Sjaman.com – Forumarkiv

Dette er eksempelvis et tenkt tilfelle på en potensiell sjaman konsultasjon.

Settingen er altså i gang på sjamanens kontor, jeg har valgt å kalle klienten for gjest, og sjamanen for han. Gjesten hadde kommet på grunn av hyppige migreneanfall. Så får sjamanen en fornemmelse av at gjesten ikke vil bli særlig gammel og dø ung, om ikke så veldig langt fram i tid. Han stusser faktisk litt over at vedkommende er i live. Skal han da si det da?

Så undersøker han dette, det viser seg at gjesten har bipolare trekk, han enser noe manisk med gjestens mobil, og at gjesten taster under bilkjøring.
Så kommer han til konklusjonen: du vil dø av at du taster på mobilen når du kjører bil.
Skal han da si det? Til gjesten som mest sannsynlig vil fnyse av sjamanen. Og skulle gjesten dauve, så har sjamanen skylda for å ha sådd en negativ tankerekke.
Og hva om gjesten dauver uten å ha fått beskjeden, gjesten kunne overlevd om sjamanen hadde advart mot å taste på mobilen når gjesten kjørte bil.

Spørsmålet er om det er etisk å ikke si noe en vet. Kan sjamanen velge å holde noe tilbake noe når han føler at det er det riktige?

Også sitter jeg igjen med mitt dilemma, med en fornemmelse fra den andre siden, som jeg velger publisere, og det er; at man ikke skal taste på mobilen når man kjører. Eller en setning som hjernen har lettere for å forstå; den som kjører lar mobilen ligge om det kommer tekstmeldinger.

Vel... Det kommer litt an på hvordan en sier det....
F eks. Jeg ser at din tasting med mobil mens du kjører bil, kan utløse en ulykke... eller noe i den duren....
Ikke at han kommer til å dø!

Sånn jeg ser det så følger det ansvar med sånne evner. Og i det ansvaret ligger også det at man må veie grundig hva man sier og ikke. En ting er jeg helt sikker på. Man har ikke lov eller anledning til å fortelle folk når de skal dø...det kan bli et selvoppfyllende profeti.

Dessuten har jo vi mennesker noe som kalles den frie vilje, og den vil bli meget ufri om man får sånne opplysninger. Bedre da å komme med gode råd, slik Aventura sier.

Jeg ble spådd av en sjaman da jeg var i Tuva...han fortalte meg når og hvordan jeg skulle dø. Han sa han kunne si dette til meg fordi han visste at jeg ikke kom til å bry meg om hva han sa...og det har han igrunnen rett i, for det han ellers sa om meg stemte i hvertfall dårlig    Men min respekt for ham som sjaman...ja den datt mange hakk.

Helt enig Inger Lise 

Men til det øverste spørsmålet: Skal man si alt?

Noen ganger er det lurt å holde kjeft!

Når situasjonen tilsier det

Dersom jeg var sjamanen, ville jeg antakelig ikke sakt "du dør...". Når jeg får slike bilder, er det som oftest symbol på andre ting, men det er meg...
Nei, jeg ville ikke sakt det, men kanskje prøvd å omformulere meg, f.eks "kanskje du bør prøve å få et mer avslappende forhold til dagens stress. Gjør deg selv en skikkelig tjeneste, la mobilen være innimellom, meld deg ut, f.eks når du kjører bil eller er opptatt av andre ting....." eller noe i den duren. Ikke alle mennesker er klare for å høre noe om dødsøyeblikket. Men i samme stund har man vel et visst ansvar også. Jeg leser orakelkort, og forteller både det positive og det negative som kommer opp, for det er personens valg hvilken vei han/hun ønsker å ta. Den frie vilje råder.

Jeg tror alikevel ikke at jeg noen gang ville sakt til noen hvor/når de skulle dø. Men prøve på en eler annen måte å forhindre at det skjedde, hadde jeg nok gjort. Til syvende og sist er det jo personen selv som velger, og skjebnen gjør resten, etter min mening.

Heia Craftwolf,spennande emne du.

Om sjamanen stoler på sine evner,da vet hon,om det skal sies,for hon ser hva som skjer.


Om doden står for dør,skal en ikke holde kjeft,der er sjamanens arbeids område,der skal hun gå inn og hjelpe sjelen
om den har for mange tråder vendt dithen,og viser tegn på kraftloshet,obalanse.
Si det som skal sies,før det er for sent,ikke nole,stole på følelsene som kommer o går.
Men sånn er jeg,litt hard i kjeften kanskje,impulsiv,mediumistisk,frådende til tider,men av hjertet
og for livet vil jeg prate om det sier så.
Er det noe dod der ute så sender jeg katta mi etter den,akkurat nå
den freser,så duden glemmer sitt ærend og blir tullat.


sjamanen  kan snakke kraftig til sin klient,og få ham til å velge livet.

Eller sagt enklere: En går ikke til sjaman om en vil bare ha en banan å et plaster med donald på.
Sjamanen har ofte flere bananer å by på,og plaster med både donald og mikkel rev på.
Og blir man mett,kan sjamanen finne på å mose opp flere bananer,og gi det med skei
Så,når en endelig tror seansen er over,kommer sjamanen inn i apekostyme
og skriker og brøler,så en glemmer hele plasteret sitt.
(egen erfaring med sjaman)



Nei,for i tiden va det ett hyppig spurt spørsmål,når folk kom innom
de var nysgjerige på himmel og jord og alt immellomm
og så snakket sjamanen,for de visste han snakket
når han visste noe,og ikke ellers så mye.
Sjamanen kunne skremme de som trodde han var en bloff
ikke direkte,men via dromme,og stemmer i hode
som var en erfaring de fikk med seg,og som nok lærte de mye
om sjamanens kraft og gjerninger.
Sjamanen skal kunne være blothjertet og medfølende
men ikke holde sannheter tilbake
siden det er hennes jobb å være i kontakt med åndeverden.
Og den er ikke ute etter å sluke folk
det vet sjamanen i sitt innerste

det er hans kraft og overbevisning
at åndene er på hans side
og gjennom sin fryktløse tilstand
kan hun se
hvordan balansen,eller sunnheten
opprettholdes
og da tier hun aldri.
det er hennes jobb.



.

Jeg ville ikke ha vært den gjesten, som fikk beskjed fra sjamanen om mitt dødsfall i nærmeste framtid.
Jeg vil ikke vite om når jeg skal dø og hvordan.

Jeg fikk ei spådom av en person en gang i tiden. Uti samtalen ble personen veldig nølende og famlende i stemmen. Etterhvert forstod jeg at hun, for det var ei dame, hintet veldig frempå om en kommende tragedie som skulle skje med meg. Når jeg spurte henne nærmere om hva det var hun mente, så sa hun at jeg måtte ta det med ro, ellers kunne jeg havne på sykehus. Hun gjentok dette innstendig , at jeg måtte ta det med ro.  Hun ville ikke si noe mer konkret, heldigvis.

Noen måneder etterpå, krysset jeg en gate til fots og holdt på å bli påkjørt av en bil. Jeg er sikker på at det var det spåersken så, kanskje hun så at dette kom til å ende med en større tragedie, enn det i virkeligheten gjorde. Hvis det var dette hun så, er jeg glad for at hun ikke nevnte dette. Ellers ville jeg ha oppført meg temmelig paranoid, hver gang jeg så en bil.

Takk for fine svar. Jeg har grublet over det en stund, hva en skal si, eller hva en ikke skal si, eller omskrive. Men det var i en litt annen setting. Selv om jeg også har vært i nærheten av å se døden komme før den gjør det. Så kommer jeg til å gruble litt til. Og så skal jeg tro på den følelsen som kommer.
Det var egentlig ganske oppklarende.