Sjaman.com – Forumarkiv

"AndreasWinsnes":

Jeg tror at hvis hjerte "utvikles", så vil egoet forsvinne naturlig av seg selv. Det er bedre å fokusere på kjærlighet fremfor å arbeide med å bli kvitt egoet. La ting skje naturlig uten å presse. Live and let (ego) live.

Ja precis... det var egentligen så jag menade, men ibland får man inte fram vad man vill. 

När jag relaterade till Eckhart Tolle, så kanske jag borde ha sagt något om vad han står för... och det är just det här att släppa/gi slipp... att bara VARA i nuet... och låta i käreken komma till sig. Det är så himla härligt! Så många saker, som man trodde var viktiga, blir oviktiga. Det menar jag, när jag övar på att släppa egot...

Jag övar egentligen på att bara vara.... in the flow


Jag har läst böckerna "The power of now" och  "A new earth"
http://eckharttolle.com/books
men hans Satsangs (som även finns på DVD) är mer att rekommendera, än hans böcker, tycker jag.
DÄR i det ögonblicket som han säger det... DÅ går det in mig.


Mycket av det han säger, sägs också av andra.
Jag väljer ändå att citera Eckhart Tolle:

To meet everyone and everything through stillness instead of mental noise, is the greatest gift you can give the universe.

Make the present moment your friend, not your enemy

Trying to find yourself through things, doesn´t work.

When you don´t cover up the world with words and labels, a sense of the miraculous returnes to your life

When you lose touch with the inner stillness, you lose touch with yourself

The ego lives through comparison. How you are seen by others turns into how you see yourself

Attachments to things drops away by itself when you no longer seek to find yourself in them

Nothing exists outside this present moment


Och den här tycker jag är så himla bra:

I have little use for the past and rarely think about it

 

Veldig enig. Samtidig opererer vi mennesker på to nivåer: det relative og det absolutte. I den relative hverdagsverden gjør vi sammenligner og bruker merkelapper på ting, og det kan være nødvendig innenfor etikken når vi vurderer holdbarheten av krig, tortur eller barnemishandling. Selve merkelappen "ego" er en del av det relative.

På det absolutte nivå opphører alle distinksjoner i det tankeløse. Det betyr ikke at det relative nivået er uviktig. Hva man gjør på sistnevnte nivå bestemmer ens karma, i henhold til hinduismen og buddhismen. Men flere mennesker bør utvide horisonten sin ved å få kontakt med fraværet av dualiteter.

I møte med vold og undertrykkelse svarer ganske mange new agere lettvint at egentlig er universet helt perfekt, alt er greit. Fra det absoluttes perspektiv stemmer det, men buddhister for eksempel vil aldri uttrykke seg på den måten. Grunnsetningen er i stedet at livet er lidelse (utilfredsstillende), og at det ikke er riktig (les: hensiktsmessig) å bruke vold. De tar altså ansvar på det relative nivået, er nøye med distinksjoner, samtidig som mest tid brukes på å realisere opplysning.

Til slutt ser man kanskje at det ikke er en forskjell mellom samsara og nirvana, ego og ikke-ego. Skøyere kan da blande de to sammen og ha det litt gøy med Crazy Wisdom underveis.

Men uansett hvilke spirituell teori eller livssyn som viser seg å være sann, så er det opplagt at universet vårt tillater alt fra folkemord til compassion. Det er en empirisk kjennsgjerning, et vitenskapelig faktum. Stedet synes å være en spesialskole for uregjerlige sjeler. Gudene må være særdeles tolerante og tålmodige, i motsetning til både de som dømmer andre og de som dømmer de dømmende.

"Lilljee":


Jeg prøver å se på mennesker som likeverdige. Det som gjør at jeg ikke klarer å ha like stort hjerte for alle, er at vi er usynkrone. De er på et annet sted enn meg, og det setter dem hverken over eller under meg.

No har eg tygd på den setningen ei stund. Meiner du dette?
Eg er mest interessert i korleis du måler at nokon er synkron (med deg)?
Er td. me på sona synkrone?
Og er eg synkron med meg sjølv?
Eller ligg eg 2 min. etter Liaklev?

http://www.youtube.com/watch?v=ETgFd0-1DWE

hehe mange svar her mange mener tydeligvis det samme bare en annen innpakning men tydeligvis det samme..

vel du kommer ikke unna at hvis du presterer noe bra, nesten overmeneskelig så kommer du i ego tanker om din egen dyktighet osv.

EGO er en følelse som representerer en liten del av det repetoaret av følelser vi kan stille opp med, la oss nå si at JEG har funnet en aids kur jeg er en av de skarpeste hjernene på jorda og har greid det ingen skulle tro at en mann alene kunne regne seg fram til.

nobels fredspris og all den hedrern og æren en mann kan få. det er ikke fritt fram for at en som meg da kommer i tanker om at jeg er suveren jeg har tross alt funnet opp en kur!! naturligvis vil jeg føle meg overlegen.

sakens kjerne er jo den at den følelsen kommer enten du vill eller ikke. hvis den da ikke er utslettet. skal jeg da undertrykke den? og gå med en maske av skinnhellig ydmykhet som grenser til sjarlanteri? eller skal jeg heller erkjenne at denne følelsen er en del av meg og under trykke den og håpe at det går over?

vel og undertrykke følelsen er jo ikke noe alternativ, altså da er denne diskusjonen ett paradoks..

EGO kan være en bekreftelse på din egen eksistens.. noen som bestrider dette?

Hvis man forstår at berømmelse, Nobelspriser, skjønnhet og penger ikke er noe spesielt, så har det meste av egoet forsvunnet allerede. Man kan være talentfull uten å være overlegen. Mange har ikke fått med seg det. 

Men egoet er alle former for attachment, for eksempel bindinger til kroppen, blant annet synet, hørselen eller beina dine. Mister du disse, så vil egoet skrike. Å transcendere egoet er derfor jævlig vanskelig. Mye lettere å bli "stor" sjaman.

Å arbeide for å bli kvitt egoet er like feil som å arbeide for å bli oppvåknet. I det første tilfellet er du drevet av aversjon, i det siste begjær. Oppvåkning krever nøytral oppmerksomhet. Det kan ikke fakes og derfor er det like greit å bare væra seg sjæl med ego og feil inntil man naturlig ser verdien av å leve uten attachements, på samme måte som du gir slipp på mopeden etter at du har fått deg bil.

Hvis man forstår at berømmelse, Nobelspriser, skjønnhet og penger ikke er noe spesielt, så har det meste av egoet forsvunnet allerede. Man kan være talentfull uten å være overlegen. Mange har ikke fått med seg det.

Men egoet er alle former for attachment, for eksempel bindinger til kroppen, blant annet synet, hørselen eller beina dine. Mister du disse, så vil egoet skrike. Å transcendere egoet er derfor jævlig vanskelig. Mye lettere å bli "stor" sjaman.

Å arbeide for å bli kvitt egoet er like feil som å arbeide for å bli oppvåknet. I det første tilfellet er du drevet av aversjon, i det siste begjær. Oppvåkning krever nøytral oppmerksomhet. Det kan ikke fakes og derfor er det like greit å bare væra seg sjæl med ego og feil inntil man naturlig ser verdien av å leve uten attachements, på samme måte som du gir slipp på mopeden etter at du har fått deg bil.

jøss godt arumentert må være det eneste konkrete gode svaret jeg har fått..

   

I desse Jan Thomas-tider,vert ein grundig tarmskylling bortimot  samanlikna med ein oppvåkning....
Ein blir peen både på utsida og innsida....¨
vert klårsynt...uff,nei eg meiner ..får klåre auge...
Kanskje er det noko i det?
Kanskje er det det me treng,jamn fokus på det ytre,men feedback til det indre?
Og når dette ytre og indre står i jamnvekt,opplever me omsider etterlengta transcendens?

Reklamepause:

Tarmskylling!!
-Vidunderbehandlingen for skap-homoer og andre esoterikere

Men spørr min mor Overlegen (noen jobber faktisk som det også); ”-Tarmskylling er helseskadlig. Det ødelegger den naturlige bakteriefloraen i tarmen og svekker imunforsvaret”

Egoet kan være en fin ting. Tørr man å utforske seg selv og ikke bare gå i ett med bermen, kommer man fort inn på den åndelige vei. Og der venter den ekte egodøden, der man ser seg selv som en bestanddel av universet, og ikke bare en del av en bestemt nasjon, religion, rase, kultur, art, osv.. Slik falsk identifisering og sammensmeltning har skapt mange fatale problemer, både opp gjennom historien og i dag. Derfor er det viktig at egoet finner sin egentlige plass.

En annen fallgruve for den svake sjel kan være at den begynner å identifisere seg med ting. En ny verdensreligion har vokst fram på dette grunnlag. Den konsumeristiske trosbekjennelse lyder slik (kommentarene i parentes er mine og hører ikke til den opprinnelige bekjennelsen) :

”Jeg er materie.
Jeg er kroppen min.
Alt som kan kjøpes for penger vil derfor tilfredsstille mine behov
(selv om det  bare vil si å grave seg et enda dypere indre tomrom, så den onde sirkelen kan fortsette).
Meningen med min eksistens er at Jeg må komme meg så langt opp i flokkshirarkiet som mulig, så Jeg kan øke min reproduktive suksess
(det er på dette punktet at egoet  begynner å drømme om sportsbil, luxusvilla, cabin cruiser, elektrisk dildo, merkeklær, et par forurensende flyturer til Thailand i ny og ne, osv..)
Det spiller ingen rolle for meg om min livsstil bidrar til å ødelegge naturen, for den identifiserer Jeg meg ikke med.
Jeg har ingen sjel som er en del av noe større enn min markedsskapte virkelighet. Kanskje er Jeg medlem av statskirken, men det er bare fordi Jeg hadde fått dårlig samvittighet ovenfor kulturen og nasjonen Jeg er en del av hvis Jeg hadde meldt meg ut”.

Jaja, sånn kan det gå.