Sjaman.com – Forumarkiv

I går kom min sønn og en kamerat hjem med en nydelig avmagret liten kattunge som de fant utenfor søppledynga, jeg prøvde å få gamlekatta til å akseptere henne,men det gikk ikke,hun har aldri hatt kattunger selv,bare fresa og ville være ute.
den lille har spist masse mat,liggi rundt halsen min i hele natt.
min sammboer å sønn er på tur med den lille til dyrebeskyttelsen.
jeg har grått fra jeg stod opp i over 9 timer klarer ikke stoppe,har måtte avbestille 2 avtaler i dag mennesker måtte bare vendte kun katten betydde noe,jeg føler jeg mister helt grepet,jeg skulle jo vært glad nå katten har overlevd å dyrebeskyttelsen tar imot katten å jeg bare gråter sjeelegråt er ikke dette ego så vet ikke jeg.
hva gjør man da når ingen enne tar på gråten,jo man setter seg ned på sonen å skriver.
takk for shaman sonen  hilsen bast

Det var godt at du hjalp pusen Bast.
De vil huske deg for dette.

For fire år siden så meldte jeg meg til dyrebeskyttelsen som midlertidig hjem for katter som trengte omplassering. Så fikk jeg inn en vakker katt. Når det var gått noen uker så hadde dyrebeskyttelsen funnet et hjem til katta, men da nekta jeg å gi den fra meg! Det viste seg at katta kom til meg når jeg trengte den mest.

Kanskje skal du beholde katta?

Mvh stridshjelp

...ja, kanskje det er meningen at du skal ha katten...

Ja det virker rett at katten skal være hos deg. Det er nok en grunn til at du gråter sånn.... 

Takk for støtten 
Gutten min ville beholde den, når jeg la meg ba jeg om svar, å svaret jeg måtte forklare han at vår katt, kunne komme til å dra sin vei.
dette bled for meg sjelens slagmark, har virkelig måtte kjenne på hjertes smerte,skulle ønske jeg hadde et lydtett rom for det skriket hadde kommet til å høres flere kvartal unna,da jeg er vandt til å stå i krafta å bruke stemmen, i steden for måtte jeg igjennom mange timer i stillhet med store tårer som fotballer, nå kommer det kunn inni
mellom,jeg kjenner det letner når jeg skriver,
så for meg nå skriket å at de kom å hentet meg med tvangstrøyer humoren kommer tilbake 
nå må jeg ta meg sammen katten overlevde å får et godt hjem, den var i god form da de leverte den.
takker igjen til dere alle, ellers hadde jeg ikke fått skrivi fra meg smerten å sett humoren for her har det vært bekk mørt    klem bast

Når ble det ego å gråte, jeg syns ikke det var ego i det hele tatt.
Ta imot gråten som en gave, kansje gråt du ut noe annet, noe gammelt.
Hvis en ikke lever ut sorgen så plaserer den seg i kroppen.
Sorg som en ikke lever ut kan plasere seg i korsryggen.

Når en gråter frigjøres endorfiner, evner som gir glede.

Klem
Gunilla

takk Gunnilla
jeg vet ikke hva jeg skal si,nå går det fort i svinga her, i dag fikk jeg beskjed om at min datter var gravid 13 til 17 uker med en som hun har vært sammen med i flere år, samtidig som jeg vet han har vært utro for 14 dager siden dette vet jeg mellom sanndrøm,kunne jeg lagt meg død her å nå hadde jeg gjort det,hvor mye skal vi, igjennom i et liv, jeg har vært våken i to døgn uten søvn,det kommer sjelden en ting agangen,
Jeg sto som brud med hennes far, en helg reiste han ut på fylla dattra mi var 11 måneder gammel,jeg hadde ingen anelse hvor han var,reiste til et hus å slo nesten inn døra på et huset, uten grunn der kom han ut med boksesmekken åpen,han fikk et spark i baken med bægen sin,hun er på samme alder som jeg var 21 år,hennes samboer nekter å jeg vet,selvsagt tok jeg kontakt med noen han var sammen med den kvelden,de turte ikke juge,bekreftelsen kom,jeg viste har bedt om å ikke få vite om noe jeg ikke kan gjøre noe med,derfor var jeg ikke klar over at jenta mi var gravid,det kommer ingen tårer nå mitt hjerte er som en stein,klærligheten er borte ingen ting mere å gi i kjærlighet her å nå jeg er kun et menneske nokk er nokk jeg er ute av drift  ...

kjære deg. er det virkelig så ille?

Menn har vært utro mens konene dere var gravide siden tidenes morgen. Det er deres natur. Det er ikke bare i din familie at dette skjer, men i alle familier. Det beste for deg nå er kanskje bare å støtte din datter og barnet så godt du kan. Kanskje du bør ta en reise for å renske opp i gammel bitterhet og sorg. Det nytter ikke å forandre på verden og på alle menn i den. Det er slik det er. Føl gjerne på sorgen, men ikke vær bitter. Alt det som skjer hver dag på grunn av menneskenes lyst og ulyst, deres tårer og deres streben, det er slik som det skal være. Om man klarer å se på det uten bindinger, så er det vakkert i seg selv.

Min datter er ikke som meg hun har beholdt sin kjære !    Ja det kan du jo si så alle menn er horebokker det var beroligende , jess jenter da kan vi jo begynne en ny trend, mitt forslag er skaff deg en elsker bli gravid å kast dem på dør, vi klarer oss uten dem. he he
snakker av erfaring fra mine ungdoms år.
bedre med katter å hunder de har masse kjærlighet i seg.

eller enda bedre de kan fylle et glass,så slipper vi å ha noe med disse horebokka å gjøre, eller bare benytte oss av dem for fornøyelsens skyld hold avstand til kjærligheten så går alting bra. 

for noen år siden solgte jeg dildor hevi saker det der ingen dom ide, egentlig har vi ikke behov for dem i det heletatt.

hilsen ei som har en god snill sammboer som i nåtid er glad i hverandre,setter pris på hverandre har forståelse å har lovet å si ifra skulle vi være utro eller forelsker seg i en annen ,så vi kan skildes som venner, dette ser jeg som å respektere hverandre, ingen eier et annet menneske men har jeg en mann synes jeg det er greit å holde seg til han så lenge man har det bra sammen, jeg er 42 år litt gammeldags på enkelte ting.
liker ærlighet.synes ikke noe om å bli eller såre andre.

Min andre identitet er en hippi som ikke har noe imot å skli rundt,men da hadde jeg valgt å være alene å ta for seg av lekrebiskende, så enkelt å greit er det vel !

kjære brukernavn !
jeg trenger nok mange reiser det er vel noe vi må gjøre om og om igjen stadig nye ting dukker opp i vårt indre, ingen kan forandre på andre, men det er opp til menneskene om de ønsker å forandre seg selv, å hvordan vi ønsker å leve det ser jeg som vakkert å bestemme over seg selv, å hvordan man ønsker å leve sitt liv.

Når det kommer til mine barn er jeg som ei bjørnebinne med kløra ute,er dette unormalt ?

nei jeg skjønner godt reaksjonen...
Vet ikke helt om jeg hadde klart å holde meg for god til å gå og gjelle karen. Jeg synes du er tapper jeg, som nøyer deg med et leserinnlegg på Sjamansonen
Du har rett forresten.
Hadde det vært min datter,
så hadde jeg nok gått i spinn...

Vakkert liksom... Hva mente jeg egentlig med det tro?
Jeg tror jeg mente at vi kjenner ikke bunnen av livets mysterium. Og disse horebukkene får ofte penere avkom enn de mer hjemforvante mennene. På denne måten, er det kanskje en mening bak driftene, som vi ikke kjenner fullt og helt, og som ikke lar seg forklare gjennom lovtekster eller bibelvers, men som bare er der.

Mange år siden leste jeg en bok
Liv före livet (forfatter Helen Wambach)
Det jeg husker fra denne boken er at alle barn velger foreldrene sine.
Om en velger å tro at hun har rett så kan enkelte ting bli enklere å håndtere.

I følge Helen Wambach så har dattern din valgt både deg og faren sin fordi dere har mulighet til å gi henne de erfaringene hun vil ha.
Og det samme gjelder da hennes barn.

Programmet om Ambres (som en kan se i på PC'n, Lie hat gitt en link) gir støtte til denne "teorien".
Jeg tror det kan være legende å se det programmet.

En bevegelse i et minelagt område her! Hva skjer egentlig når partneneren er utro, hva er utroskap, hvorfra kommer den bitterhet og skam det gir, er det nødvendig å bringe videre bitterheten rundt det?
Jeg blir veldig berørt av kontrastene her, tårene for katten i rolle som  det forviste barnet, og det barnet som nå har valgt din datter som sin mor!
Du har et stort hjerte og en stor sjel. Hver eneste tåre er en perle fra sjelen og heldig er din datter og ditt kommende barnebarn som kan bli omsluttet av din kraft og kjærlighet. Gi slipp på bitterheten, reis den vekk, skrik den vekk om du må. Og gled deg over det som skal komme. 
Og, så utrolig herlig det hadde vært å se deg som hippidamen som tar for seg av lekkerbisknene... 
klem til deg du gode sterke kvinne!

Interessant passiar mellom Bast og Brukernavn her.
Bitterheten over utroskap som reint utroskap(uten å bli forlatt),må vel handle mest om ein sjølv og sin eigen ide om kor uerstattelege,vakre og trygge me blir i eit etablert forhold?
I ein skjebnesvangert augneblink SER "vår bedre halvdel" nokon annan tydlegare enn OSS ?
Personleg føler  eg at mykje av "sorgen" over utroskap,mest er svien over eit sterkt svekka ego.
(meir enn svekka tillit)
Må tillit og tilsynelatande sjølvkjensle nødvendigvis henge so innihampen saman?
Kva meiner menn om dette?

Bjørnebinner med ungar er ikkje enkle,nei.
Og han-bjørnane likar best å surre rundt på eigenhånd i landskapet når parringa er over.

Takk for mange intresange ord, det er nå engang sånn at jeg var ikke nådig som 21 år og Nettopp stått brud, med et barn på 11 måneder det bled et tupp i baken, han skal være glad jeg ikke kastererten he he

Så skal jeg bli bestemor for første gang, jeg synes ikke det er så rart at jeg reagerer litt når dattra mi kunn er et år eldere en jeg var når vi ble alene, det er et stort ansvar å ha barn, han flytta hjem til  nord norge
så der har det aldri vært noe støtte å få.

Så skal jenta mi begynne på samme måte som sin mor, utroskap i en slik sitvasjon er et svik samme ossen man prøver å snu å vende på det, hun har valgt å fortsette sitt sammboerskap,det er deres liv å deres lærdom.

Vi jobber med oss selv, tilgir oss selv å andre brenner sitvasjoner på bålet,det hjelper helt klart å så for man flashback ok livet går videre.
det har ikke sklidd helt inn her ennå at jeg skal bli bestemor jeg er jo såååååååå ung bestemor wotttt