Mange spør seg, hva er egentlig åndelighet?
Her vil jeg nå dele mine tanker rundt hva åndelighet betyr i min lille verden.
For meg er det åndelige like naturlig og nødvendig som det er naturlig og nødvendig å spise. Gjennom mat får vi (dersom vi spiser riktig) næring og en sunn helse. Gjennom åndelighet får vi (dersom vi følger hjertet) også næring og sunn helse.
Mange ser på åndelighet som noe galt. Farlig og skummelt. I følge kristendommen og andre religioner er dette å være i kontakt med det onde. Det er okkult og man kan altså bli besatt av det onde. Man skal ikke ha kontakt med ånder eller ha andre guder. Dette er for meg ren og skjær sprøyt.
Det er takket være alle disse religionene at mennesket tenker slik om det åndelige i dag. At fra å være en helt naturlig ting fra starten av til å bli noe mystisk og farlig. Klart vi ikke skal ha andre guder. Dersom det var lov til det, tror jeg ikke kristendommen spesielt eller andre typer religioner hadde hatt så mange tilhengere i dag.
For å foklare litt mer om hvorfor jeg ser på åndelighet som noe helt naturlig. Og her kommer energier inn. Bare ta det jeg skriver her, på pc. Dette er en bevegelse jeg gjør. Ved å taste på de forskjellige bokstavknappene, så lager jeg to ting. Energi ved å utføre bevegelsene samt ord som dere kan lese. Jeg kan velge å slette hele innlegget, så ordene ikke blir synlige for dere. Slette det helt fra maskinen så man skulle tro det aldri var skrevet. Men noe inni maskinen har fanget opp alle ordene og lagret det. Dersom pcen skulle f.eks bli konfisert fordi noen trodde jeg hadde gjort noe ulovelig, kunne de fint ha funnet frem dette innlegget igjen, selv om alle spor var slettet.
Slik er det også i åndeverden. Alt vi gjør, fra å løfte kaffekoppen fra bordet og opp til munnen er å lage en ørliten energi. Når vi tenker tanker, lager vi energi. Disse energiene blir sendt ut i rommet. Dersom jeg er lei meg, vil energien av dette også bli sendt ut fra meg. Hvor sender vi ut energiene vi lager fra? Her kommer chakraene inn.
Vi har ikke bare en fysisk kropp, vi har også en energikropp. Noen kaller den esterisk kropp, lyskropp, energikropp eller auraen. Chakraene fungere på lik linje som munnen vår. Gjennom munnen puster vi inn og slipper ut luften. Chakraene våre puster inn og slipper ut energier. Men først må energiene inn gjennom auraen også inn i chakraene.
Hvorfor noen er mer motakelige og mer åpne/åndelige enn andre. Der tror jeg igjen chakraene har stor betydning. I løpet av livene våre, kan det ha skjedd at vi har lukket noen av chakraene. De er blokkert. Eller de kan også være pip åpne. Dette medfører mye rart. De som har blokkert, har ubalanser eller mye skitt i sine chakraer er ofte heller ikke mottakelige for åndelighet. Mens de som har et naturlig forhold til disse syv energivirvlene, som er flinke til å beskytte dem, balansere og rense dem, er mer mottakelige. Fordi de føler mer av disse energibevegelsene jeg snakket om i sta. De kjenner med en gang min *leimegenergi* uten en gang å kjenne meg. De som er mer åpne, er de som også ofte har utviklet evner som healing, kanalisering, klarsynhet å det å snakke med engler og åndevesner.
De som er *åpne* kan derfor kjenne energiene og vibrasjonene til hjelpere, ånder og engler. De er de personene du syntes *ser tvers gjennom deg* De er gjerne veldig observange.
Det som kanskje ikke alle er klar over, eller vil tro på, er at alle har evnene i seg. Du kan heale, bli klarsynt, bli en kanaliserer osv. Men vi må tenke og huske på at vi alle er forskjellige. Alle kan male, men få blir store kunstnere. Alle har vi våre egne talenter, våre særegne evner. Jeg har healing-evnen men er ikke klarsynt. Men om jeg jobber med det, kan jeg bli det kanskje.
*Det enkle er ofte det beste* er et begrep som appelerer til oss mennesker, I noen tilfeller stemmer dette. Men ikke om man har tenkt å gå *den åndelige veien* Her får du ingenting gratis. Man må være villig til å jobbe hardt med seg selv. Man må tørre å møte seg selv i døra, se på seg selv og lære mer om seg selv. Man må våge å ta utfordringer, man må våge å forsake noe. Men det man får igjen etterpå, viten/visdommen om seg selv, kjærligheten og de fantastiske gode og vakre opplevelsene er gull verdt slitet og det man kanskje måtte forsake underveis.
Vel, dette var mitt syn på *åndelighet* :-)
Takk til deg.
