Jeg ligger i sengen min, bare venter litt til, så skal jeg stå opp.
Jeg tenker ikke på noe spesielt, hører bare på vinden som har stilnet, på roen som er rundt meg. Dagen har heldigvis ikke begynt riktig ennå, det er så godt å bare være i denne tilstanden.
Plutselig forandrer mitt bilde seg.
Det vokser opp ett merkelig dyr, det har horn som sitter feil vei på hodet.
Av en eller annen grunn vet jeg at det er en han, og øynene hans er som dype brønner, der det bare finnes godhet, der det aldri blir tomt for den godhet som finnes i verden.
Jeg spør om jeg kan gjøre noe for han, da renner det tårer nedover hans kinn, og han sier takk,
det holder at du spurte.
Det renner tårer fra mine øyne og, og også noen tårer fra mitt hjerte som har vært litt sårt noen dager..
Så ber han meg følge etter, og jeg gjør det.
Jeg blir veldig veldig liten, på størrelsen med min egen tommel, så kryper jeg gjennom en annens navel. Når jeg kommer igjennom navelen så åpner skogen seg.
Jeg kommer inn i en skog som jeg har vært i tidligere og som jeg har vært redd for å være i.
Sist jeg var der var det jærnstenger enkelte steder i skogen, det var rovdyr jeg var redd.
Og jeg hadde ett lite lys å følge etter.
Barken på trærne var blitt nesten hvitt, og der det før var mørk jordbunn var det nå kommet små gresstuster her og der.
Nå var solen kommet mye mer inn, det var lysere og jeg trengte ikke være redd mer.
Første gangen jeg var der så var jeg livredd rovdyrene, men nå var rovdyrene igjen mine venner, bjørnen fulgte meg, det samme gjorde ulven, gaupen, ørnen og andre store rovdyr, sammen med de små.
Før har jeg bare kommet ett lite stykke inn denne skogen, men tidlig i dag morges kom jeg ut på den andre siden.
Vissheten om hva jeg må gjøre er absolutt til stede, men jeg trenger litt tid på å få alle delene på plass inni meg.
Dyret som har fulgt meg kommer helt bort til meg, jeg stryker han over hornene som sitter feil vei, og jeg tørker tårene hans vekk.
Pelsen hans er nydelig, den skinner i flere brunaktige nyanser.
Han ber meg ta vare på det som allerede er gitt meg, det jeg allerede har.
Hjertet mitt banker som besatt, jeg har jo fått så mye, jeg har så mange opplevelser.
Jeg spør hva han mener, og han svarer at i hjertet er mitt svar.
Så blir det litt vel kraftig for meg så tårene kommer, når eg så åpner øynene er han vekk..
Jeg håper at han kommer tilbake.
ja med ydmykhet kommer en langt
takk for at du deler
klem bast.
