Sjaman.com – Forumarkiv

Vet ikke helt om dette innlegget hører hjemme her, men hvis ikke, så bare flytt det Man hører så ofte om at man må lytte til seg selv, lytte til sin indre stemme. Men hva er vitsen så lenge det ikke er en viss grad av kommunikasjon? Det jeg mener er at det er klart man må lytte, men det er lov å stille spørsmål underveis og det er lov å ha en viss grad av toveiskommunikasjon. For hvordan kan en ellers finne ut sine innerste ønsker? Finne ut hvem man er, uavhengig av det som er tillært av omgivelsene? Finne sine styrker og svakheter, og ikke minst kunne jobbe med disse? Så jeg foreslår: Hva med å ta en reise for å møte deg selv?

Tankespill fra Viljesterk 

"Viljesterk":

Vet ikke helt om dette innlegget hører hjemme her, men hvis ikke, så bare flytt det Man hører så ofte om at man må lytte til seg selv, lytte til sin indre stemme. Men hva er vitsen så lenge det ikke er en viss grad av kommunikasjon? Det jeg mener er at det er klart man må lytte, men det er lov å stille spørsmål underveis og det er lov å ha en viss grad av toveiskommunikasjon. For hvordan kan en ellers finne ut sine innerste ønsker? Finne ut hvem man er, uavhengig av det som er tillært av omgivelsene? Finne sine styrker og svakheter, og ikke minst kunne jobbe med disse? Så jeg foreslår: Hva med å ta en reise for å møte deg selv?

Tankespill fra Viljesterk 

Det kan gjøres tror jeg,men hva om en blir skremt eller får sjokk av å se sine svakheter eller sterke sider.

Man skal ikke frykte seg selv. Det er aldri situasjonen det kommer an på, men hvordan man reagerer på situasjonen.

Serpentinus

Hvis man blir skremt må en jobbe med frykten sin 

Det er lett å si: jobbe med frykten sin,man skal ikke frykte seg selv.

Når man ser en monster med etterfulgt av føleleser ,slik at det hele blir virkelig for en .

Har noen sett en stor bjørn på ordentlig?
Jeg har sett en sånn bamse i tuva ,den har vært i bur selfølgelig.
Hans størrelse har overasket meg og jeg tenkte med en gang på de indianere som hadde den ritualen for å bli mann måtte de klappe en bjørn i villmarka.

Samme med de sidene av seg selv,de kan virke som en stor bjørn som skal klappes .



ps. kan du klappe den bjørnen?
jeg kunne hvis jeg ville ikke leve lenger eller omvendt ,om jeg ville leve fullt ut selv om det kan bli min siste klappinga

Dimi, du spør meg om jeg kunne klappa den bjørnen... Jeg har møtt meg selv på reise flere ganger, og det har ikke alltid vært like hyggelig det som har kommet opp. Masse grums og gørr, men etter hvert som en jobber blir en sterkere. Og jeg har hatt veldig god hjelp på veien. Uansett, det var ikke meg det var snakk om her, det var mer generelt, ville få fram folk sitt synspunkt på saken, om det er andre som har prøvd dette og eventuelle erfaringer med det. Har jobbet MYE med frykten, men er jeg fryktløs? Neppe. Sikkert masse igjen å hente på å jobbe med seg selv. Men ikke uten assistanse fra hjelpere og kraftdyr  Det er stor forskjell på å jobbe med frykten sin og tørre å møte den, og det å være dumdristig. En må kunne be om hjelp fra åndene når det er nødvendig, de er da bare glad for å få assistere deg.  Poenget er at en selv må vise initiativ også    (kaffe)

"dimi":

Det er lett å si: jobbe med frykten sin,man skal ikke frykte seg selv.

Når man ser en monster med etterfulgt av føleleser ,slik at det hele blir virkelig for en .

Har noen sett en stor bjørn på ordentlig?
Jeg har sett en sånn bamse i tuva ,den har vært i bur selfølgelig.
Hans størrelse har overasket meg og jeg tenkte med en gang på de indianere som hadde den ritualen for å bli mann måtte de klappe en bjørn i villmarka.

Samme med de sidene av seg selv,de kan virke som en stor bjørn som skal klappes .

:respect:

ps. kan du klappe den bjørnen?
jeg kunne hvis jeg ville ikke leve lenger eller omvendt ,om jeg ville leve fullt ut selv om det kan bli min siste klappinga

Tak for interessant uddybning af dit første indlæg i tråden, dimi :respect:. Jeg troede, du var sarkastisk først.
Kærlig hilsen tjørn, der pænt sætter øksen tilbage i bæltet  (Lidt for aktuel tråd for mig lige nu ).

kaffe

"Viljesterk":

Dimi, du spør meg om jeg kunne klappa den bjørnen... Jeg har møtt meg selv på reise flere ganger, og det har ikke alltid vært like hyggelig det som har kommet opp. Masse grums og gørr, men etter hvert som en jobber blir en sterkere. Og jeg har hatt veldig god hjelp på veien. Uansett, det var ikke meg det var snakk om her, det var mer generelt, ville få fram folk sitt synspunkt på saken, om det er andre som har prøvd dette og eventuelle erfaringer med det. Har jobbet MYE med frykten, men er jeg fryktløs? Neppe. Sikkert masse igjen å hente på å jobbe med seg selv. Men ikke uten assistanse fra hjelpere og kraftdyr  Det er stor forskjell på å jobbe med frykten sin og tørre å møte den, og det å være dumdristig. En må kunne be om hjelp fra åndene når det er nødvendig, de er da bare glad for å få assistere deg.  Poenget er at en selv må vise initiativ også     :beer: (kaffe)

Mitt spørsmål var til alle som vil svare.
monsteret kan variere i styrke ,ekkleheten ,storheten.

Jeg har hørt ,at noen sier : "Hvorfor er du redd for det du skapte selv?"
                                     

Føler meg ikke truffet på noen som helst måte bare så det er sagt. Ville ha igang en diskusjon på temaet... Nei, man skal ikke frykte seg selv, likefullt er det mange som gjør akkurat det. Kan det ha noe å gjøre med at man ikke kjenner seg selv godt nok? At man frykter det ukjente?

Når jeg lytter, så spør jeg ihvertfall spørsmål og. Som hvis jeg ser et bilde jeg ikke forstår, så spør jeg hvorfor jeg får se dette nå og kanskje jeg får enda et kryptisk svar og da spør og spør jeg til jeg forstår, eller skjønner at jeg ikke er klar til å forstå.

"Sommersky":

Når jeg lytter, så spør jeg ihvertfall spørsmål og. Som hvis jeg ser et bilde jeg ikke forstår, så spør jeg hvorfor jeg får se dette nå og kanskje jeg får enda et kryptisk svar og da spør og spør jeg til jeg forstår, eller skjønner at jeg ikke er klar til å forstå.

Ja, det er også en metode man kan benytte. Og svarene kommer til en etter hvert. Det var akkurat det jeg ville belyse, om det var andre også som forsøkte å kommunisere i tillegg til å lytte. Men også det å lytte med hjertet, ikke bare ørene. Ja, jeg filosoferer fælt nå...

"Viljesterk":

Føler meg ikke truffet på noen som helst måte bare så det er sagt. Ville ha igang en diskusjon på temaet... Nei, man skal ikke frykte seg selv, likefullt er det mange som gjør akkurat det. Kan det ha noe å gjøre med at man ikke kjenner seg selv godt nok? At man frykter det ukjente?

hva om de kjenner seg selv alt for godt og kun derfor de frykter?

Om man kjenner seg ikke så godt og er ikke vant til å tenke det verste,kan en frykte for det ukjennte  da?

Nå tror jeg var borte i hele diskusjonen 

Nei da, bare å diskutere det... akkurat det jeg vil jo, ha fram andres synspunkt på dette Hm ja, men den ubevisste frykten for det man ikke kjenner, den frykten som er frembragt av egoet, hva med den? Ville en ikke være bedre rustet til å takle den dersom man kjente seg selv på godt og vondt? Kaster bare fram noen strøtanker her...Uansett så har ikke noen vondt av å jobbe med seg selv 

"Viljesterk":

Nei da, bare å diskutere det... akkurat det jeg vil jo, ha fram andres synspunkt på dette Hm ja, men den ubevisste frykten for det man ikke kjenner, den frykten som er frembragt av egoet, hva med den? Ville en ikke være bedre rustet til å takle den dersom man kjente seg selv på godt og vondt? Kaster bare fram noen strøtanker her...Uansett så har ikke noen vondt av å jobbe med seg selv   :innocent2:

frykten som er frembragt av egoet skal destrueres umidelbart tenker jeg.

Sjamaner kan ikke ha den i hvertfall ,fordi de farer i det ukjennte hele tiden med samsvar med ånder selfølgelig.

Har du noen god metode for å destruere den frykten som er frembragt av egoet da? Eller er det noe enhver må finne fram til selv? Skjønner at den må bort  Det fine med å dra inn i det ukjente er at en ikke er alene, en har alltid assistanse fra åndene Synes forøvrig denne diskusjonen blir mer og mer interessant, en fin måte å tilbringe en søndagskveld 

Den metoden har du:Det fine med å dra inn i det ukjente er at en ikke er alene, en har alltid assistanse fra åndene .

Du stoler vel på dem?
Bytt ut frykten med å stole på ånder så har du den metoden .

Klart jeg stoler på åndene.  Alt jeg har fått beskjed om i det siste har vist seg å stemme ned til minste detalj, så hvorfor skulle jeg ikke stole på dem? 

Øhm, ikke noget indlæg alligevel. Jeg var slemt off-topic

Helt greit det Tjørn  Av og til er det vel godt å være litt off-topic også 

Ja, off-topic kan få det frem, fra tid til anden

Takk for god tråd Viljesterk 


Å kommunisere med seg selv, eller bruke aktiv lytteteknikker føler jeg har gitt meg godt utbytte...

Noen ganger kan jeg føle det riktig å benytte sterk bevissthetsendrende/forsterkende medisin i slike sammenhenger, jeg forhåndsdefinerer gjerne spesifikke spørsmål til mitt tema i tillegg til andre viktige forberedelser.

Det er neppe et vakkert syn for utenforstående å ijakta prosessen, der jeg noen ganger jobber meg gjennom oppkast, eder og galle i heftig diskusjon med mitt indre "Senjatroll" og det hender også jeg kan bli noe overrasket av tilsynelatende "off topic" innlegg.

Resultatene av slik jobbing ser man kanskje ikke med det samme og først lenge etter oppdager man at det man trodde var "off topic" var det som skulle til ... 

Veldig fin tråd  takk alle 

og Cenobit - mitt indre Senjatroll gjør akkurat det samme noen ganger -
overrasker stort med det jeg i øyeblikket kan tro er et "off-topic innlegg". 
Veldig godt sagt!

Det er mange veier til målet - og mange små sideveier å gå seg vill på - mange fallgruber & mange små fjelltopper. 
Det er godt at vi ikke er alene - hverken i denne sonen eller i andre dimen-soner 

Ikke lett, men absolutt verdt reisen spør du meg - og det er mye godt reisefølge - underveis 
mens man jobber med å destruere egoet - noe som for meg er et av delmålene - en forutsetning -
en selvfølge - hvis dere skjønner - en del av forberedelsene...

kaffe!

Hexedoktor'n

 

Ja, akkurat hva jeg mener, å destruere egoet. For først da kan man vel egentlig si at man kommuniserer med ens høyere selv? Slenger ut noen strøtanker i øst og vest jeg, vil gjerne høre andres synspunkt om saken. Lurer på hvor mye det egentlig hjelper å lytte, så lenge man ikke har en åpen kommunikasjon? Så lenge man ikke handler/tør handle? For en må da tørre handle ut fra de signaler man får. Når det gjelder bevissthetsendrende medisin, så holder det for min del lenge med tromma. Får bevissthetsendring av den så det rekker  Det sterkeste jeg inntar for tiden er kaffe, har holdt meg unna alkohol en god stund nå. Ikke fordi jeg er avholds, men fordi at akkurat nå passer det ikke å drikke alkohol. Det forstyrrer den indre dialogen, sløver sansene på en måte jeg ikke er villig til å gjøre akkurat nå.

ofte kommuniserete jeg uten å vite hvem er det egentlig jeg pratet med:
meg selv?
en eller annen ånd?
begge deler på en gang?
forvirrende!
nå har jeg klart å skille kommunikasjonen og er dermed mistet frykten på en magisk viss.