Jeg skrev at jeg gruet meg til å gå inn i dette, pga at han var en "mørk" mann, en deprisiv mann. Det var utrolig tunge energier som omga han. Han hadde 10 barn - av disse godtok og tålte han 3 stykker. Det er jo ikke til å legge under en stol at det har fulgt med en del bitterhet fra hans barn etter en tung oppvekst - deriblant min mor som ble psykisk syk.
Nok om det. Jeg har igjen hatt et møte med han i dag. I dag har han blitt fulgt inn i lyset og over på den andre siden. Det var en underlig opplevelse - jeg sitter enda med "gåsehud". Det ble slettes ikke slik jeg hadde trodd det skulle bli, for jeg gruet meg noe helt forferdelig. Grunnen til at jeg gruet meg var fordi jeg måtte møte en noen opplevelser fra barndommen som han var ansvarlig for. Tiden etter mitt møte med han har vært litt vanskelig, jeg har gruet, grått og ledd - men jeg har visst at dette måtte jeg gjøre - og jeg måtte tilgi han for den urett han gjorde, ikke bare mot meg, men mot en hel familie. Denne prosessen startet før jeg dro hjem til Lillehammer fra Skjåk. Jeg besøkte graven hans (og min mormors grav), jeg tente et lys for dem og ba om at de to nå skulle få ro og fred.
Når jeg nå satte meg ned i dag for å hjelpe han over til den andre siden, så ble han hentet. Først kom det en fantastisk søyle med lys, der stod det et par og holdt hverandre i hendene. Jeg er ikke helt sikker på hvem det var, men ordene som kom inn i hodet mitt var; "det er onkel og tante". Disse to hadde jeg et veldig godt forhold til, det samme hadde min bestefar. Plutselig ser jeg en ung gutt på ca 14 år som kommer og tar min bestefar i hånden. Denne gutten døde like før han ble 15, eller han ble akkurat 15, jeg husker ikke helt. Han døde når jeg var rundt 7 - 8 år. Det er iallefall min fetter som kom. Jeg var veldig glad i denne gutten, han var liksom ett av mine store forbilder - hvorfor vet jeg ikke. Min bestefar var også glad i han.
I denne tiden det tok for min fetter å leie min bestefar bort til lyset og de to som stod der og ventet på han, så flyr jeg over fjellene rundt gården, jeg ser sne og is, jeg ser vann og flott storslagen natur. Min bestefar, min onkel og min lille fetter var utrolig glad i fiske og jakt. Samtidig som jeg flyr over fjellene så forteller jeg at jeg har tilgitt både han og meg selv, at familien vil bli healet og at alt vil bli bra. Da ser jeg at min bestefar plutselig blir omgitt av et fantastisk skjær av lys og forsvinner oppover - samtidig er det som om noe blir dratt ut av min kropp - det er noe som røskes vekk og jeg kjenner en fantastisk lettelse, en lettelse som jeg ikke klarer å beskrive. Som at det er en klo som har sittet i Solar plexus (magen) har blitt røsket bort.
Nå sitter jeg her med tårer i øynene, jeg er rolig og alt kjennes godt - det var verdt å møte skyggene og fortiden tenker jeg nå.
Takk for at jeg kan dele dette med dere.
Takk for at han valgte meg til å gjøre denne jobben
Takk for livet.
Takk, takk, takk
RITA
