Hva har så skjedd i dag?Jo, i dag har det vært konfirmasjonsdagen til min fosterdatter.
Joda, vi skal være fornøyd. Konfirmasjonsdagen overstått uten noen store komplikasjoner.
Noe "morsomt" har det jo vært som f.eks i kirken. I kirken var en benk pr. konfirmant reservert til familien og der sitter vi da, som den store "lykkelige" familien. Phu - sier jeg.
Under middagen blir konfimantens bror "bitt av basillen" - han missunte søsteren noe helt grusomt og ble uspiselig - jeg måtte "true" med at vi skulle reise hjem. Han snakket veeeeldig nedsettende ordelag til meg og samboeren og høøøyt om at alt var noe dritt - sangene var noe dritt og dette hadde ikke han vært med på. Noe han hadde vært med på - vi hadde sunget sanger gjennom flere ganger i forkant og snakket om konfirmasjonen opp/ned og i mente. Som sagt har vi snakket om det i kveld - Vi har forklart at vi syntes det var dumt og at vi faktisk ble skuffet og såret. Vi sa også at hvis han bodde her når hans konfirmasjonsdag kom - ville vi stå på like mye for han som for søsteren. Han sa at på en måte håpet han at han bodde her, for hvis ikke så ville det ikke bli noen særlig konfirmasjon på han. Vi sa også at vi på en måte ventet at han skulle si unnskyld for sin oppførsel - ikke til oss men til søsteren.
Jeg holdt en tale for Konfirmanten - dette var en veldig personlig tale fra oss til konfirmanten.
Tantene, min mor og min søster hadde alle bakt kaker -
det som var det beste var at vi klarte å holde fokus på konfirmanten - dere skulle sett henne - hun var så flott.
Det gikk veldig greit - men en veldig absurd situasjon - ingen i familien holdt noen tale - bare jeg - ingen i familien hadde laget sang - jeg laget til henne og satte sammen et sanghefte. Vi har møtt flere slektninger som vi liker og vi har invitert alle dem hit slik at de kan se hvor og hvordan barna bor. I det store og det hele var dagen flott og Konfirmanten var flott - alle kommenterte (også våre naboer som vi hadde på kaffe og kake etterpå hjemme) at jenta er rak i ryggen og det er stål i ben og armer.
Nå skal jeg nyte resten av hvitvinsglasset og tenke at det er noen år til neste gang - skal puste ut. I det store og det hele så er jeg godt fornøyd med dagen og det beste av alt - konfirmanten er vinnere - hun grep dagen.
Carpe Diem.
RITA
