Hi there all,
I believe it is possible to transfer part of one´s soul to another soul. I think many parents do this by educating their children and by sharing experiences.
What do you think of soul transfer?
Peace and love to you.
Foreldrenes fremste oppgave er å se dette, å gi det rom nok til å vokse i. Å overføre karma, uoppgjorte sjelsbiter, arvesynden osv viderefører smerten. De aller fleste i dag blir ikke fremelsket på en slik måte. Foreldre overfører sine biter, og de sørger for at ens egne opprinnelige godbiter fyker ut i sfærene. AVVISNING av den man virkelig er.
Tenk om vi har lurt oss selv til å tro at en ny sjel som kommer inn må og skal ta over det vi selv ikke står i frihet fra. Hva om en tro på karma og arvesynd gir oss en unskyldning over å ikke selv ta ansvar fra å la være med å videreføre? Det er fult mulig. En slik løgn har i så fall ført til MYE vondt. Jeg mener ikke at det må være som dette heller, men at dette kan være et viktig perspektiv å se på, være klar over....noe som kan sette en litt mer fri hele karmahjulet.
Hva som er positivt eller negativt i en sjelsoverføring kan man ikke egentlig vite. Foreldre mener alltid at det de overfører er av det gode. Hvis man har en formening om å overføre kun det som er av det gode, så har man allikevel overført noe som ikke er den andre, i sin rene form. Jeg tror det er bedre å holde rom av åpenhet og tillitt, å tillatte det høyeste å selv få tas i mot av en annen av seg selv....når den ønsker det.
Jeg tror mye av den gurudyrkelse som skjer er en forlengelse av dette. En person som gir sin tillitt til en guru, som står åpen mot denne, som projiserer den ubetingede kjærlighet mot denne, kan bli forledet av noe som ikke egentlig er holdbart i dens liv og hverdag. Hvis guruen responderer på elevens opplevelse av mangler, mindreverd, ufullstendighet osv, så opprettholdes dens sådanhet. Hvis guruen derimot kun er den universelle kjærlighet i sitt vesen og tillater kun det samme å få bli til virkelighet i eleven....da tror jeg ikke det kan bli fare på ferde. Det er ikke tvil om at et barn kun virkelig lærer av det foreldrene gjør, og ikke fra det de sier....så lenge det de sier går på tvers av hva de gjør.
Hvis du ikke tror på karma, som du sier, så vil det å la være med å overføre sjelsbiter (definert som enten postive eller negative) til andre, kunne gjøre at det brytes en evnt karmarekke, denne evige runddans av dualitet og smerte. Jeg ser det slik at sjel og karma henger nøye sammen. Et hakk bakenfor der igjen ligger en slags friere sjelssubstans, en som er mer knyttet opp mot en mer ren ånd. Under Fullmayas flotte seanse her i Norge, på Saivvo, så snakket hennes medhjelper Bhal om de 3 ulike sjelsnivåer. Flere her inne har beskrevet det. Det er dette 3. nivået jeg sikter mot her. Det er på dette nivået vi er friere og nærmere noe evig og holdbart. Noe sterkere, helere og mer kjærlighetsfult. Å drive overføre disse andre bitene oss i mellom i all evighet er for slitsomt. Jeg tror at ved å forsterke dette 3. nivået så vaskes de andre av seg selv gjennom det. De blir bare borte etterhvert rett og slett. De er illusjoner, det som ikke er evig...og derfor noe å ikke gi næring og satse noe mer på.
Vil gjerne fortelle det fineste som skjedde meg fra det Fullmayatreffet: Da jeg skulle dra hjemover på kvelden fulgte hennes medhjelper Bahl meg ut. Vi stod en liten stund og tok farvel. Ønsker hverandre og våre land seg i mellom alt godt. Jeg kan knapt beskrive hvilket vakkert rom som ble holdt mellom oss, det bor i meg fremdeles. Men det handler om kjærlighetslyset i meg som han så og som han forholdt seg til....som det mest naturlige i denne verden. Jeg så også hans. Og det møtet handlet ingenting om at han er noe mer enn meg eller jeg enn han. Det handlet om total gjensidighet......slik den største sannhet er, i mine øyne. Som sagt......slike øyeblikk er evige. Det var ingen overføring, det var en åpning av det som for meg er den optimale sannhet.
Hail the Goer
