Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg mener som de fleste (?) her inne at vi velger sykdom for å lære spesielle ting.

Men,jeg tror også at vi kan velge ulike typer for å lære.
For å ta meg selv som eksempel: Jeg har en ryggdiagnose som jeg kommer til å ha hele livet (om jeg skulle bli frisk av den må jeg vokse ca 20 cm, noe som er utenkelig siden jeg er over 50 nå). Men,jeg hadde også kreft,og den er jeg frisk av.

Sånn jeg ser det valgte jeg ryggdiagnosen for å lære av alt som skjedde under sykehusopphold som barn og ungdom(både positive og negative ting),jeg lærte av å skille meg ut blant ungene og senere ungdommene på skolen og ellers(nyttig lærdom nå som jeg er uføretrygdet), jeg lærte å kjempe i forhold til helse-og trygdevesenet,jeg lærte hvor sta jeg kan være (gjøre ting selv i stedetfor å be om hjelp),jeg traff mange flotte mennesker. Jeg lærte også negative ting som jeg nå jobber for å komme meg ut av:stoler ikke på helsepersonell (leger,sykepleiere osv),blir kvalm av folk i hvite klær (stakkars den kjekke mannen som ber meg opp til dans, men som har hvite bukser ),jobber også for å komme meg utav noen vonde opplevelser som ikke burde skjedd osv

Med kreften lærte jeg at jeg kunne bli frisk (selvom moren min døde med samme diagnosen), jeg lærte å jobbe med sykdomsfrykt og depresjon, jeg lærte å ikke være redd for døden (i prosessen ble jeg faktisk buddhist), jeg har brukt disse erfaringene for å hjelpe andre (vært med på å starte hospice).

Begge deler har lært meg hvor viktig humor er, og hvor flott livet er. De har lært meg verdiene av familie og venner.

I en annen tråd diskuterte vi om en healer kan ha sykdommer. Her er altså min begrunnelse for at den kan en healer godt. Alle prøvelsene gjør at en er bedre rustet til å hjelpe mennesker som sliter. Jeg ble anbefalt av pasientombudet å skrive bok om mine opplevelser for at andre kunne lære av dem, og noe av det samme blir det når jeg jobber med healing. Kanskje har jeg vært i nesten samme situasjon og kan komme med tips som kan hjelpe. Jeg kan gi håp siden jeg har overlevd kreft.

Og ikke minst jeg ville ikke vært dette trøblete livet foruten Det har gitt meg utfordringer og læremuligheter som er helt utrolige.

Jeg tror bestemt at det er meningen at vi må igjennom diverse lidelser her i livet for å kunne lære om hva det egentlig dreier seg om.
Og at healere også kan være syke er da helt klart.
Da tenker jeg spesielt på de som går sjamanens vei. De må gå igjennom både fysiske og psykiske lidelser som en del av sin opplæring.
Ailo har skrevet en del om dette i bøkene sine.

Din måde at tage ansvar for dit liv og de erfaringer, du har gjort dig, er flot .

Det store spørgsmål du tager op, om vi vælger vores liv og sygdomme selv, er jeg ikke klar omkring. Jeg har valgt, ikke at tage stilling til disse helt store spørgsmål for mig, for jeg synes ikke, jeg har nogle egne erfaringer, som kan give mig svar. Men dét ikke at se sig selv som offer, tror jeg er meget centralt for »at have et godt liv«.


Tak for spændende læsning om din proces – jeg tænker, at din bog vil kunne give støtte til mange.

Tror nok du er inne på noe essensielt der,tjørn At det er viktig å ikke se seg selv som offer.
Jeg gjorde nok det i mange år,men heftig jobbing har heldigvis endret det.

Når det gjelder valg av liv,så var det også noe som kom klart fram i prosessen min. Jeg har aldri møtt en buddhist,eller lest noe om buddhisme før det plutselig gikk opp for meg at vi lever mange liv. Dermed dukket også buddhismen opp. Og etter dette løsnet mye

Jeg er heller ikke i tvil om at vi velger det livet vi skal velge. Andre må gjerne tro noe annet,men for meg er det en stor sannhet. Og som har hjulpet meg i mange situasjoner.

"arkadia":

Jeg mener som de fleste (?) her inne at vi velger sykdom for å lære spesielle ting.

Vennligst ikke regn meg med blant disse fleste, om de nå, skrekk og gru, er det ...

"arkadia":

Jeg er heller ikke i tvil om at vi velger det livet vi skal velge.

Dette forstår jeg ikke. Hvis jeg forstår det så er det fatalisme og determinisme, hvilke jeg begge er sterkt imot som livsholdning.

Jeg tror som deg Arkadia - vi velger våre liv - og det vi skal lære,
og hvis vi kan lære akkurat "det" vi skal gjennom sykdom - så har vi faktisk valgt sykdommen - for å lære 

Hvis jeg i ytterste konsekvens skal tro på det jeg tror på - bl.a. reinkarnasjon - så har jeg valgt mine foreldre som ikke ville ha no' særlig med meg å gjøre  og jeg valgte min ektemann som senere fikk Huntingtons Syndrom. Og jeg kan love deg at jeg i den prosessen har lært mye om både meg selv og psykisk sykdom  Jeg har ikke hatt kreft heldigvis, men jeg har aldri født egne barn. Prøverør og mange fosterbarn  men ingen egenproduserte. Da min ektemann fikk diagnosen HS - da fikk barnløsheten en mening for meg.  og jeg er dypt takknemlig for at jeg ikke fører HS videre (det er en arvelig gensykdom). Jeg har sjelden sett på meg selv som offer, ble beskyldt for å gjøre meg til det av en lege på et tidspunkt - fordi jeg slet meg ut på min syke ektemann. For meg var det ikke offer, men barmhjertighet fordi det var bygget på kjærlighet.

Så ja - jeg tror at vi selv velger våre liv - og det perspektivet har hjulpet meg frem og lært meg utrolig mye 

Hexedoktor'n

Enig med deg Arkadia.

Phuu.... Her kunne jeg kommet med en liste lengre enn dagen.....

Men hvorfor skal noen behøve å få til de stuper....
mens andre glir gjennom livet uten å påføre seg en skramme...?
Hvorfor trenger ikke de å lære?

Ja du sier noe - urettferdig 

Vi har vel forskjellige ting å lære da - og går i forskjellige klassetrinn ved LHS 

De fleste lærer vel noe - uansett - håper jeg, hvis ikke så må de jo gå akkurat det klassetrinnet om igjen 
dumper rett og slett 



Hexedoktor'n

Nemlig! Så bare se til å få det meste av lidelser mens du er her!
Da blir alt så meget lettere i neste omgang...tror jeg (karnsje ikke)...hmm.

"Hexedoktor":


Jeg tror som deg Arkadia - vi velger våre liv - og det vi skal lære,
og hvis vi kan lære akkurat "det" vi skal gjennom sykdom - så har vi faktisk valgt sykdommen - for å lære 

Hvis jeg i ytterste konsekvens skal tro på det jeg tror på - bl.a. reinkarnasjon - så har jeg valgt mine foreldre som ikke ville ha no' særlig med meg å gjøre  og jeg valgte min ektemann som senere fikk Huntingtons Syndrom. Og jeg kan love deg at jeg i den prosessen har lært mye om både meg selv og psykisk sykdom  Jeg har ikke hatt kreft heldigvis, men jeg har aldri født egne barn. Prøverør og mange fosterbarn  men ingen egenproduserte. Da min ektemann fikk diagnosen HS - da fikk barnløsheten en mening for meg.  og jeg er dypt takknemlig for at jeg ikke fører HS videre (det er en arvelig gensykdom). Jeg har sjelden sett på meg selv som offer, ble beskyldt for å gjøre meg til det av en lege på et tidspunkt - fordi jeg slet meg ut på min syke ektemann. For meg var det ikke offer, men barmhjertighet fordi det var bygget på kjærlighet.

Så ja - jeg tror at vi selv velger våre liv - og det perspektivet har hjulpet meg frem og lært meg utrolig mye 

Hexedoktor'n

Sånn er det med meg også. Jeg lurte lenge oå hvorfor jeg "valgte bort" barn (dvs jeg var redd for kreften og døden),men nå skjønner jeg jo hvorfor:Jeg kan disponere tiden min til healing,meditasjon,studier i de emnene jeg er nysgjerrig på,akkurat som jeg selv vil Og jeg har 2 nydelige nevøer som jeg har god kontakt med.

"Passopp":

"arkadia":

Jeg mener som de fleste (?) her inne at vi velger sykdom for å lære spesielle ting.

Vennligst ikke regn meg med blant disse fleste, om de nå, skrekk og gru, er det ...

"arkadia":

Jeg er heller ikke i tvil om at vi velger det livet vi skal velge.

Dette forstår jeg ikke. Hvis jeg forstår det så er det fatalisme og determinisme, hvilke jeg begge er sterkt imot som livsholdning.

Jeg ser ikke på det som fatalisme, Passopp. Jeg har selv valgt de ulike tingene som skal skje/som jeg skal lære,men jeg har også valget i dette livet til å velge dem vekk. Jeg kunne f.eks lært det jeg skulle før jeg fikk kreft på en annen måte,-da hadde jeg ikke trengt å få akkurat samme diagnosen som moren min i eksakt samme alder som hun fikk den.

@ventur@ og Hexedoktor: Ja, jeg tror vi er mange i "disse" kretser som har lange lister. Men,det er veldig godt å se når en har lært noe og ting blir borte,da
Og uansett så får vi jo testet ut vår egen styrke

"Kira":

Nemlig! Så bare se til å få det meste av lidelser mens du er her!
Da blir alt så meget lettere i neste omgang...tror jeg (karnsje ikke)...hmm.

Det var sånn jeg ble kvitt tankene på selvmord:Hvorfor skulle jeg ikke jobbe med tingene nå,så jeg kunne slippe den samme runden i neste liv Da er det i grunnen bare å stå på

Det kan jo være noen av oss som har vanskelig for å lære @ventu@?
Min liste ville også bli utrolig lang - barneløshet, flere kroniske diagnoser og kreft (som jeg er erklært frisk fram for flere år siden) er noen av dem.
Jeg er enig med Arkadia og Hexedoktor'n i det de skriver og jeg tror også at vi velger livene våre, jeg tror heller ikke på tilfeldigheter - jeg tror at det er en mening i alt det vi mennesker går igjennom -
Det er noen ganger ikke noe rart at sykdommer kommer, et sted må det jo sette seg alle prøvelsene man går igjennom. Da tenker jeg ikke bare prøvelser i dette livet, men prøvelser fra generasjoner - jeg tror det sitter lag på lag og biter skrelles av etterhvert som de bearbeides (f.eks hvis man gjennomgår regresjoner).

I dag ser jeg som dere andre at det faktisk gir en mening - ved å kjenne sine egne ting - kjenner man gjerne også andres smerte og alt dette har gitt en mening i å hjelpe andre gjennom f.eks healing.


RITA