Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
... det som har skjedd oss!
På min vei har jeg møtt mange som sier "jeg er sånn fordi det & det har skjedd meg". "Jeg er sånn fordi jeg har vært utsatt for..."
Det seg være overgrep av forskjellige typer - sexuelt - verbalt - vold - manglende omsorgsevne hos foreldre - rusmisbruk -
"you name it". Et strålende eksempel er et voksent ektepar jeg møtte - nygifte - hvor hun brukte mye tid på å fortelle meg om den voldelige eksmannen sin mens hennes nye mann var tilstede og hun til stadighet var og hentet nye piller i pilleesken sin - beroligende og smertestillende. Den nye mannen stakkar - han satt der å var tydelig brydd, men hun enset det ikke - for alle smertene hun hadde. Da jeg tilslutt kom igjennom med å spørre - "når skjedde dette"? - var svaret : 12 år tilbake! Utrolig! Og det som er enda mer utrolig er at hun er ikke alene. Det er mange som bruker akkurat "den" som en hvilepute til ikke å ta ansvar for eget liv.
For vi er jo så veldig mye mer!
Jeg går selv "den sårede healers vei" - og jeg har "been there - done that". Lista er lang -hvis det er det jeg vil fokusere på - både i.f.t. overgrep & "omsorgssvikt" - først av mine foreldre - siden av min exmann - noe som medførte mange år med angst & frykt & dårlig selvbilde & jeg vet ikke hva - og som igjen satte seg som fysiske smerter i kropp & sjel.
Etter at jeg begynte på sjamanveien & har lest & lært & møtt, så har jeg heldigvis fått et annet syn på ting - en annen bevissthet.
Fordi skal jeg i ytterste konsekvens tro på det jeg tror på så er det en grunn til alt & jeg har selv valgt dette livet - denne reinkarnasjonen -
d.v.s. jeg har valgt mine foreldre & jeg husker veldig godt når jeg traff min exmann. Jeg bare visste - at han var min!
Og nå vet jeg at jeg er ikke det som har skjedd meg, jeg er så mye, mye, mye mer!
I tillegg så har jeg lært av det som har skjedd meg - så jeg har snudd alt det negative til den positive energien det er å kunne hjelpe andre mennesker som har vært utsatt for det samme.
Og jeg lærer fremdeles - hver dag - og godt er det

GjenopprettetMedlem
Det er sant .
Hvordan vi velger å takle det som skjer oss, er noe mer vesentlig .
Om vi vil vokse, eller synke inn i selvmedlidenhet...
:biggrin:
Tankens kraft er stor...
GjenopprettetMedlem
Ja - og det er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det

GjenopprettetMedlem
Hmmm...slik jeg ser det er jeg summen av mine erfaringer.
Det jeg har erfart, på godt og vondt påvirker mine følelser og reaksjoner.
Hvis jeg ikke har healet mine sår, reagerer jeg utifra dem.
Har jeg healet og transformert, reagerer jeg på en annen måte.
"Hexedoktor":
Ja - og det er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det 
Vi tar det ettersom hvordan vi har det..............ikke?

GjenopprettetMedlem
Ja, nettopp Inger Lise - du og jeg og noen fler - vi har healet våre sår - og derfor reagerer vi anderledes.
Og selvfølgelig er vi summen av våre erfaringer, men vi lar de ikke lenger styre oss. Ukontrollert. Så derfor
har vi det anderledes - og vi tar det anderledes - ikke?

GjenopprettetMedlem
"Inger Lise":
Vi tar det ettersom hvordan vi har det..............ikke?

Det er jo nettopp her vi har et valg, slik jeg forstår det. Hvis vi ser at vi har et valg, vel og merke..
Derfor finner jeg det interessant å snu på den setningen, å si: Vi har det ettersom vi tar det.
Det er nå meg da, selv om jeg ikke er noe særlig god på å 'ta det'.
Og jeg mener også at vi er mye mer enn våre erfaringer. Erfaringer er erfaringer, og jeg er en som gjør erfaringer.
GjenopprettetMedlem
Helt basic...
Noen ser glasset som halvtomt....
andre som halvfullt.
Jeg velger den siste...

GjenopprettetMedlem
Takk for fint innlegg Hexedoktor.
Ja, vi lærer av våre erfaringer og fint er det. Vi lærer og går videre på vår vei. Når vi går videre i livet, så er det opp til oss å velge vårt liv - vår vei.
Jeg tror at når både kropp og sjel har fått nok av overgrep, slag, spark og rus så kommer man til den skilleveien der skiltet til selvmedlidenheten og veien videre i livet står i veikanten. Det er vanskelig å velge livet og gå videre - det er lett å synke ned i selvmedlidenhet.
Som Malaika sier; Tankens kraft er stor.
RITA :wub:
GjenopprettetMedlem
Vi blir aldrig utlært og takk for det.Men vi blir klokere på veien

GjenopprettetMedlem
Helt klart - aldri utlært - så jeg gleder meg til hver ny dag

Og klokere - ja - jeg håper det. Har "bestandig" sagt at jeg skal bli en gammel og klok kvinne - så vi får se hva som skjer - etterhvert

Min erfaring er at det er desverre ikke alle som lærer av sine erfaringer

Det er ikke alle som ser at de har et valg - noen ser bare begrensningene - og setter store begrensinger for seg selv fordi de "tror" på den "sannhet" at alt de er er den "båsen" de er satt i. På den måten blir de passasjerer i eget liv. "Feilen" med meg

er at jeg ser mulighetene - når en dør lukker seg er det "tusen" andre som åpner seg. Ja, Rita

det er vanskelig å velge livet noen ganger - mye enklere å la seg synke ned - livet er ikke lett, men det er det heller ikke ment å være. Jeg for min del føler vel at jeg ikke hadde noe valg på et tidspunkt. Overlevelsesevnen er stor - jeg måtte redde meg selv - og jeg klarte det.

og det klarte du også tydeligvis
Så skål for oss

i kaffe - siden det er "morgenstund med gull i munn"
Med ønske om en strålende dag for dere alle -
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
Tja, man har vel sitt erfaringsgrunnlag, men man har også et valg. Uansett hva som skjer med en, så har man alltid et valg. Man kan velge å lære av det, eller man kan velge å synke ned i selvmedlidenhetens dal. Selvmedlidenhet har imidlertid aldri gagnet noen...
GjenopprettetMedlem
Mykje lys og mykje varme, tru og håp det kan du få med. Mange tåra, tunge stunder e æ redd for at det blir.
Men livet går videre

Tøfft har det vært. Det var da. Man vet jo aldri.
Fint innlegg Hexedoktor

GjenopprettetMedlem
Jeg trodde det de trengte var hjelp hvis de ba om det,
ikke enda en som vet bedre?
Er det ikke det vi jobber mot?
Alle har sin vei å gå og
hjelp skal de få, men ikke belæring.
Alle går i eget tempo.
mvh Nanoq
Ps! de som provoserer meg mest er de som speiler mine dårlige sider.
GjenopprettetMedlem
Hm. Fikk en følelse av frustrasjon dyngende over meg - det skal jeg gjøre noe med.
Ha en fortreffelig dag