Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Hei.
Hadde vært artig om flere eventuellt ville si eller fortelle om spøkelser.
Jeg har sett spøkelser.Ev gang våknet jeg opp på ei gammel seter den er minst 100 år.Da så jeg en mann som sto der å kikka på meg.Tenkte hvorfor gjør du det,og hvem er du.Jeg var lenge i tvil om jeg skulle fortelle noen om min opplevelse til noe angående mitt''møte'' med dette spøkelse.Men min nysgjerrighet tok overånd,og jeg ville finne mere ut om dette her.Så etter en tid var vi på nytt samlet på denne gamle stølen.
Jeg tok da mot til meg og fortalte hva jeg hadde opplevd og sett.Forklarte hvordan''spøkelse så ut i detalj.høyde/hår/kroppsfigur/ansikt og klær.
Da var det en som plutselig sa men det er jo-------Og navnet på personen.Han hadde engang eid denne stølen.Da vedkommende sa det ble jeg ganske overraska.
Hadde også spøkelser her jeg bor--Såkalte'' snille ''vil jeg kalle dem.Dem holdt til på et vaskerom her i huset.Men dem likte heller å terge meg,fordi dem stort sett starta med sitt rabalder der inne etter midnatt.rund kl 01-00.Men dem fikk jeg ut ved egen hjelp.Så i dag er det ikke mere aktivitet på vaskerommet. :-X
Ja litt om mine spøkelseserfaringer.
Fra Tara ;D
GjenopprettetMedlem
Jeg og ei annen jente ble en gang låst inne i ei gammel 'bu' (vi overnatta der). Det sto en gammel rusten nøkkel i låsen, men den hadde ingen klart å rikke på de siste tiårene. Gamlingen på gården sa ingen hadde klart å få låst den døra siden krigen.  Når vi våknet om morgenen var døra låst  http://www.cheesebuerger.de/images/midi/konfus/c010.gif[/img] . Helt umulig å få låst opp igjen. De måtte faktisk fysisk løft døra av hengslene... Mannen ble ganske sint for at vi i det hele tatt hadde sovet i hytta/bua, så vi fikk ikke bo der lenger. Aner fremdeles ikke hva som skjedde, men det var riktig så ubehagelig...
GjenopprettetMedlem
Hei Alenta.
Leste din historie med interesse.
Jeg skjønner god at du ble redd og synes at denne opplevelsen var ubehagelig.
Men jeg tror at ditt opphold i den bua,gjorde''spøkelse''Gjenferdet''rasende.
Fordi han så på denne bua som fortsatt sin.
Og ikke likte at noen kom inn der,for å styre med han sine saker.
Derfor er jeg sikker på,at det var han som låste døra med nøkkelen den natta.
Han ville skremme dere slik at dere alderig kom tilbake!Og det klarte han jo virkelig å gjøre.
Greit nok at gubben som eide bua ble sint,og sa at dere ikke fikk komme dit igjen.
Men det var nok en menig i det.Og at dere alderig skulle utfordre''bua'' på nytt.
Fra Tara. ;D
Anonymous
Jeg og min ex brukte av og til å dra til ei hytte. (barndomshjemmet til hans far) .Jeg kan ikke si jeg trivdes så godt, når jeg overnattet der.
Veldig livaktige drømmer, våknet ofte, hørte summende hviskende stemmer.
Ei natt våknet jeg av at det stod en dame ved sengen. Hun stod der og liksom undret seg på hvem jeg var.
Jeg så hårfargen, hvilke type klær hun hadde på seg. Men ansiktet var veldig uklart. Jeg sovnet igjen,hun fikk nå bare stå der hvis hun ville.
Jeg tenkte i ettertid at det kanskje var en drøm. Jeg fortalte om damen til foreldrene til min ex, de var på besøk hos oss.  Faren fikk det plutselig så travelt, og takket for kaffen og forsvant. (han tror overhodet ikke på det åndelige, tull som han brukte å si)
Jeg spurte min ex om hvorfor faren stormet avgårde. ja, sier han. Du har jo nettopp sittet og beskrevet bestemor. Hun døde før jeg kom inn i bildet. Da var det jo ikke rart at hun undret seg på hvem jeg var, der jeg lå i sengen i hennes hus.
GjenopprettetMedlem
Hm, kunne sikkert skrevet mange sider om "spøkelser", jeg jobber endel med å rense hus... Jeg oppfatter dem vel ikke som "spøkelser" lenger, men som avdødes ånder som er fanget mellom verdenene. Veldig spennende å jobbe med.

Men jeg husker jo når jeg var tenåring, jeg og en venninne av meg var veldig opptatt av "spøkelser", og vi pleide alltid å skremme hverandre opp med spøkelseshistorier når vi var ute og gikk i mørke høstkvelder. Og jeg har faktisk en sann historie på lager fra den tiden...

Jeg hadde invitert noen venninner fra skolen hjem til meg, de skulle overnatte. Vi var vel seks-sju stykker. Dette var to-tre måneder etter at farmoren min døde, og jeg pleide å høre henne sitte i gyngestolen sin på stua om morgenen før jeg for til skolen. Dette fortalte jeg til veninnene mine da vi satt der på stua. Det var ingen som trodde meg. Da gikk plutselig døra mellom stua og gangen opp, dørhåndtaket der går ganske trått, men av og til er den ikke ordentlig lukket, og da kan den gli opp hvis en annen dør i huset blir åpnet. Derfor tenkte jeg ikke mer over det, men gikk bare og lukket døra.

Bare ett par minutter senere går den opp igjen. Jeg blir litt forundret, men går bare og lukker den. Denne gangen passer jeg på at den er ordentlig lukket. Ett par av de andre reagerer litt på at den gikk opp, men jeg sier bare at jeg nok ikke hadde fått lukket den ordentlig. Jeg setter meg, men har ikke før fått ræva ned på stolen, før døra går opp med en bestemt bevegelse. Nå er jeg sikker på at det er en av mine yngre brødre som holder ap med oss, så jeg kaster meg på beina og løper ut på gangen. Ingen der....bare stillhet. Jeg kan høre stemmene til mine foreldre og søsken, de sitter og spiller Monopol på kjøkkenet i andre etasje.

Igjen lukker jeg døra, denne gangen låser jeg også. Jeg snur meg mot vennene mine og kan se at ett par av dem har blitt litt bleke om nebbet. Jeg setter meg. Da døra smeller åpen denne gangen er det ikke tvil lenger...noen vil si oss noe. Da snur jeg meg triumferende mot vennnene mine og utbryter "Er det noen som lenger tviler på at jeg hører farmor før jeg drar på skolen om morgenen?" De andre rister lamslåtte på hodet. Ingen er lenger i tvil om det....og døra går ikke opp mer den kvelden.

Spooky hisen fra Inger Lise :icon_twisted:
Anonymous
Ha,ha :lol: Det var vel ingen som var i tvil da :lol:
alabast,  du sier du jobber en del med å rense hus. da kan jeg kanskje spørre deg om noe. Disse "spøkelsene", er de alltid grå/mørk i sine skikkelser? Det har jeg hørt noen har sagt. Det er en  veldig høy mørk skikkelse som dukker opp her, uten at jeg får følelse for at dette er en forvillet sjel. Eller kan det være det? Hjelpere ser jeg gjerne som litt lysere, noen har farger i sin aura. Det kan jo være en hjelper dette som jeg ser, men er usikker.
GjenopprettetMedlem
Tenker det kunne overbevist hvem det måtte være  :w00t:
GjenopprettetMedlem
Hvordan de ser ut er ettersom hvor godt du "ser". Det varierer fra person til person, men kan også komme an på i hvilken setting det er du ser ånden(e). Ellers er det sånn at hvis det er sjeler som sitter fast mellom verdenene, blir de grå/mørke eller fargeløse etter hvert. De blir også gjerne forvridde og mindre menneskelige, på en måte.  Beste måten å finne ut om det er en hjelper du ser eller ikke, er å spørre.  Sånn er det for meg, da. Alle oppfatter slike ting på sin egen måte.

Hilsen Inger Lise.
Anonymous
Hmm vet ikke om jeg vil spørre, er ikke helt komfortabel med det bestandig. Må vel innrømme at jeg på mange måter prøver å lukke øynene for det jeg ser. Jeg kan stort se det på kveldene, og spesielt på soverommet mitt. Jeg klarer ikke å se så godt med det blotte øye, de er eteriske, svevende lyse skikkelser eller mørke. Denne mørke skikkelsen ser jeg veldig godt i sidesynet, det kan minne om en mann, veldig høy og slank, men ser kun skikkelsen da.
GjenopprettetMedlem
Hei Kolibri.

Spør du, men vær åpen for at annet svar enn du hadde regnet med... Hvis det er mer du lurer på så send meg gjerne en e-post.

Hilsen Inger Lise.
GjenopprettetMedlem
Hei Kolibri.
Leste din historie med interesse.
Da jeg selv har opplevd nesten noe av det samme.Pussig.
Første gang jeg var med kjæretse på hyttetur.Da våknet jeg midt på natta,og så en tynn spinkel mann stå og se på meg,i døra inn til soverommet.Hadde alderig sett han før.Men måte han sto å kikket på meg,virket det nesten som om han kom for å sjekke,hvem som lå i senga til kona si.Jeg følte at han godtok dette.
Dagen etter kunne jeg beskrive hvordan han så ut.Skal si at kjæresten min da ble paff.Nok mest fordi jeg alderig hadde møtt hans bestefar før.

Men jeg Er å en slik person,om jeg kommer til en hus da kan jeg av og til føle en slags kulde,exemp,i et rom ,forskjellige plasser.Kan dette ha noe med,Spøkeøser å gjøre?Eller er det rett og slett,negative energier som jeg kjenner?.Fint om noen av dere vil svare meg på dette?Da får jeg det hele mere på plass.
Fra Tara ;D
Anonymous
Hei Tara :)
He,he pussig ja.
Det kan være typisk å kjenne kulde,når du får med en ånd som går igjen. Jeg kjenner også et isgufs, prikking over armer og bein, kvelningsfornemmelse. Men jeg tror også at du kan kjenne atmosfæren i et hus, som har energier fra mennesker som har bodd der, uten at det er noen som går igjen(mulig jeg er ute på bærtur nå). Kanskje særlig hvis det har skjedd traumatiske ting der.
Francis [Bot]
Første gang  jeg husker at jeg så et spøkelse, var når jeg var 6 år... var hos bestemor på besøk og våknet i 5 tiden på morgenen av at soveromsdøra åpnet seg hvor det stod en sort skikkelse å såg på meg...  :o

Senere har jeg ikke sett så mye men hørt mye fra spøkelser og ikke minst følt energier fra dem... Å høre dem romenstere er ikke så ille som å føle at noen er der, uten at en hverker hører eller ser...

Er sant som Kolibri sier, man kan føle atmosfæren i et hus, kjenne energier osv.. Slik følte jeg ofte i huset til farmor... Spesielt når man føler det som noe negativt. Det er lite hyggelig.
GjenopprettetMedlem
Hei :).
Ja må samtykke i at det å komme i et hus hvor man kjenner,et kaldt drag som kommer over kroppen slik at man kjenner grøssninger.
Samt i tilegg''føle'' at det er noe der.Noen plasser jeg har vært har jeg nesten følt en uhygge,og da tenkt her overnatter ikke jeg.
Man kan føle at her er det ingen såkalt gode energier som strømmer ut.

Har jo også hørt tilfeller hvor spøkelsene,eller sjeler fortsatt ''bor''i huset.Samt skape uhygge der.
en jeg kjenner han bodde i et gammelt hus.Han fortalte meg en gang om en opplevelese han hadde der.
Han hadde mange ganger tidligere hørt bråk og uforklarlige lyder,uten helt å skjønne hva dette dreide seg om.
Og en dag da han sto i dusjen,kjente han plutselig at det var som om ei stor hand kom inn i dusjen og tok rundt halsen hans.
Han ble skrekkslagen og livredd.
Men i ettertid har han funnet ut at det engang i tiden så var det en mann som hadde hengt deg i dette huset.
Han jeg kjenner bor ikke der lenger.
Fra Tara
Francis [Bot]
Det har vært endel "uroligheter" i huset til farmor da. Kopper som skramler, folk som kommer inn døra uten at det kommer noen, banking i tak og vegger, stemmer i løse lufta, lys som slår seg av og på, ting som flytter på seg, og noen slektninger av meg har kjent noen hender som har tatt på dem i ansiktet og rundt bena...  :o  Men heldig vis har det vært stille i huset de siste par årene da.

Nå føler jeg meg trygg i huset, men før var det slik at jeg turte knapt gå å legge meg på kveldene oppe på loftet... Hadde alltid den følelsen av at jeg aldri var alene, at det var noen der. Kunne ofte kjenne lukten av etterbarberingsvann i gangen, uten at det var noen som hadde brukt det.
GjenopprettetMedlem
Hei alle sammen.
Jeg jobbet fast som nattevakt i mange år på et sykehjem.Og der var det noe Spooky til tider.Husker spesielt en heis vi hadde der,den begynte rett som det var å starte på egenhånd,og alltid på natta.Og i et speielt rom der var det rett å slett ekkelt å gå inn på,kjente kalde drag og noe guffent som var i rommet.Skjedde og ved det rommet at døra gikk opp av seg selv.Og at det var en skyvedør inn til et baderom den også pleide vi å høre når det ble skyvd opp,da hørte vi trisenen i gulvet.Ja der skjedde det mye rart til tider.

(tror neppe det bare var lille spøkelse Kasper som tusla rundt der nei)

Fra Tara ;D
Francis [Bot]
Jeg har også jobba som nattevakt på sykehjem i 2-3 år... var mye rart som skjedde der på nettene ja... Hørte dører som gikk opp, noen som gikk i gangene, bekken som falt i gulvet osv... Litt små spooky ja...  :w00t: