Sjaman.com – Forumarkiv

taknemlighet er en viktig del i sjamanisme .Ofte så er det ikke nok med å si takk eller tenke med taknemlighet. Når en man får healing eller hjelp til et eller annet ,da skal man vise taknemlighet med å takke ånder for det med noe matirielt.Taknemlighets ritualer finnes hos alle sjamaner vil jeg tro. Om man ikke gir så tar åndene sitt lell og da kan de plukke ut selv hva de vil ta. Om man ikke gir,så mener åndene ,at en gir dem lov til å velge gaven selv og da er de  ikke sjænert. 
Mange som glemmer å takke eller vet ikke hvordan det gjøres,de vil ,men får det ikke til.
De fleste ånder tar i mot mat som en eter selv,maten lukter,åndene spiser lukt.Maten legges på bålet og da kommer åndene garantert til den feste måltiden .Når det er vanskelig og tenne bål legges maten ut for at ånden kan ta fugle eller dyre kropp for å forsynne seg.
Min erfaring er i ,at hvergang jeg tenner bål med taknemlighets maten på,dukker det opp ånder og forsynner seg,de sier aldrig "nei takk"

Artig at du skriv om dette,Dimi..
Ein sjaman i Nepal anbefalte m.a å lage til eit favorittmåltid for...ei ånd. Og setje det ut.

En annen bra side ved taknemlighets ritualer er i at man lærer å se hvem som kommer.Min erfaring var slik i ,at når jeg satt ut maten til taknemligheten eller ofring ,så har jeg ikke sett noen å komme å ta i mot.Sjamaner i tuva forklarte meg ,at man må se inn i bålet og samtidig se dem ikke med øynene, men med hjertet eller trommen.Jeg har begynnt å gå sammen med dem på kamlanier og har ikke sett noe bare følt med hjertet,og det føles både god og vond,avhenger av hvilken ritualen som foregår. Men etter at jeg har begynnt og gjøre mine egne taknemlighets ritualer eller for noen som kunne ikke de ritualene,så begynnte jeg å se hvem som kommer og tar i mot gaver.Det er også  hylende morsomt ofte.

En gang skulle jeg utføre en healin og for dette trengte jeg hjelp av ånder.Jeg leide bil og kjørte i to mil opp i fjelene,så måtte jeg gå et stykke til et sted hvor jeg har sett dem komme før.Eg tente et bål og lagt ut maten i bålet ,så snudde jeg meg i den rettningen jeg så dem komme, i fra siste møtte med dem. Jeg trommer og trommer ,men de kommer ikke .Det som skjedde er,at mens jeg sto der og trommet ,så kom åndene bak meg.De klappet meg i skulderen og sa"hei dusten vi er jo her!"  Jeg lo lenge på veien hjem.

Hver enkelt sjaman har sin egen taknemlighets eller ofrings ritualen,noen legger gaver i bålet, noen ikke,der er forskjellige måter å sette bål på.
Hensikten er en.   

Dette er vel viktig?  Har egentlig ikke tenkt så mye på det, men man har jo i forbindelse med fisketurer "ofret" til bålet..  Bål er så vanskelig å lage om vinteren at jeg tenker og lage et skjul for å kunne gjøre det hele året - når man trenger det    
Takk ganger 3 synes jeg har virket godt, men noen ganger føler man at det er noe som kunne vært gjort bedre... eller nøyere.

Men man lærer så lenge man lever heter det

Takknemlighet -ritualer - ofring på bålet.. Gode ord som gir meg gode assosiasjoner. Jeg har heller ikke den store erfaringen med bål vinterstid, men når jeg tenner bål så passer jeg på å takke - og jeg ofrer - noen ganger, men ikke alltid. Jeg må bli flinkere. Ellers så takker jeg mer nå enn hva jeg gjorde før i "mitt andre liv". Takker for små og store hendelser gjennom dagen. Jeg kan takke for at jeg endelig fikk styrke nok til å ta oppvasken  eller tilfeldighetene der og da - eller maten jeg spiser. Jeg takker også for livet mitt - for alle jeg møter og alt jeg lærer. Jeg takker for drømmene og for hjelpere og guider og kraftdyr. Jeg takker tromma for at han passer på huset mens jeg er borte - og jeg lider av en hellig overbevisning om at trommeskinnet ville eksplodere hvis noen prøvde seg. 

Jeg takker stort sett - og det har jeg gjort siden jeg først møtte sjamanismen. Jeg fylles av takknemlig over dette store mirakel. Livet.
Og jeg tror jeg må spørre grunneieren om jeg kan få sette opp lavvo'n et sted i nærheten. For jeg har virkelig et stort behov og veldig lyst til å fyre opp et bål. Og man skal følge sine lyster - skal man ikke? 

Også tror jeg bestemt at jeg må holde et middagsselskap for åndene. 

Ellers så er det også min erfaring at det er masse humor i åndeverden
- jeg ler også godt og lenge noen ganger.
Utrolig festlig rett og slett.

Takknemlig for humoren også.... 

Hexedoktor'n

Humor er viktig, hvis man glemmer å le har man glemt en del av seg selv Men hvem sier at man ikke kan gjøre opp bål om vinteren? Så lenge man utøver den samme forsiktighet som man gjør ellers, og fyrer opp bålet der man ellers pleier å gjøre det, andre tider på året? Nå er jeg så heldig å bo såpass for meg selv at jeg tenner bål akkurat der det måtte passe meg. Men jeg legger steiner rundt bålet for at det ikke skal spre seg, og jeg rydder opp etter meg. Dette av respekt for naturen. Mange ting kan ofres på et bål, også egenskaper ved en selv en vil bli kvitt og gamle tankemønstre kan ofres på bålet. Men jeg ville da i tillegg tatt med en gave til åndene som takk for at de hjelper en med å bli kvitt det en bærer på. Takknemmelighet er viktig, man skal være takknemmelig overfor det en har og man skal vise takknemmelighet for den hjelpen man får på sin vei. Om man da ofrer mat som dimi sier eller tobakk som jeg ofte gjør, så er saken den at man viser at man setter pris på den hjelpen man får. Da står ofte åndene "i kø" for å hjelpe til ved en annen anledning. 

Seff kan man lage bål om vintern - hele året for den sags skyld, men d hadde vært fint og hatt en plass og gjøre det på når man ikke er på øya...
Hva med å fyre i ovnen med ved?  Er ikke det noe... Må kanskje være åpen himmel eller...  Uh, nu skal æ heller høre på mæ sjøl! 

Takknemlig for all hjelp jeg får
Takknemlig for å hjelpe også

Har selv brukt vedovnen til ofring, det fungerer det også. Saken er at en ofrer med rent hjerte og et åpent sinn, selv om man nok får mer kontakt med elementene når man er ute i naturen. Naturen finnes også i ditt indre  Jaaaaaaaaa, følg hjertet ditt!!!!!

Takknemlighet er det viktigste sånn jeg ser det, 
jeg for min del trenger ikke ofre noe, takknemlighet å respekt er nokk