Sjaman.com – Forumarkiv

Hei. Min første post her.

Grunnen til at jeg registrerte meg er vel mange, men den først og fremst at jeg trenger veiledning.

Jeg har levd ondt lenge. Jeg må snu. Jeg har ødelagt, i stedet for å bygge. De få gangene jeg fant en riktig sti, rotet jeg meg bort igjen. Jeg må finne styrke til å gjøre det riktige. Jeg har ikke lenger bare meg selv, men en lillesøster (halvsøster) på 17 år, med store problemer jeg ikke engang visste om. Jeg hadde vel omtrent noe av de samme problemene, men ikke i like stor grad. Søsteren min er i motsetning til meg en bra person, men har gått gjennom det samme som meg, ganger ti. Jeg er lei av å ha fiender. Før kunne jeg levd med det, for egoet mitt er stort nok til å bite i meg skammen av nederlag, men denne gangen blir hun dratt med ned i dette. Jeg kan aldri tilgi megselv hvis jeg mister søsteren min, fordi jeg har arvet all idiotien på morsiden.

Jeg har erfaring fra okkulte miljøer, og har lenge misbrukt det jeg kan, og dermed sikkert skapt en hel del helvete rundt om kring i folks liv, deriblandt mitt eget. Jeg er trøbbel, for meg selv og andre. Jeg kan ikke fortsette, jeg må snakke med noen som har erfaring, fort. Jeg vil helst ikke fortsette den tekniske delen av denne samtalen her på generellt delen av litt private årsaker, men jeg svarer gjerne på innlegg, spørsmål osv, og jeg er tilgjengelig på PM.

Takk for din tid. Mvh - SAI

Når du først har klart i gå den gale veien ,så kan du være like sterk på den rette veien.

Ved å si til seg selv: jeg var tøff nok til å gjøre helvete for andre,så kan jeg vel være like tøff for å gjøre det mottsate ,skape trivsel.
forskjellen er ånder kommer til å bidra deg i det gode handlinger. 

"dimi":

Når du først har klart i gå den gale veien ,så kan du være like sterk på den rette veien.

Den gale veien krever ikke styrke, men ondskap, svakhet, og kanskje feighet til å ikke kunne gjøre godt. Noe jeg har bygd opp altfor lenge. Styrke er min svakhet. Jeg trenger er styrke til å gå på den rette veien, og holde meg der.

Ved å si til seg selv: jeg var tøff nok til å gjøre helvete for andre,så kan jeg vel være like tøff for å gjøre det mottsate ,skape trivsel.

Å gjøre helvete for andre kan vel neppe kalles tøft, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er vel rett og slett bare feigt. Jeg er Feig. Jeg trenger er styrke og mot til å gå på den rette veien, og holde meg der.

forskjellen er ånder kommer til å bidra deg i det gode handlinger.

Ånder finnes for alt. Min bekjentskap med de jeg har vært borti er vel heller negativt. Men jeg håper du har rett. Hjelp meg komme i kontakt med dem, og bekjempe demonene jeg har assosiert meg med frivillig og ufrivillig. Hjelp meg å finne de som vil gi meg styrke og mot, til å gjøre godt. Jeg er redd for de som kontakter meg, når jeg er på bunnen...

For ditt ærlige innlegg!

Jeg holder med Dimi...

Når du har kraften og motet til å innse handlingene du har gjort...som du mener har skapt et helvette for deg selv og andre...har du også kraften og motet til å snu dette til noe godt og positivt også!

Jeg ønsker deg velkommen hit...

Takk for din ærlighet. Det krever mot til å gå inn i seg selv og se på sitt eget liv og hvordan det livet er blitt etterlevd. Som Dimi og Silva sier - det krever kraft til dette - og det tror jeg at du har.

Velkommen til Sonen


RITA

Hei Sai  :wub:  takk for din ærlighet  :respect:
sånn jeg ser det har alt en grunn for at ting blir som det blir, dette har gitt deg mye lærdom
du skriver hjelp, å det har du alt fått i at du har sett at du har vært på feil spor,
alle trenger vi hverandre som medmennesker,å her på sonen er det mange som støtter hverandre
velkommen til sonen klem bast

Ja, som andre nevner, applaus for din oppriktighet og ærlighet   


Her følger noen tanker jeg får av innlegget ditt, utifra mitt virkelighetsbilde og tanker jeg har gjort meg i livet.... Om jeg er direkte og ganske klar i måten å uttrykke meg på, vit at stemmen bak ordene er mild, og øynene likeså!


Det første jeg tenker, og fortsetter tenke gjennom hele innlegget, er Skam. Skam skam skam. Hele innlegget lyser av det, det er nesten så jeg kjenner følelsen selv, så mye som det lyser: "Hvem i all verden er jeg, som har gjort alt dette? Åh, jeg må være en forferdelig person, jeg bare gjør andre vondt, jeg tør ikke stole på meg selv..." osv osv.

Det er egentlig noe jeg har tenkt mye på den siste tiden, temaet skam, og hva det gjør med oss. Skammen, slik jeg definerer den her, skiller seg litt fra skyldfølelsen, for den er så tett knyttet til følelsen av identitet og hvem man er. En dårlig handling dreier seg ikke bare om handlingen, og hva den har forårsaket... den begynner dreie seg om ens syn på seg selv og selvfølelse på et dypt plan. Angsten i magen, hvem er jeg egentlig, hva sier denne handlingen om meg?

Jeg aner ikke hva du har gjort... men på meg virker det som du har bestemt deg for at den du er, handler mer om alt det du har gjort, enn det du Vil gjøre, og det du har i deg av godt. Jeg tror ikke på onde mennesker, og jeg tror ikke du er et ondt menneske. Jeg tror Den Du Er, er det mennesket som ønsker å bedre livet sitt og ta ansvar, og som bryr seg om sin lillesøster (hva innlegget ditt uttrykker). Om du dummer deg ut i angst og skam, og har havnet i dårlige mønstre (og kanskje bruker tid på å komme deg ut av de), tror jeg likevel ikke disse mønstrene er Den Du Er. Og jeg tenker at du har lært (av oppveksten, av hendelser, av deg selv) at du ikke fortjener din egen tilgivelse. Du sier du ikke vil tilgi deg selv om du ikke stiller opp for søsteren din... vel, da tenker jeg at du opplever så mye skam for ting, og er så vant til å ikke tilgi deg selv, at du lar det styre deg i livet. Du styrer deg selv etter tanken om at du i utgangspunktet er en dårlig person, tilogmed ordet "ond" bruker du (og det er sterkt), og du skal forsøke bli god nå.

Jeg tror egentlig ikke man utretter så mye godt utifra troen på at man er en ond person, eller med skamfølelse som motivasjon. Joda, det hender man utretter godt derifra og, selvfølgelig... men de gjerningene som virkelig gleder en selv og andre, tror jeg er de som sier at vi er gode mennesker.

Du sier egoet ditt er stort. Det er det som er den vonde sirkelen med skam... den nærer egoet, på en måte som gjør en selv og andre vondt. Når man har gjort noe med dårlige konsekvenser, dreier handlingen seg plutselig om en selv, om hvorvidt man selv er en dårlig person... og man danner seg en dårlig selvfølelse og begynner bryte seg selv ned i selvsentrerte vonde spiraler... og plutselig er den andre glemt. Jeg kaller det ikke ondskap, for det dreier seg ikke så mye om andre, eller å skade de, som det dreier seg om at ens egen selvfølelse er helt på bånn. Resultatet blir at man får fiender, eller at folk trekker seg unna, eller mister tillit... og det er reaksjoner som er naturlige og forståelige (jeg trekker meg selv litt unna de jeg føler er så innhyllet i selvsentrerte mønstre og behandler meg deretter, at jeg ikke når de, eller at jeg ikke kan ha tillit til de). Og det er ikke rart, når verden reagerer deretter, påpeker ens dårlige handlinger, dømmer en deretter osv osv, at du lurer på om du er en ond person.

Men det rare jeg tenker da, er at din ferd mot å leve et liv som er mer i overensstemmelse med hvem du vil være, begynner med at du har tro på at den du vil være, allerede er i deg. Hvis du møter verden med troen på at du er en ond person, fungerer det selvoppfyllende i negative mønstre. Selvfølgelig lever du opp til troen om deg selv. Og om du tenker at du i utgangspunktet er utilstrekkelig, eller frykter du vil gjøre ting du ikke kan tilgi deg selv for, er det akkurat som du overskygger gleden ved å gjøre deg selv og andre godt. Den gleden som får enhver god gjerning eller godt menneskemøte strålende... som gir det den kraften som forandrer og myker opp....

Jeg håper du forstår litt hvor jeg vil hen. At å starte med selvbildet ditt er det beste utgangspunktet for å møte verden på en ny måte. Forandringene du vil gjøre handler om gode krefter i deg, ikke frykten for å ikke være god. Og innlegget ditt, din motivasjon til å forandre livet ditt, er bevis nok for dine gode krefter.

Det er som du tror det gode bare er utenfor deg, eller et sett med regler eller forpliktelser du må leve etter... og da gjør du nesten det gode til en sånn streng autoritet som med klam hånd slår ned på deg selv (den onde, dårlige). Det gode er ikke noe slikt!

Konkrete råd: Prøv å stille spørsmål ved alle "jeg må" og "jeg burde"... stopp opp når du bruker de i tanker, skrift eller snakk, og kjenn litt etter. Kanskje det går ann å bytte ut "må" og "burde" med "Ønsker" eller "Vil"? For hver gang du gjør det, vil du kjenne litt på den gode kraften inni deg... 
Du kan også skrive på en hel a4 side (flere sider om du skriver for hånd) "Jeg vil..." og "Jeg ønsker..." om og om igjen, og fylle ut setningene. Gjør dette på et tidspunkt du er rolig og alene, hvor du kan kjenne etter på hva du ønsker og vil. Bare skriv det for deg selv, og prøv å ikke skrive ting du tror andre ville syns var bra at du skrev, bare kjenn etter. Om det kommer mye egoistisk, er det helt greit.... Tilogmed negative ting er greit... når du skriver igjen og igjen kommer du kanskje litt under overflaten og kan gjøre nye oppdagelser av deg selv.
Når du gjør eller sier noe som gjør deg skamfull, prøv så raskt du kan å se om du kan skille mellom handlingen, og den du er. Grunnen til at du ble skamfull, er jo at du forstår du ikke har gjort riktig i forhold til hva du skulle ønske du gjorde. Hvem er du i situasjonen da? Den som gjorde en forferdelig handling, og sikkert er en dårlig person pga det? Eller den som forsøker så godt hun kan, og har mulighet til å gjøre noe annerledes neste gang? Om du klarer bringe inn den siste setningens tankegang litt bevisst ganske raskt, er det mye mer sannsynlig at du vil endre dine mønstre i positiv retning, tror jeg 







M

Hej Sai og velkommen
Det er kraft at se sig selv i øjnene, sådan som du gør – det første, kæmpestore skridt på vejen mod den forandring, du ønsker. Det næste, vanskelige skridt må være tilgivelsen, som Oppdagelsesreisende også skriver (tak!). Tro på den kloge mand og de kloge kvinder i tråden .

Hold ud (stå på?), Sai!

takk oppdagelsesreisende.

Hei
Jeg føler ikke at jeg har så mye å bidra med, men har så lyst å si TAKK.
Takk til Sai som gjennom å be om hjelp også setter søkelyset på det å føle seg.... hmmm la oss si mindre god.... (slem)
Takk til alle for gode svar men spesielt til oppdagelsesreisend for et spesielt svar med mange gode tips om hvordan bryte en vond sirkel.
Tar den til meg jeg med...

Hei Sai

Velkommen til oss 

Som mange andre her har også du en historie å fortelle, men jeg kan trøste deg med at selv om det kanskje kan føles sånn til tider, så har du ikke arvet all idiotien - hverken fra morssiden eller noen andre. Beviset på det finner du ved å se hva du har gjort ved å skrive dette innlegget her. Du er sterk - og du er ærlig - du har klart å sette ord på noe av ditt liv for oss her på sonen.

Du kan puste nå - slappe av litt - her er mange gode vise menn og damer som kan gi deg mange gode råd og veiledning på veien videre. Husk at du er ikke det som har skjedd deg - og du er heller ikke dine følelser. Nå har du tatt en kjempestort steg - hit - og alt det negative - det kan du snu - se på alt du har lært av det og bruk det til noe positivt.

Du er en god person - full av kjærlighet til bl.a. din lillesøster. Nå må du gi deg selv litt tid og kjærlighet, så du "kan stå han ut" - bli på den veien du nå har tatt inne på - mot deg selv.

Bruk tid og kjærlighet.





Hexedoktor'n

Jeg vil bare si at når du føler du har nådd bunnen, så er eneste veien opp.  Ting kan bare bli bedre. husk det. Jeg skulle gjerne gitt deg flere råd, men jeg føler du har fått mange fine til nå. Så jeg vil du skal tenke på dem og la rådene synke.
Husk også at veiene vi velger, er ofte valgt av oss selv før vi blir født. Noen ganger tar vi omveier fra veien vi bestemte oss for. Husk du kan aldri gå deg vill. Dine guider vil alltid passe på deg. Slik som nå, da du har innsett hvilken vei du har vært på, og nå vil skifte retning.

Det er på våre omveier vi får nyttig erfaring, som vil komme til nytte senere i livet. 

Vit at jeg er stolt av deg, og du har kommet langt på vei, når du ser hvor du er. Det er første skritt på din nye vei.

Vi er mange som vil hjelpe deg videre. Bruk oss! 

Lykke til klem fra Geir Michael.