Sjaman.com – Forumarkiv

Hej!

Føler mig litt desperat akkurat no. Veit ikke helt vad jeg skal ta mig til.
Bor ilag med en nydelig mann som er utroleg god og snill, vi har det godt ilag (når vi har det bra) og jeg elsker honom høgt.

Problemet er at han sliter med ting som får honom at gjøre veldig dumme ting. Han kommer fra et hjem med en alkoholisert far (veldig god og snill han med, men han klarer ikke å stå imot spriten) og sliter med mønster som han har lært sig ifra sin fars drikking. Han drikker ikke selv så mye, det er han veldig obs på. Men han tar det igjen på andre områden. Han lyger om de mest unødvendige ting, han snakker aldrig om hvordan han har det i sitt liv, han viser nesten aldrig følelser og han gjør så mye som skader han selv og vårt forhold, fast han vet at det han gjør er feil. Og ettersom han vet at det er feil det blir han bare sittende i skiten, å bare straffe seg selv.

No er vi inne i ennu en runde med oppvask etter atter nye avsløringer. Jeg sklir in i mitt gamle mønster med å ville ordne opp for han, jeg er redd for han hele tiden og samtidigt er jeg sint over det han har gjort. Jeg føler avmakt og forstår ikke heller helt hvordan det er mulig å gjøre så idiotiske ting som han gjør.

Samtidig vet jag at jeg er nødt å låte han gjøre sine egne misstag. Jeg er nødt at lita på at om jeg tør å gi slipp, (alltså slutte å engagere mig så aktivt i hans problem at det går utover min sjelefred) så kommer han at finne veien selv. Han er nødt å finne sin vei selv, bygge opp sin selvtillit og selvinnsikt. Han er nødt å lære sig å be mig eller andre om hjelp, han må lære sig å tillgi sig selv sine misstag, å forstå at det er han som bestemmer i sitt liv, inte en massa mønster.

Er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan stå litt mer på sidelinjen og hjelpe han når han selv ber om hjelp? Hvordan skal jeg klare å slippe han løs og samtidigt bygge opp kjærleiken og tilliten til han igjen?

det er så mye følelser her at det er vanskelig å få fram vad jeg mener. kanske noen kjenner seg igjen og har varit oppi noe lignende som forstår allikevel?

Meget takknemlig om noen svarer meg!

Hanna

Kjære deg, jeg syns du var veldig klar og tydelig på dette.
Det er en vond situasjon, som jeg ikke direkte har erfart selv, men kjenner til.
Du har jo svarene selv, problemet er hvordan du skal gjennomføre det.
Det eneste jeg tenker, er at det beste du kan gjøre er å ta tak i deg selv og din trang til å ordne opp for han. Og dine egne blandede følelser (både sinne og omsorg). Invester energien på deg selv, og ikke på han. Fokusere på å rydde opp i ditt eget følelseshav.
Da vil du kanskje finne mer konkret ut av problemene.

Det er modig å gå ut med dette, og jeg vil tro det har satt igang en prosess i deg, bare det.
Jeg ønsker deg lykke til med å løse opp i dette.

Tusen takk!

Fint råd, å rydde opp i eget hav av følelser. Jeg skal gjøre det, det er bare å begynne! Så blir det bedre siden!

Ha en fin kveld og en god helg!
Hanna

Jeg også har tro på at det her har satt igang en prosess:-)
Men jeg har nok ingen gode råd til deg..

JEg vil bare ønske dere lykke til!  Å jeg håper det vil løse seg til det beste for alle parter..


Ikke la han få den hvileputen at du skal forstå hele tiden..

Hej ToneG!

Takk for ditt svar. Jeg har bestemt meg idag for å lykkes. Jeg kan ikke forandre ham, men jeg kan forandre hvordan jeg låter problemene påvirke meg. Jeg kommer starkare ut av dette!

Så bra!   
Masse gode tanker fra meg..

"Hanna Linnea":


Samtidig vet jag at jeg er nødt å låte han gjøre sine egne misstag. Jeg er nødt at lita på at om jeg tør å gi slipp, (alltså slutte å engagere mig så aktivt i hans problem at det går utover min sjelefred) så kommer han at finne veien selv. 

"Jeg kan ikke forandre ham" sier du. Ja, men ved å la han oppleve konsekvensene av sine egne handlinger kan han kanskje ta ansvar selv.

Hm....ettersom jeg har vokst opp med alkoholisme i nærmeste familie, så kjenner jeg igjen en del av det du skriver om......Ikke snakke om følelser, ikke be om hjelp, osv. Du kan jo tipse han om al-anon? Det har hjulpet meg i stor grad, kanskje kunne du deltatt på et møte selv også? en lærer veldig mye om å bevare sinnsro og å la folk gjøre de feilene de gjør. Men jeg fatter det er tøft å stå så nært innpå det, jeg har vært i den rollen også og måtte bare trekke meg et stykke tilbake..

Ta vare på deg selv oppi det her 

Takk Sommersky!

Han går no på Al- anon, jeg håper det kan hjelpe han.

Det er som du sier, jeg må ta vare på meg selv oppi det. Og idag har jeg forstått en del ting som kommer at gjøre det lettere.


Til Suzy guts. Det du sier er så sant. Jeg skal låte han ta konsekvensene selv og sitt eget ansvar for å ordne opp. Så får eg heller hjelpe der eg kan og der han vil ha min hjelp.

Takk til alle for fine svar.