Dette med valg opptar meg for tiden, fordi jeg står nå ved en skillevei, og valgene er mange. Frustrerende faktisk.
Hvordan tar man et valg? Jo, man velger en ting selvfølgelig. Men det var ikke det jeg mente nå. Hvordan ta et valg? Hva velger man ut i fra? Velger man den fornuftigste løsningen? Eller velger man fra hjertet? Dette er en vesentlig ting. Man kan egentlig ikke ta et valg, før man vet om det er fornuften eller hjertet som er gjeldende!
Si at du har et ønske! Et ønske du brenner sterkt for å gjennomføre. Men fornuften sier at *dette er ikke mulig* Så har man desverre noen rundt seg til tider også som sier *hmm, tror du virkelig at dette lar seg gjøre? Nehei, nå tror jeg du svever på en sky om dagen* Mens hjertet sier *dette lar seg faktisk gjennomføre, men du må ha mot og styrke*
Hmmm, fornuften og folk rundt sier nei, hjertet sier ja. Hvem skal man høre på? I de fleste tilfeller så vinner fornuften.
For å sette et eksempel, skal jeg ta min situasjon om dagen. Jeg begynte først å utdanne meg til frisør. Det er noe jeg bestandig har hatt lyst til, fra jeg var lita og skamklippte barbiene mine til å flette og sette opp håret til min en gang langhårede mamma. Men etter ett og et halvt år så kunne jeg ikke fortsette med det fordi jeg fikk fybromyalgi. Så hva skulle jeg da finne på? Jo, jeg vil bli designer, helst web-designer.
Da var min datter rundt 8 år. Jeg fortalte dette til de rundt meg men fikk straks høre at det var jo ikke lønnsomt. Det var lang utdannelse, jeg måtte jobbe steinhardt og mye. Og det gikk jo ikke, jeg som hadde ho lille. *Nei gu bedre jente, finn deg noe annet å gjøre*
Så jeg hørte på dem og fornuften min. Begynte å jobbe i butikk og trivdes greit med det. Men det var absolutt ikke det jeg ønsket. Mange år gikk, og min fibromyalgi ble ikke noe bedre. Tilslutt kunne jeg heller ikke jobbe i butikk. All den gåingen samt de tunge løftene var ikke mulig lengre.
Jaja, hva nå? Havnet i arbeidskontorets systemer igjen. Joda, kalrt de skulle hjelpe meg på vei. * Så...hva ønsker du?* *Jo, jeg vil bli web-designer, har funnet skolen, som lar meg få lære å mekke hjemmesider, lage annonser, brosjyrer, visittkort og you name it! *neineinei, det går ikke. Vi kan jo ikke utdanne deg til arbeidsledighetsstrygd? Det skulle jammen tatt seg ut. Nei, du må nok finne på noe annet* Jaja, ikke det nei. Nehei, hva nå?
Så ble det noe helt annet. Jeg satte meg på skolebenken og lærte noe fryktelig tørt stoff innen bedriftssammenheng. Greit stoff det, men lite kreativt. Interessant til tider, men fryktelig lite givendes. Så skjedde noe i livet mitt, det ble snudd opp ned, jeg mistet et veldig nært menneske. Nok om det. Jeg fikk fullført semesteret på ren trass, ren vilje. Men etter det stoppet det opp. Jeg orket ikke tanken på et nytt semester med dette faget. Jeg hadde plutselig fått et helt nytt perspektiv på livet. Noe nytt hadde våknet opp i meg. Og det var viljen til å gjennomføre mine valg.
Jeg skal nå ta denne web-design skolen. Om jeg så må ta opp studielån, sutte på tommelene eller spise havregrøt ett år. Ingen skal nå komme og fortelle meg at *dette går ikke* Når fornuften kommer snikende inn i hjertevalget mitt, knipser jeg den bort. Jeg SKAL ta denne utdanningen. Om jeg så må slite med økonomien i en tid, før jeg eventuelt får jobb eller oppdrag.
For jeg er nå alt for gammel til å bli kastet hit og dit, fordi ditt og datt. Resten av mine leveår nå skal jeg jobbe med det jeg kan, det jeg vil, og det som gir meg fordeler innen glede og lykke, og ikke i materielle eller økonomiske goder. Og jeg er sikker på, at så lenge jeg brenner så sterkt for noe, så skal jeg jammen får dette til også.
Valg, man har to valg. Man kan velge fornuften og få det greit! Eller man kan velge fra hjertet, som kanskje medfører at man mister noen goder, å heller våkne gla og lykkelig hver dag, fordi en gleder seg til å jobbe.
Valg, uansett om det gjelder jobb, forhold, familie, what ever....hva velger du? Fornuften eller hjertet?
Det står en artikkel om det på forsiden ( Ditt valg, ditt liv , din lykke ), der står mye av hva jeg mener om den saken.
Det er viktig å velge med hjertet, og ikke velge hva andre synes. Da vil man leve i en slags løgn til seg selv .
Vi har alle muligheter vi ønsker oss, det finnes ingen begrensninger. Vi lager de fleste av våre egne begrensninger.
Etter mine erfaringer , velger man med hjertet ,vil universet sende de nødvendige " hjelpemidler " til at resten ordner seg
Det vanskligste er å faktisk ta valget . Hvis man ikke tenker konsekvens eller utfall, vil valget svare mer til hjertet og
sjelens oppgave . Selve meningen med livene våre.
Det mener hvertfall jeg
:beer: ( selvoppfyllende-lykkelige-livsvalgs-eliksir )
Den skriver jeg under på! 
:icon_twisted: 
)
Jeg tror det kan være rett og slett et dritbra yrke. Fullstendig tillit til deg, følg hjertet ditt!
