg ett fristed ett sted, så man kan komme seg mest mulig bort fra seg selv og sine følelser..Men det er da man er seg selv nærmest, når man er på bunn og sterke følelser dukker opp, og da oppi alt det mørke ser man noen små lysglimt og kanskje får slike opplevelser du fikk. Det er det du lærer på. Det er også mye fantastisk man møter på sin vei, som man må prøve å være takknemlig for. Og er man takknemlig nok kommer kjærligheten, ikke minst til deg selv. Du vet alt det du har opplevd er jo summen av deg, du hadde ikke vært den du er idag om det ikke hadde skjedd. Og det skal du elske ved deg selv. Og det er veldig tappert å vende tilbake når du har vært så langt borte
Lykke til videre og takk for at du delte dette
Bing [Bot]
Varmer meg dypt i hjertet å lese dine ord Fønix. I gjenkjennelse med smerten over å leve i et spenn mellom himmel og jord og det arbeid det er å komme hit, ned på jorda, leve dette livet som levende spirituellt menneske. Sterkt og fullt av lys!
Takk til deg du er en lysbærer her for meg!
GjenopprettetMedlem
"Fønix":
Jeg er her for å erfare det å være menneske, med dens sorger og gleder.
Lykke til videre på din lysvei , vakre sjel
Takk for at du deler din takknemlighet , det er en inspirasjon
Anonymous
En ting er i allefall sikkert, og det er at det er mange Lyssjamaner her på sonen
tusen takk for tilbakemeldingene
GjenopprettetMedlem
"Fønix":
En ting er i allefall sikkert, og det er at det er mange Lyssjamaner her på sonen
Det skriver jeg under på.
