Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg vet ikke helt hvor jeg skulle putte dette, men det engasjerer meg .Jeg har tenkt mye på det, etter vår kjære Susy Guts
hadde et innlegg om ansvar og tilgivelse.

Jeg mener vi alle har ansvar for våre egne handlinger og våre liv .
Alt som skjer med oss i livets løp , er vi ansvarlige for. Vi er ansvarlige med hva vi gjør med det.

Jeg synes det er så altfor mange som skylder på andre . Legger ansvaret over på andre." Det er han som er rar, det er hun som er dum, det er de som ikke skjønner noenting osv...."

Så har vi ikke et ansvar selv, til å kommunisere hva vi ønsker , klart og tydelig? Hvis de andre er dumme, hvorfor det?
Hva er grunnen til det?

Jeg ser det som dette ;Alle spiller inn sin egen film, og har selv  hovedrollen. Du har din film å spille inn, jeg har min.
Hadde det ikke vært skjønt, hvis alle kunne ta ansvar for egen film?

Da kunne vi kanskje  fått ro inni oss, stilnet krigen i oss etterhvert...så den ytre krigen kunne stoppet. Da hadde vi ikke tatt
til oss alle andre sine greier, bekymringer, sinne, tristhet , bitterhet  osv.

  Jeg mener ikkeat vi slutter å bry oss om andre, men at hvis vi alle har det godt med oss selv, kan vi dele mer kjærlighet  og gode ting, istedenfor å dele det vonde.

Den " krigen" vi ofte utkjemper mot alle andre/ verden...

  er jo den vi kjemper mot oss selv, eller tar jeg feil?



 

Kjære Malaika
Nei du er ikke på viddene her. Jeg tror du har rett i dette du sier. Jeg tror det å skyve "skylden" over på andre for egne handlinger - gjør at vi ikke klarer å se oss selv. Men det kan være en lang vei for mange til å se løsningen i seg selv og det og klare å si stopp. Stopp til alle disse mønstrene som vi  gjerne har grodd inn i.

Det er vanskelig å tilgi seg selv og godta seg selv for å finne sin plass i seg selv. Det er noen som ikke klarer dette gjennom et langt liv og de blir gjerne bitre.

Viktige aspekter du tar opp her kjære venn.

RITA 

Visst har vi eget ansvar for eget liv,
og det vi ser hos andre (som du skriver; den er dum, den er rar eller hva det måtte være)
så er det kun et speilbilde av noe det vekker i oss sjøl,
noe vi ikke liker hos oss sjøl. Det vi ser som "feil" hos andre er ubearbeide, "mørke" ting i oss sjøl,
ting vi ikke liker, ikke vil erkjenne,
så hvis vi er åpne og tøtt, kan vi ta stor lærdom av de "feil" vi ser hos andre

Jeg er enig, jeg óg, men likevel ikke helt..

Jeg er enig i at vi skal ta ansvar for våre handlinger og (inngrodde?) handlingsmønstre.
Det er vårt ansvar å finne fram i vårt eget indre og vi må selv gå veien videre. (Likevel-tusen takk tilalle mine som går ved siden av meg og er der når jeg trenger dem)

Men jeg er ikke enig i at vi er ansvarlige for alt som skjer med oss hele livet.
Barnet tiltrekker seg ikke slag og spark og vonde ord fra likegyldige eller til og med onde voksne. Barnet skal ikke ta ansvar for dette.

"Pia":

Jeg er enig, jeg óg, men likevel ikke helt..

Men jeg er ikke enig i at vi er ansvarlige for alt som skjer med oss hele livet.
Barnet tiltrekker seg ikke slag og spark og vonde ord fra likegyldige eller til og med onde voksne. Barnet skal ikke ta ansvar for dette.

Jeg er helt enig i dette du sier her kjære Pia. Barn er ikke ansvarlige for at de får slag og spark osv. fra onde voksne. Det er de voksne som er ansvar for dette. De voksne skal være de som tar vare på barna og skal gi dem kjærlighet og trygghet. 

Men jeg mener at vi er (senere i livet) ansvarlige for hva vi vil gjøre med det. Vil vi frigjøre oss fra det vonde som har skjedd oss som barn, er det en jobb vi må være med på å gjøre selv. Det er en tøff jobb og vanskelig jobb, men det er et valg vi må ta etterhvert som vi vokser til..

klem fra RITA

Ja, vi er ansvarlige for å ta tak i livet vårt.
Det er vårt eget ansvar som voksne å gjøre det til det livet vi ønsker oss.
Tror det er viktig å få orden på våre holdninger overfor oss selv. Holdningen vi har til andre blir vel farget av dette, eller?

Enig med deg Malaika.


Før fødselen, når vi forbreder vår liv på jorden, gjør vi mange valg. Bland annet valg av foreldre, valg av hovedrettninger i vår liv m.m.. Vi velger med andre ord omgivelser som vi trenger til å utvikle oss som sjel. Om vårt valg innebærer vanskelige livssituasjoner - da mener jeg å har vi laget "eksamensoppgaven" selv på forhand, men "glemt" løsningen (og det er jo nødvendig - ellers hadde vi bare jukset, poenget med å erfare og lære hadde forsvunnet). Alle har vi mulighet for å komme oss ut av, og gjennom, vanskelig livssituasjoner, men det er ikke alle som bruker sin frie vilje til å gjøre det - det er opp til oss.

Derfor har jeg stor respekt for de og dem som tar ansvar for seg selv, rydder opp i sitt eget liv og følger sin indre visdom, hvor vanskelig det måtte være.

Det er å ta ansvar for seg selv...

Hannes.

Det er veldig viktig det du sier , hannes, om at vi forbereder vårt liv før vi kommer hit.

Det er hva jeg mener med at vi skaper vår egen virkelighet. Ting som skjer med oss i dette livet, er en sum av handlinger/erfaringer , vi har gjort igjennom mange liv.

Barnet som Pia, snakker om er ikke ansvarlig direkte for å bli mishandlet. Men sjelen har satt opp endel prøvelser , vi må gjennom som menneske...og som vil gi oss lærdom vi kan vokse av.
Derfor er det viktig og se muligheter og ikke hindringer. Det er viktig og akseptere vår virkelighet , her og nå.
Er det ikke slik vi hadde ønsket eller drømmer om, ja da må man gjøre noe med det.

Mange synes det er vanskleig. Det skjønner jeg godt. Da kan man be om hjelp .

Be om hjelp fra ditt innerste vesen, fra en healer eller fra andre rundt deg.

Vi er her for å hjelpe hverandre fremover.

Visdoms ord fra en visdoms-dame!

Bøyer meg i gull-støvet. 

...husker jeg var på alternativmessen i Bergen en gang og der var det et foredrag der en veldig god og intuitiv terapeut ble spurt om "hvilke type personlighet som hun syntes var vanskeligst å arbeide med"...terapeuten svarte uten betenkningstid "det er krepser om har satt seg i en offer-rolle"...(altså stjernetegnet krepsen)...
Hun er inne på noe vesentlig. Personer i offer-rollen har lite perspektiv på at handling / ikke-handling gir en form for hendelse (noen vil kalle dette for karma). Jeg har flere gode eksempler på offer-rolle-personer som jeg kjenner godt, og problemene de har i livet mener de er kun et resultat av andres handlinger. Skal si de lukker ørene godt hvis man forteller dem at en sak/ hendelse har mange sider...tre av de personene jeg tenker på er jommen også krepser...

Dette er kjempeviktig Malaika. Takk for at du tar opp dette, det var noe å tenke på for meg oppi min situasjon om dagene.

Vi har definitivt ansvar for våre egne liv. Som voksne vel og merke som Pia la vekt på. Vi kan ikke ta ansvar for hva som blir pålagt oss som barn. Da er vi ikke myndige nok til å sette grenser. Men som voksne har vi ansvar å sette grenser, jobbe med oss selv osv.

Men utvikling skjer hele tiden. Det er nesten merkelig å se mange ganger. Jeg kan stadig kjenne igjen sider i folk, de er der jeg har vært en gang. Og der må de egentlig også få være, fordi det er en prosess som de fleste av oss må igjennom. Det som er viktig er at vi ikke forblir der, men jobber med sidene i oss, så vi får gått videre.

Noen kommer seg desverre ikke videre, å blir hengende igjen i gamle mønstre de ikke helt greier å se selv. Da mener jeg at vi rundt har også et ansvar. Man kan prøve å være der, hjelpe dem videre fordi vi vet hvordan det er og veien ut.

Men hovedansvaret ligger i oss selv. Vi kan ikke forvente at noen skal gripe tak i våre liv, eller at det er alle andres skyld/feil. For dersom noe eller noen f.eks hindrer oss i å utvikle oss slik vi egentlig ønsker, så er det opp til oss å følge de/det som stopper oss, eller vi kan ta en usving rundt dem, å gjøre det vi ønsker.

Takk Malaika! Jeg er en av de som nå prøver å ta en usving rundt det som har stoppet meg!