Sjaman.com – Forumarkiv

Det er pause. Jeg sitter i sofaen alene, mens de andre deltagerne står midt ute på gulvet og skravler ivrig med hverandre. Jeg er på en weekend kurs.  Selv om jeg er alene, er jeg ikke ensom der jeg sitter. Jeg er vant til dette. Jeg trives i mitt eget selskap. Jeg trives best i et hjørne av rommet.
Mange skotter bort på meg, litt undrende. Tenker de at jeg ønsker selskap? Håper ikke det. Jeg er virkelig fornøyd der jeg sitter alene. Det gir en egen fred.

Kurslederen kommer gående forbi meg. Jeg ser han skotter bort på meg.  Jeg blir fryktelig opptatt med å stramme grepet på hårstrikken, slik at det er naturlig at jeg ser ned mens jeg holder på med dette. Han går forbi.

Jeg blir sittende og stirre over hodene på de andre, ut gjennom vinduet. Det er et vakkert fredelig lys utenfor. Jeg drømmer meg bort i dette lyset.

Kurslederen kommer ruslende tilbake. Jeg ser de andre kaster ivrige søkende blikk på ham, mens de nærmer seg ham med kaffekruset i hånden. De stopper opp, når han bare ser ut i tomme luften med et tenksomt blikk.  Skrittene blir langsommere når han nærmer seg sofaen der jeg sitter.
Jeg driver nå og leter iherdig etter noe i vesken. Som de fleste kvinnfolk har også jeg forferdelig mye ting og tang i vesken, og det tar tid å finne det man skal ha.

Han stopper opp rett fremfor meg. Selv om jeg nesten har hodet ned i vesken, kan jeg se skoene hans, som står der helt i ro.
Jeg tar et lite opphold i letingen og ser opp på ham. Han ser ikke på meg. Han står på siden med ansiktet i profil. Smiler. Så kaster han plutselig et raskt blikk på meg, smiler så vidt før han uendelig sakte fortsetter å gå.
Jeg fant ikke det jeg skulle ha i vesken og legger den i fra meg.

Jeg søker etter lyset utenfor vinduet, da jeg ser kurslederen ikke er på tur til kjøkkenet, som jeg regnet med. Han tar en underlig, glidende bevegelse mot sofaen, som en slange som er på jakt etter byttet sitt.  Nesten som i sakte kino, setter han seg ned ytterst i sofaen. Jeg ser alt dette i øyekroken.

Lyset utenfor vinduet forandrer seg. Nå ser jeg en mørk tåke snike seg inn i dette fredfulle lyset.

Han sitter med siden vendt i fra meg, med øynene festet til gulvet.
Vi blir sittende i hver vår stillhet en stund.

Så kommer denne sakte glidebevegelsen frem igjen, slik at kroppen hans til slutt er vendt mot meg.
Nå er det som om bjørnen kommer med full tyngde og invaderer mitt fredfulle område. Jeg vender hodet i fra ham og begynner å studere det vakre skapet inntil veggen. Men denne energien som lukter som bjørn tvinger meg til å vende blikket mot ham.
Vi smiler høflig til hverandre.

Den fredfulle roen jeg kjente blir erstattet med en usigelig tristhet.

Spørsmålet jeg nå stiller meg, er om jeg skal våge meg på hans neste kurs.
Det kan bli slitsomt å holde et vaktsomt øye med bjørnen som lusker rundt.

Kom til å tenke på disse historiene, kanskje du må benytte deg av litt "Bear Safety Information":

http://www.straightdope.com/art/1992/920612.gif[/img]

http://www.straightdope.com/classics/a3_039.html

Bredt utvalg linker her:
http://tinyurl.com/ytmn3b

http://www.yellowstone-bearman.com/mens ... _data.html
Bears and Menstruating Women

http://safety.eas.ualberta.ca/node/13
Bear Safety Information: Awareness & Avoidance
Lang artikkel, gode råd omtrent midt på siden ...

http://www.chem.ucla.edu/~alice/explora ... _smell.htm
Polar Bear's Sense of Smell
Kort artikkel, lett å lese, rett på sak ... (Gjelder også is-bjørner)

http://www.usscouts.org/safety/safe-bear.asp
Safety in Bear Country, Bear Facts, and Bear Encounter Stories

http://www.kodiakcanada.com/docs/sss.pdf
(STAYING SAFE IN BEAR COUNTRY)

hoho takk for linkene.  Dette kan være til stor hjelp ja. Jeg skal lese grundig igjennom alt, slik at jeg er forberedt til neste møte med bjørnen. Var faktisk mye interessant informasjon om bjørnen.

Vakkert fortalt , Fønix.

Kanskje du skal ta utfordringen ?

Det er ikke slitsomt, hvis det ikke er noe du er redd for ? Hva med å finne ut av hvorfor du reagerer slik du gjør?

Jeg får følelsen av at det er noe i deg som skal kjennes på, i en slik situasjon. Du kan lære mye av Bjørnen 

Blir spennende å høre hva som skjer....

Så bra fortalt Fønix, du er flink til å formidle. Husker bjørnen du har hatt i drømmene dine? Snakk med den.

RITA

Drivende godt formidlet! Det er likegjerne i pausene de store utfordingene kan komme.
Jeg kjenner meg så innmari godt igjen. Dette er den store prøvelsen.

Du skriver så utrolig fengende.....kjenner spenninga helt hit.

Gud hvor jeg blir spent på hva den Bjørnen vil deg og hvordan dere finner frem til hverandre.....som dere vel allerede er i ferd med.

Første gangen bjørnen viste seg for meg så var det vår. Den stod så mektig sterk på to og viste meg all sin kraft.....og den hadde to bjørneunger med Jeg kjente meg uendelig beæret over at den kom.

For snart 3 år siden så danset jeg en healingdans over tre dager. Da jeg for 'n'te gang siste dagen ga meg hen, denne gangen til hele jorda, så fikk jeg beskjed om å gå som en Bjørn inn i senter av hele danseplassen. Det startet en lang vei innover hvor jeg etterhvert faktisk gikk i hi nesten en hel vinter.

På Saivvo hadde vi en utrolig healende øvelse hvor vi gikk i hi og etterhvert løsnet på krafta derfra. Den dype, dype hvilen til Bjørnen, samt drømmetilstanden den er i er virkelig livgivende, fornyende.....og en stor ekstase når settes fri.

Ønsker deg alt godt med ditt møte med Bjørnen

takk skal dere ha 

Malaika: Du har nok sikkert rett i det du sier. ( e ikke moden for å innrømme det ennu, hhehe)

Rita: takk for det. Joda, skal forsøke å snakke med den en vakker dag, når jeg har vent meg til måten bjørnen kommuniserer på.

Bluestorm: Ja, ikke sant. Det kan skje mye i pausene, som på mange måter kan være de værste prøvelsene. Bjørnen ser ikke ut til å forstå at i pauser, drikker man kaffe el te, spiser kjeks osv og passer sine egne saker.

Ulvemor: Det var fint å høre om din opplevelse med bjørnen. Hvordan var det du danset healingdansen? Hva er forresten det?

Fønix denne historia di har æ bare måtte læse igjen og igjen...  Æ ser det hele i klare bilda bakom netthinna og tenke, ja e det rart at han ikkje klare å holde "anstendig" avstand...


æ klare det i hvertfall ikkje - Bamseklem   

takk cenobit  Jaja, men altså... hm... 

"Fønix":

takk cenobit  Jaja, men altså... hm... 

Ja, du kan no bare se i gulvet så mye du orker men... her e en på klem tel på det andre kinnet 

hva du enn velger å gjøre, så er dette nydelig skrevet.

øyeblikkene ved vinduet lever gjennom dine ord.

uansett før eller etter

men jeg kom selvsagt til å tenke på rose-diktet ditt med bjørnen

takk susy guts. Denne historien listet seg inn, mens jeg holdt på å skrive om noe helt annet. Jeg hadde den dagen gått og lurt litt på hvorfor jeg en stund på kurset, ble så trist. Jeg har det jo bra, hvorfor ble alt snudd om fra glede til tristhet. Så kom dette frem.