Sjaman.com – Forumarkiv

Åndene venter…venter..
Tromma synger, danser, ljomer uten vett
Et sug, en kraft, trekkes gjennom islagt landskap
Åndene lokker og drar
Trekker meg til seg og kommer nærmere
Foran dem er en skikkelse
En sjaman
Frykten rører på seg som en buktende slange i magen
I hjertet…i halsen
Et skrik tar form, men sitter bom fast
Puster dypt, forsøker å befri meg fra den kvelende fornemmelsen
Kraften som trekker meg til seg er stor
Jeg forsøker å bremse, å stoppe
Setter hælene i bakken under meg
Men de bare glir på det islagte underlaget
Alle forsøk på å fokusere på noe annet er håpløst
Oppmerksomheten er som limt fast
Til sjamanen og åndeskikkelsene bak ham
Tromma løper av seg selv
Ingen kontroll
Fryser…fryser…
Hjertet pumper
Sjamanen er nær nå…så nær..
Frykten lammer mer og mer
Jeg forsøker å avslutte
Å tromme tilbake og være ferdig
Men tromma løper videre, utenfor min kontroll
Frosset fast i isødet
Mens den største frykt kommer meg i møte
Vinden blåser isnende
Håret mitt står til alle kanter
Vinden kryper inn under huden min
Han er nær nå
Jeg kan smake ham
Lukte ham
Høre ham
Se ham
Og jeg raser mot ham
Mens jeg raser, kjemper, vrir meg i
En angst og frykt jeg ikke forstår
Endelig klarer jeg å ta makten over egen kropp
hiver tromma vekk
løper…løper
unna faren
unna sjamanen
på badet kaster jeg opp
blod renner
frost og frykt får tennene til å klapre
tårene til å renne
kald, klam og kvalm samler jeg meg
går tilbake til rommet
til tromma
og til to gode hjelpere
kampen fortsetter etter gode råd
jeg plukker opp igjen tromma
lar på ny hammeren slå sine taktfaste slag
suget kommer brått
han er nær, rett ved
hopper opp og inn i meg
det er så merkelig enkelt
når frykten er under kontroll
åndene ler, jubler
de trår til side og jeg står på en slette
en mann stiger fram, han holder en bredbladet øks i den ene hånda
i den andre holder han en hvit, død hund
han ser på meg, det er et uutgrunnelig blikk
der bak tunge øyelokk
før jeg rekker å tenke
svinger han øksa rundt
og hodet mitt ruller bortover gresset
kroppen faller til bakken
et gresstrå kiler halsen rett under det fatale kuttet
mannen griper meg i beina
holder meg opp over ei gryte, blodet pumper opp i den
da kroppen er tom slenges jeg på bakken
han tar fram en stor kniv, parterer liket
skiller kjøtt fra bein
slenger kjøtt i gryte nummer to
og bein i en tredje
alt dette observerer jeg mens jeg tenker
dette er jo en stallos død
og hvordan skal jeg kunne gjenoppstå etter en så total destruering..
sakte oppløses jeg og forsvinner utover i små atomer
bevisstheten forsvinner, men rekker å tenke…observatøren er ikke død…
langsomt kommer bevisstheten tilbake
atomer samles
danner bein
danner kjøtt
danner kropp
igjen står jeg oppreist på gressletten foran grytene med mine levninger
mannen er borte, men åndene danser i glede
jeg føler meg merkelig levende og tom
noe er borte
noe er nytt
sjamanen er der
og restene av det som var meg
?…hvem er jeg nå…?

Hva med et blankt lerret der du kan male ditt hjertes lyst???

Elin

Håper jeg ikke er fargeblind, da...hehe... 

Det gjør vel ikke noe !

Det er intensjonen som er det viktige 

Ja, det er jo sant   

Litt av en jobb du har gjort. Beundringsverdig.
Fint fortalt.

Takk Heididi 

Sterkt 

Hvis jeg har forstått dette rett, så har du fått på plass den mannlige sjamanen?

Heh...er det det jeg har...for helt ærlig skjønte jeg ikke poenget med at han kom og hoppa inn.. 
Nesten det samme skjedde dessuten for ca to år siden...da kom også en sjaman (mannlig) og hoppa inn i meg.
Hvor mye maskulinitet skal jeg ha da.......? 

Og hvor blir det av det kvinnelige i såfall...for jeg føler litt på det at det er endel ubalanse der.

Nei jeg er egentlig veldig forvirret over dette. Og opplever samtidig en slags identitetskrise. Men det går seg vel til 

Takk for inspirerende lesning. Det gjorde inntrykk.
Hmmm...kanskje åndene jobber etter homeopatiske prinsipper 

hva var opprinelsen til denne sjamanen?

"kristin":

Takk for inspirerende lesning. Det gjorde inntrykk.
Hmmm...kanskje åndene jobber etter homeopatiske prinsipper 

Hehe..kanskje det 

"dimi / hemer-ool":

hva var opprinelsen til denne sjamanen?

Han var fra Sibir... 

grav dyppere ,opprinnelsen til kraften tenkte jeg på.

Jeg skjønner....det skal jeg gjøre. Takk 

Sterk å vakker kraft osmose.

Takk skal du ha.

Gratulerar till en stark och kraftfull upplevelse, Inger Lise!     

klara färdiga gå! Det är livgivande, kraftfullt och härligt att få läsa din berättelse...nu har jag upplevt något nytt och det ger näring åt  livslusten så här  i höstmörkret...tack

"Inger Lise":

Heh...er det det jeg har...for helt ærlig skjønte jeg ikke poenget med at han kom og hoppa inn.. 
Nesten det samme skjedde dessuten for ca to år siden...da kom også en sjaman (mannlig) og hoppa inn i meg.
Hvor mye maskulinitet skal jeg ha da.......? 

Til du er fylt opp 

Nei, det er ikke godt å si, har også opplevd at 2 - 3 menn har hoppet inn i meg. Trodde det holdt lenge med den første, men tydeligvis gjorde det ikke det. Lurer på om det kan ha noe med å gjøre, at de har forskjellige egenskaper som du trenger?
Tenker bare høyt her.

Takk Teleterkji, Småborre og Katrinxy 

Tullsjura:
Ja, kanskje det er litt av forklaringen.

Man lærer å bli mann av å finne det feminine i seg

- det er min erfaring

Kanskje man lærer å bli kvinne av å erfare det maskuline i seg?

Og hva om du var din egen Stallo?

... å være den som gjør og den som gjøres noe med
              den som spiser og den som blir spist
             
              hvem du er nå? du er der det skjer ...

Takk til dere også Hjortedanser og Sandel 

Interessant det du sier der, DanseBamse... slik det opplevdes på reisa var jeg en annens stallo, og han "tok seg av meg".. Men det kan også være som du sier, at jeg var min egen stallo. Takk for den 



Klemmer til alle fra "den som er" 

En av lærerne mine sa en gang at
alt i den indre verden er i den ytre verden og
alt i den ytre verden er i den indre verden.

Så indre ytre egen andre blir da to mynter av samme smak?